Brekke, Toril
Tanta til Linda er en dronning
Aschehoug, 2002
(ag:u)

Linda og tanten hennes, som viser seg å være moren, flytter inn i Dueslottet. Tre kamerater i nabolaget vil gjerne bli kjent med Linda. Hun trekker seg tilbake mens ”tanten”som de tre barna synes er spennende og spesiell er svært så imøtekommende. Kristian, den ene av de tre vennene, skjønner at Linda har det vanskelig. Moren har et alkoholproblem som for Linda har blitt et altfor stort press og ansvar. Kristians mor og andre voksne griper inn. Linda kan endelig få hjelp, og moren kommer under behandling.

Dæhli, Liz Bente L
Ikke en gang til
Cappelen, 1999
(ag:mu)

Moren til Renate, 16 år, er alkohol og pillemisbruker.Hun veksler mellom å være en manipulerende psykopat og en ynkelig stakkar. Den eneste stabile hjemme er stefaren Torbjørn, som også blir utnyttet. Gjennom samtaler med vennen Thomas går det opp for Renate at det går an å snakke om problemene. Sammen med Torbjørn bestemmer hun seg for å løsrive seg fra moren og ta styringen over sitt eget liv.

GARVANG, ARNE
Muffe 2; og bakom synger hverdagen
Aschehoug, 2005
(ag:u) (forts. av Muffe tar saken)

Lærer Ahlheim, kalt Røret, oppfører seg underlig, og Muffe og Nille gjør sine undersøkelser. Det viser seg at Røret lenge har klart å skjule drikkingen sin for andre enn familien, men nå går det ikke lenger. Muffe forteller fattern hva som skjer, og med samhandling mellom farens venner og Muffes, klarer de langt på vei å hjelpe Røret

Hussein, en av Muffes klassekamerater trues av en eldre gutt og gjengen hans. Også i denne saken er det farens venner som må trå til.

Vanskelige temaer, men her er mye varme og humor i fremstillingen.

MELING, KNUT
Søster Hat
Gyldendal, 1987
(ag:u, mu) (Ung pocket)

Bokas jeg er student i Bergen og ser tilbake på sin barndom i storfamilien på Bestum der alle gjør sitt beste for å skjule at moren i familien er alkoholiker. Far har forlatt familien og funnet seg ny mye yngre kone med egne barn. De barna han forlater settes til side av de voksne i morens familie og må greie opp med sine egne problemer.

Jeg bryter til slutt med familie og gamle venner. Når hun konfronteres med bruddet, svarer hun:”Jeg sier at jeg ikke kan ha noe med noen av dem å gjøre fordi de ikke vil akseptere meg som den jeg er. Den jeg er”.

Nyquist, Arild
Knapphuset
Aschehoug, 1995.
(ag:u, mu)

Jørgen, 14 år har det ikke greit hjemme. Faren drikker, og det setter sitt preg på hele familien.

Lillesøster Molly flykter inn i drømmer og fantasier når livet blir for tøft. Mor er blitt bitter og frustrert. Hun, bestemor og Jørgen har en drøm om at eldste bror, David, som er til sjøs skal komme hjem og ordne opp for dem allesammen. David kommer hjem, og Jørgens drøm går i stykker.

Boka gir et sterkt bilde av hvilke problemer alkoholisme forårsaker spesielt for barna i en familie.

Sverdrup, Kari
Hjemme er et annet sted
Tiden, 1993
(ag:u, mu) (forts. i Nattsvømmeren)

Robin, 14 år, har tatt på seg et altfor stort ansvar etter at faren døde. Moren er begynt å drikke, og det må ingen utenforstående vite. Robin og broren Dan prøver alt de kan å ta seg av lillebror Mike og skjerme mor, slik at alt skal se bra ut. Ingen må få greie på hvorfor Robin har satt til side gitaren som knytter ham så sterkt til faren, musikeren. Det er heller ikke lett å holde situasjonen skjult for venner, spesielt for Cessi.

Bohmann, Gunn
Fia-barnet
Gyldendal, 1994
(ag:b) Ill. av Kristin Berg Johnsen

Barnevernet har bestemt at Fia må i fosterhjem. Hun kommer til Siggen og Vesla, to kloke, snille mennesker. Likevel blir det vanskelig for Fia som føler ansvar for mamma som etter pappas død er blitt rusmisbruker. Fia liker Siggen, men det er verre med Vesla, for begynner hun å like henne kan hun bli en konkurrent til mamma.

Boka gir i et enkelt språk et nyansert og troverdig bilde av en liten jentes konfliktfylte hverdag.

Henriksen, Sissel
Da Josefine kom i fosterhjem
Libretto, 2001
(ag:a, b) Ill. av Jorunn Kopperud

Bildebok om Josefine som ikke kan bo hjemme hos mamma. Først kommer hun på barnehjem hvor hun etter hvert finner seg til rette og treffer forståelsesfulle voksne. Hun synes det er nifst å skulle i fosterhjem, men Olav og Else og sønnene deres tar godt vare på Josefine. Hun skjønner etter hvert at det er grunner til at hun ikke kan bo sammen med mamma, spesielt ikke når pappa kommer på besøk, for da blir det alltid bråk.

Nå har hun det trygt og godt i fosterfamilien sin, og hun kan være sammen med mamma og pappa når det passer.

Paterson, Katherine
Gilly Hopkins
Cappelen, 1989
(ag:u) (favoritt-bok)

Gilly har vært i mange fosterhjem, og hun er vanskelig. Grusomme Gilly lever hun opp til, og bedre skal det ikke bli i det tredje fosterhjemmet på ett år har hun bestemt. Gilly venter på at hennes virkelige mor skal komme og hente henne, og i mellomtiden skal ikke hun kaste bort følelsene sine på noen.

Hos fru Trotter og det andre fosterbarnet hennes, William Ernest, møtes hun av tillit og kjærlighet som selv den steile, tøffe Gilly etter hvert må gi etter for.

Mohlin, Mie/ Medhus Magne
Martes bok
Omnipax, 2005
Ill. av Hilde Hodnefjeld

Marte skal på sommerferie med kusine Frida, 19 år, og klassevenninne Guro. Marte har autisme, så hun synes mye er skummelt, spesielt nye og uvante ting. I ferien møter hun Ola, og han forteller at han har noe som heter Aspergers syndrom.

MOHLIN, MIE/ MEDHUS, MAGNE
Slik kan det være å ha høytfungerende autisme
og Aspergers syndrom. En bok for barn
Omnipax, 2005
Med tegn. av Hilde Hodnefjeld og Sissel Grytå
(616.898 2)

Autisme og Aspergers syndrom er funksjons-hemninger. Boka gir en beskrivelse av hvordan barn med disse hemningene kan ha det. Kanskje er det ting leseren har opplevd selv eller kjenner igjen hos andre det fortelles om.

Nilsson, Per
Ikke som alle andre
Aschehoug, 2004
(ag:b) Ill. Av Pija Lindebaum (forts. av Piken jeg elsker heter Milena, og forts.
i Milena for alltid)

David tenker mye på det å være annerledes. Kanskje det er slik at alle er annerledes, bare at noen er mer annerledes enn andre?

Kameratene lurer på hva det egentlig er med Oskar. En gang tegner han en masse firkanter på et ark og fyller hver firkant med tall. De andre skjønner ingenting, men Oskar forklarer at han prøver å finne ut av et telefonnummer system.

En gang Oskar ikke er på skolen forsøker læreren å snakke med elevene om at Oskar er annerledes.

Han har noe som heter Aspergers syndrom.

Bjørkli, Anne Osvaldsdatter
Når begeret er fullt
Eide 2004
(ag:u)

13-åringen Lasse har et stort problem. Han er sengevæter; en hemmelighet bare han og mor deler. Hele døgnet er Lasse på vakt. Aller verst er det å overnatte borte. Noen ganger gir Lasses frustrasjoner seg utslag i ruteknusing og vold mot seg selv.

Helt uventet møter han en voksen som har hatt samme problem, så kanskje fremtiden kan bli lettere også for Lasse?

Moen, Torhild
Med sprett i beina
Avenir, 2001
(ag:b) Ill.av Øyvind Sang Hansen

Sebastian har ”maur i kroppen” og ”sprett i beina.” Skolekameratene er litt usikre på ham. Han prøver å være en grei og god venn, men det er ikke så lett når kroppen er ”propell.”

Heldigvis har Sebastian pappa og vennen Hanna som han kan snakke med om det som er vanskelig.

Rønhovde, Lisbeth Iglum
Sirius- i farta
Barnas forlag, 2001
(ag:b) Ill. : Marianne Mysen

Sirius blir oftere utålmodig og bråkete enn andre barn. Han gjør ikke det han skal i timene, og han gjør ofte ting andre synes er dumme og farlige. Storesøster sier at Sirius er piggete, men hun er også en av dem som forstår ham best.

En gjennomillustrert fortelling som gir et godt bilde av et AD/HD- barns forhold til søsken og andre mennesker i nærmiljøet.

Bakerst er en faktadel beregnet på foreldre, søsken og lærere.

Cappelen, 1999 (ag:u)

Gyda, 11 år, forteller om hverdagen sin sammen med mor, far, to eldre søsken og lillesøster, Linda, 8 år, sterkt hjerneskadet og uten språk, men ellers full av energi. Linda styrer hele familien, for hun må passes 24 timer i døgnet, og alle må ta sin tørn. Linda virker både samlende og splittende på familien, for ikke alle er uten protester. Gyda er glad i Linda, og hun tar sitt ansvar alvorlig, men hun opplever sterkt at søsteren hindrer henne i å utfolde seg sammen med venner.

Soltvedt, Thor
Tretti linjer hver dag
Eide, 2000
(ag:u) HyPers bok

Per Viggo Fangen, 10 år, er hyperaktiv. Han har en tvillingsøster, Gro, som ikke sier noe. På skolen blir Per Viggo kalt HyPer, og det synes han ikke særlig om. Det skjer alltid noe rundt HyPer enten han er hjemme eller på skolen.

Foreldre, lærere og spesialpedagog blir sett gjennom Per Viggos øyne, og de er ikke alltid nådige.

Soltvedt, Thor
HyPer i Egypt
Eide, 2004
(ag: u) (forts. av Tretti linjer hver dag)

Per Viggo og rektor Grå drar til Egypt sammen. De må begge av ulike årsaker ta tabletter, men de konsumeres forskjellig. Den gamle og den unge opplever reisen til Egypt på sine spesielle vis, og de har en egen måte å kommunisere på. Den hyperaktive Per Viggo klatrer opp kjempe pyramiden i stor fart til alles skrekk. Den gamle skolemannen når sine drømmers mål og ender sine dager alene med Per Viggo i ørkenen.

To lettleste bøker om et vanskelig tema.

Dahle, Gro
Sinna mann
Cappelen, 2003
(ag:b) (bildebok) Ill. av Svein Nyhus

Det er noe i huset. Boj er på vakt. Er pappa stille og glad, kan han slappe av, men pappa er ofte mørk og truende, og da må Boj gjemme seg. Han spør seg om det er hans skyld at pappa er sint og vil slå, slik at mamma må gå i mellom.
Tekst og illustrasjoner virker sterkt sammen her.

Klass, David
Du kjenner meg ikke
Damm, 2003
(ag:u)

John, 14 år, bor i en småby i USA. Tilsynelatende er tilværelsen hans ganske vanlig, men han strir med større problemer enn de fleste. Morens nye kjæreste er ondskapsfull og fordrukken. Han terroriserer John når moren ikke er der, og han vet akkurat hvordan han skal ramme uten å etterlate synlige spor. Han kommer med trusler som hindrer John i å fortelle moren om den stadige mishandlingen.

Stalfelt, Pernilla
Mobbeboka
Landbruksforlaget, 2004
(ag:a, b) Ill. av forf. (158.2)

Med utgangspunkt i FN’s barnekonvensjon viser forfatteren i tekst og tegninger forskjeller og ulikheter hos mennesker. De kan f. eks. være født i forskjellige land, snakke ulike språk og ha forskjellig tro. Selv om noen har samme hudfarge og bor samme sted, kan de bli satt utenfor.

Siden der er forskjeller er det lett å begynne å erte noen. Det er trist å ikke få være med. Du kan bli sint eller lei deg hvis noen ødelegger for deg. Det er lettest å slå eller være ekkel mot noen som er mindre eller svakere enn deg selv

Bode, Ann De/Broere, Rien
Det er alltid meg de ska ta
Egmont, 1999
(ag:a, b) Ill. av Ann de Bode (Hånd I hånd)

Robin har flyttet og begynner på ny skole. Fra første dag blir han plaget under anførsel av Truls. Da Truls blir syk, er det lettere å være Robin. Han får kontakt med de andre i klassen, og skal invitere til innflyttingsselskap. Mor sier at Truls også må inviteres, og da Robin kommer hjem til ham med invitasjonsbrevet, viser det seg at han har mange av de samme problemene som Robin.

Ved hjelp av forståelsesfulle voksne ordner det seg for Robin.

Dæhlie, Liz Bente L
De kan bare prøve
Cappelen, 1995
(ag:mu)

14 åringen Tina flytter fra mobberne i den gamle klassen til en ny. I begynnelsen går det bra , for Ingunn tar Tina med. Men så flytter Ingunn, og situasjonen for Tina blir vanskelig igjen.

Her taes opp mange problemer for en ensom ungdom: selvbilde, tilhørighet, avvisning og mobbing. Bare en voksen, naboen Sonja, forstår og hjelper Tina.

Holm, Annika
Stå på Matilda Markstrøm!
Bokklubben, 1994
(ag:u) (bokm. og nyn.utg.)

Gutane i klassen til Matilda plagar jentene. Men det er stygt å sladre, så dei seier ingenting til læraren. Gutane turar fram heilt til ein vikar skjønar at jentene ikkje har det bra. Ho hjelper dei å finne sin strategi til å ta igjen mot gutane med heilt andre midlar.

Svingen, Arne
De tøffeste gutta
Gyldendal, 2003
(ag:u) ( 10:12)

Modulf tar på seg rollen som mobbeoffer, blir dyppet i do, badet i søledammer o.m.m., for at andre skal få slippe. Men en dag kommer Lisa, og hun blander seg inn og lager ugreie i Modulfs system. Han kan ikke bare finne seg i Frank og Jørgens plaging.

Det viser seg at mobberne har sine problemer, så det hele tar snart en annen og uventet vending.

Viermyr, Marianne
Bølla Britt og lille meg
Damm, 2003
(ag:bu, u) Ill. av Gry Moursund (Løve pluss)

Bølla Britt skremmer dem som er mindre. Hun kan dukke opp når som helst og hvor som helst og true dem til å gjøre gale ting.

En dag hun sender ” lille meg” på oppdrag, blir hun selv tatt på fersk gjerning og må ta sin straff. Etter endt ”soning” blir Bølla Britt med ”lille meg” hjem.

Enkel og god problemløsning.

Freeman, Lory
Det er min kropp

I enkel tekst og illustrasjoner vises her hvordan man på en varsom måte kan hjelpe barn å avvise fysiske overgrep uten at det fører til skyldfølelse som kanskje kan skade barnet.

Irwin, Hadley
Abby min elskede
Aschehoug, 1987
(ag:mu)
Chip og Abby er gode venner, men av og til trekker Abby seg helt inn i sin egen Verden. En dag forteller hun Chip hva hun bærer på: Faren forgriper seg på henne. Chip og moren hans gir Abby støtte til å ta opp problemene. Hun må igjennom en lang og smertefull prosess før hun kan få tro på livet og fremtiden.

Nitteberg, Bjørn
Hjerteblomsten

Susanne og broren Ivar har vært utsatt for seksuelle overgrep av en onkel og en kamerat av ham. Etter rettssaken hvor de to mennene ble frikjent, drar de to barna for første gang på ferie uten foreldrene til mormor og bestefar.De prøver å hjelpe barna så godt de kan uten å snakke om det som har skjedd. De to barna reagerer sterkt følelsesmessig, og det aller verste er at de ikke ble trodd.

Osland, Erna
Kryssord

Kvar dag når skulen er vonar Rikka at Rigmor blir med henne heim. Far arbeider med å leggje asfalt om natta, så han er heime når Rikka kjem frå skulen.
Er ho og far åleine skjer ”det fæle” som ingen må vite om, og som tiåringen trur er hennar skuld.

Provoost, Anne
Strandet
Aschehoug, 1996 (ag:mu)

Anna og Tara er kusiner og venninner, men Tara har et svingende humør som gjør at Anna ikke helt vet hvor hun har henne. Tara sender ut signaler som først blir oppfattet av en forsker som kommer til CapeCod, stedet de to jentene bor, i forbindelse med berging av strandete grindhvaler. Taras problem er overgrep fra faren som hun er nært knyttet til.

Ihle, Marit
Kongen som var redd for lyset
Eide, 2004
(ag: b, bu) Ill. av Marek Woloszyn (Bildebok)

Kong Abadak er redd for alt mulig, spesielt for lyset, og han gjør alt for å stenge det ute fra riket sitt. Da en glødende purpur sky kommer drivende inn over landet, og glansen smitter over på folk slik at hjertene deres lyser, blir kongen helt fortvilet. Selv om det blomstrer i riket hans, gjør kong Abadak alt han kan for å fjerne skyen. Kongen skal gjennom mange prøvelser før angsten slipper taket , og eventyret slutter med at han også finner kjærligheten.

Boie, Kirsten
Ingen å snakke med
Cappelen, 1991
(ag:u)

Etter at de er flyttet til mors drømmehus på landet, må hun oppgi studiene sine. Reiseveien blir for lang. Mor blir tausere og tausere, og det er ingen orden hjemme lenger. Ingen sier noe til Charlotte, og far vil ikke at noen skal vite hvor umulig det er hjemme. Moren blir innlagt på sykehus, og tausheten rundt Charlotte blir knugende. Bare moren til Lulu snakker om Charlottes mamma og hvor vondt hun har hatt det.
Det går lang tid før Charlotte og far snakker sammen, men da blir det lettere for henne å besøke mor på sykehuset.

Eriksen, Endre Lund
Pitbull-Terje går amok
Aschehoug, 2002
(ag:u)

Jim tar aldri venner med seg hjem. Grunnen er at ingen må vite at mor plages av angst.

En ny gutt, Terje, stor og farlig begynner i klassen, og han har sett seg ut Jim til beste kamerat. Terje sier han har en pitbull hjemme, og det gjør ikke saken bedre. De andre i klassen viker unna. Etter hvert blir Jim og Terje venner, og det viser seg at de begge har vansker å stri med på hjemmebane..

Mæland, Bente Bratlund
Tid er det nok av
Samlaget, 2002
(ag:u)

Mor til Margaret er kunstnar, og ho kan vere så glad og full av idear og arbeidslyst at alle gjerne vil vere i lag med henne. Særleg venninnene til Margaret vil kome på besøk. Men far og Margaret kjenner ei anna side av mor. Ho kan vere så trist og lei at det nesten er skummelt.

Da må dei liste seg rundt i huset, og ingen utanfrå får sleppe inn.

Løes, Synne Sun
Å spise blomster til frokost
Cappelen, 2002
(ag:u, mu)

Mia blir tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling på et sykehus med diagnosen manisk depressiv.

I raske glimt og tankestrømmer, forteller Mia om seg selv, anfallene sine, og menneskene som omgir henne. Alt svirrer rundt for Mia. Når hun er på sykehuset blir det som er utenfor uvesentlig, og når hun er ute blir alt så forvirrende og problematisk at hun er helt ute av stand til å finne ut av det.

Det er jeg-personen Mia som forteller historien sin.

Scheen, Kjersti
Stup
Gyldendal, 2004
(ag:u, mu)

Vi er tilbake på 60-tallet hvor Fie, 17 år, yngst av tre søsken har begynt på Kunsthåndverk-skolen i Oslo. Fie sliter med en angst som kommer snikende på svært ubeleilige tidspunkt.

Det er vanskelig å ta skrittet helt ut og flytte hjemmefra, og det er komplisert å gå inn i et kjærsteforhold. I glimt lar forfatteren Fie se tilbake og prøve å finne hva som fikk angsten til å oppstå.

Sunne, Linn T
Luna
Samlaget, 2003
(ag:u) (Sirius)

Emma går i 6.klasse, og den etterlengta veslesystera er komen til verda. Mor er så sliten av å ta seg av den vesle at ho går inn i ein depresjon, og det vert utriveleg heime. Far er mykje på jobb, så Emma som gjerne vil vere ute i lag med vennene sine, må ta meir og meir over for mor. Slik kan det ikkje gå i lengda, så far følgjer mor og veslesøster til ein behandlingsheim, og det er håp om at det vil ordne seg.

Thorsen, Gerd Ragna Bloch
Elena
PsykOpp forl., 1995
(ag:u)

Mor til Elena, 11 år, er inne i en depresjon. Elena føler seg mer og mer alene i strevet med å mestre hverdagen sin. Det er mye de voksne ikke sier til henne, så hun blir utrygg og usikker.

Familien får profesjonell hjelp, og de åpner seg for hverandre etter hvert.

Trohaug, Ragnfrid
Frå null til no
Samlaget, 2001
(ag:u)

Livet har floka seg til for Jo, 16 år. Ho skulle vore elev på vidaregåande, men sit på ein institusjon og ventar på mor si som ho skal ha eit oppgjer med.

Jo er god på fotball-banen, og ho er skuleflink. Ho har alltid levd opp til mora sine forventningar.

Da mormor døydde, rasa alt saman. Det er Jo sjølv som fører ordet i forteljinga om tre generasjonar kvinner, om kva forteiing har å seie for dei som lever tett saman.

Jotun, Greta Aune
Trusesangeren
Damm, 2001
(ag:b, bu) Ill. av Anna Fiske

Eirins mor er død, og Eirin og pappa er flyttet til pappas kjæreste Stine og sønnen Dag.

Eirin er full av opprør mot far. Hun nekter å snakke og spise. Det hjelper ikke hva pappa sier.

Eirin føler at han har sviktet. Pappa gjennomfører trusselen(løftet sitt), og Eirin skjønner at hos pappa kommer hun kommer først.

Arvola, Ingeborg
Blod, snørr og tårer
Cappelen, 2000

Simon er helt i mot at mors kjæreste flytter inn. Det skal bare være mor, bestekameraten, Jan, og Simon, men Jan blir borte. På skolen må Simon kjempe alene mot mobberne, og hjemme mot stefar. Etter hvert må han gi opp motstanden, for stefar har omsorg og evne til å se hva Simon skjuler bak rampestreker og utidig oppførsel. Stefar skjønner at det ligger grunnleggende atferdsvansker bak. Han klarer å møte Simon når han har det tøft, og det vokser frem et varmt vennskap mellom dem som hjelper Simon til å finne ut av ting.

Lidbeck, Petter
Annas hemmelige dagbok
Damm, 2004
(ag:b,bu)

Det er ikke lett å forholde seg til ny mor og liten brysom søster. Storebror er opptatt med sitt, og Anna føler at far ofrer seg for stemor Annika og lillesøster Jessica. Anna kan svarene på skolen, men det låser seg når hun blir hørt. I Annas hemmelige dagbok dikter hun hvordan hun virkelig vil det skal være.

Anna får forståelse hjemme og profesjonell hjelp, så det ser ut til at det vil bli lettere for henne å finne seg til rette.

Mæland, Bente Bratlund
Ikkje eitt ord
Samlaget, 2001
(ag: u, mu) (Sirius)

Nina overhøyrer ein telefonsamtale far har med ei kvinne som ikkje er mor, og frå no av skal ikkje Nina seie eitt ord til far sin meir. Det er ikkje lett når dei bur i same hus. Heilt umogleg blir det da bror hennar må på sjukehus, og det er Nina som må gje far beskjed.

Mæland, Bente Bratlund
Kanskje måndag kveld
Samlaget, 2004
(ag:u, mu) (framhald av Ikkje eitt ord)

Foreldra til Nina er skilde, og far ønskjer at Nina og broren skal bli kjende med den nye kjærasten hans. Det vil ikkje Nina, så ho blir ikkje med når Tommy dreg til far.

Nina finn ut at det kan ikkje halde på slik, så ho seier endeleg ja til å vitja far.Dessutan har mor som var så ulukkeleg også fått seg ny kjærast.

Sandeberg, Kristin
Verdens ondeste stemor
Damm, 2004
(ag:u)

Jeg har spilt første fiolin både hos mor og far. Han har kunnet komme og gå i begges hjem etter skilsmissen, men så får far ny samboer, Lill, som sannsynligvis er den ondeste stemor i verden. Hun er i ferd med å ødelegge far fullstendig, og jeg tar opp kampen.

Lill er mors rake motsetning. Far viser en helt annen side av seg, og ser ut til å stortrives med Lill og alt hennes rot. Lill og jeg kommer etter mange konfrontasjoner frem til en slags aksept. Humoristisk med alvorlige undertoner.

Bjørlo, Geirdis
Kort til ein engel
Samlaget, 2004
(ag:b)

Far til Oskar er død, så når dei skal lage farsdagskort på skulen må Oskar sende sitt til ein engel.
Heime er det mor og Oskar, for storebror studerer i ein annan by. Sidan Oskar var så liten da far døydde er det godt at mor klokt og varsomt snakkar med guten om korleis han var, og gjer kvardagen for den vesle familien så vanleg som mogleg.

Henmo, Sverre
Når dinosaurer gråter
Omnipax, 2003
(ag:b) Ill.av Bjørn Ousland

Martin og bestefar er bestevenner, men like før Martins fødselsdag dør bestefar. Når han spør de voksne hvor bestefar er blitt av, har de vanskelig for å svare. Kanskje han er sammen med alt annet som er blitt borte. Dinosaurer for eksempel, tenker Martin, og de enkleste svarene finner han selv. Likevel er det godt å ha pappa og de andre besteforeldrene å snakke med. En god trøst er det at Martin får bestemme navn på den nye lillebroren sin. Ingen tvil: Han skal hete Colbjørn etter bestefar.

Mankell, Henning
Katten som elsket regn
Damm, 2000
(ag: b) Ill. av Ann Avranden (Høytlesning)

Til 6-årsdagen får Lukas katten Natt, og de to blir uatskillelige. En regnværsnatt forsvinner katten. Lukas leter og leter , men Natt er og blir borte. Pappa sier at Natt kanskje har slått seg til i Regnværslandet, og etter at Lukas i en drøm ser at Natt har det godt, gir han opp letingen. Men han glemmer aldri katten sin.

Park, Barbara
Mick Harte har vært her
Omnipax, 2001
(ag:u)

Phoebe forteller om broren Mick, 12 år, som døde så plutselig i en sykkelulykke fordi han ikke brukte hjelm. Phoebe beskriver sin sorgprosess og hvordan hun opplever omgivelsene i en sårbar tid.

Verst er det at mor, far og datter sørger hver for seg, og skolemiljøet har vansker med å møte Phoebe i sorgen, men venninnen Zoe er en god støtte fordi hun kan lytte.

Velskrevet og lettlest.

Øyen, Wenche
Johannas bilder
Aschehoug, 2004
(ag:b) Ill.av forf. (Bildebok)

”Husk at du alltid er pappas jente,” tenker Johanna ofte på at pappa sa. Hun må flytte til byen til tante og onkel for pappa er død, og mamma må ta en utdanning så hun kan få seg et arbeid.

I vare fine stemninger både i tekst og illustrasjoner formidles Johannas savn og lengsel.

Barth, Frøydis Alvær
Gjennom marg og bein
Cappelen, 2004
(ag:u)

Det er Hanne som opplever broren Louis sykdom. Hun har hele livet levet i skyggen av denne lyse, underlige broren, som nå har fått diagnosen leukemi, og det er bare Hanne som har beinmarg som kan transplanteres til Louis.

Foreldrene som er skilt står sammen rundt Louis nå, og de vil ha Hanne med.

Hun kjemper med skyldfølelse og skam. I dagboka si har hun skrevet at hun skulle ønske Louis var død, når det eneste hun lengter etter er at Louis skal se henne og snakke til henne.

Bjørlykke, Oskar Stein
Kom til dammen
Samlaget, 2003
(ag:b)

Olvar og eg er to gode vener som levde for mange år sidan. Den gongen det var krig i landet. Mykje var annleis, men ikkje venskapen mellom to gutar.Olvar og eg var saman alltid inntil Olvar vart sjuk og måtte reisa fram og tilbake til sjukehuset støtt.

Ei var og fin lita forteljing om venskap og sjukdom sett med barneauge.

Lindboe, Karin Kinge
Stella
Aschehoug, 2004
(ag:u, mu)

Benny og Stella er bestevenninner som deler alt. Bennys mor forlot henne og bestefar Torvald da Benny var liten. Stellas foreldre er skilt, og hun bor med mor.

Da Stella blir alvorlig syk, forandrer livet seg totalt for de to jentene. Benny støtter venninnen så godt hun kan. Selv når Stella forelsker seg, og Benny må dele henne med Janne, er Benny der.

Thydell, Johanna
I taket lyser stjernene
Damm, 2004
(ag:u, mu)

Jennas mor har kreft, og hun blir stadig verre. Jenna lever med bekymring både hjemme og på skolen. Hun og Susanna er bestevenninner, og de har ikke så mye å gjøre med de andre i klassen, selv om de ønsker det, spesielt Jenna. Etter hvert begynner Jenna å være sammen med klassens mest populære jente, og Susanna føler seg sviktet.

Jenna prøver å leve et liv uten at alt preges av at mor som alltid har vært så sterk og nærværende nå gradvis forsvinner ut av livet hennes, men det er ikke lett.