Hans Christian hadde gode og omsorgsfulle foreldre, og en snill farmor, som snart oppdaget at gutten var ganske spesiell. De bekymret seg over at han ikke lekte med jevnaldrende kamerater. Når han var ute, gikk han helst for seg selv, men stort sett satt han hjemme i stuen og lekte med dukketeateret sitt og sydde nye klær til dukkene. Når han ikke gjorde det lå han i sengen og drømte og fantaserte.

”Hva skal du bli når du blir stor Hans Christian”, spurte moren en gang og fikk til svar:”Jeg vil bli berømt!” Selv om begge foreldrene arbeidet var det langt fra overflod i huset i Munkemøllestræde. Både moren og faren var mange ganger beskjedne i matfatet, for at sønnen skulle slippe å sulte.

På fattigskolen som Hans Christian gikk på var fagene religion, skriving og regning, og det interesserte ham ikke særlig. Derimot elsket han å lese, spesielt skuespill, Ludvig Holberg var yndlingsforfatteren. Han hadde en fantastisk opplevelse som ganske liten; han fikk pynte seg i sin fineste stas og gå i teateret med mor og far.

Etter hvert begynte han å skrive skuespill selv som han oppførte med dukkene sine, og han ble kjent med en dame i nabolaget som hadde bokhyller fulle. Hit fikk Hans Christian komme og låne bøker, og han leste høyt for Madam Bunkeflod og svigerinnen hennes både titt og ofte. Han oppførte skuespill for dem, og fikk ros og oppmuntring.

Farens høyeste ønske for sønnen var at han skulle gå på latinskolen og komme lenger i livet enn ham. På fattigskolen ble han ertet og plaget av klassekameratene. ”Han er like skrullete som bestefaren dere vet, han med blomstene i håret."

Det var en sorg både for farmoren og resten av familien at det ikke hadde gått så bra med farfaren til Hans Christian. Farens foreldre hadde vært velstående bønder, men plutselig gikk alt galt. Det var grunnen til at faren ikke hadde fått gå på latinskolen.

Da Hans Christian var 11 år døde faren, og det ble enda vanskeligere for moren å få endene til å møtes. Etter tre år giftet hun seg igjen med Nils Jørgensen Gundersen som overtok mannens skomakerverksted. Han var ikke særlig arbeidsom, og han brydde seg lite om den underlige stesønnen.

Da Hans Christian skulle konfirmeres var han den siste som fikk lese for stiftsprosten, og det var både han og moren svært fornøyde med. De andre fattigungene leste for kapellanen.

Av farens gamle frakk ble det sydd konfirmasjonsdress til ham. Det var stor stas, men aller best var støvlene, for det var første gang i sitt liv han fikk støvler.

Moren bekymret seg mer og mer over at Hans Christian bare ville lese, drømme, fantasere og opptre. Hun fikk ham til å ta arbeid, først på tøyfabrikken, og så på tobakksfabrikken, men gutten trivdes ikke. Han likte seg når han ble bedt om å opptre og synge for arbeidskameratene, men han tok det svært ille opp da de begynte å erte ham for den lyse jente-sangstemmen.

Da Hans Christian var 14 år ville moren at han skulle begynne i skredderlære, men gutten prøvde å overtale henne til å la ham få dra til København, hans drømmers mål.

Hun ga til slutt etter, men først ba hun en ”klok kone” om å spå sønnens fremtid.

Naboene og alle som fikk høre at moren lot 14 åringen dra til København som lå så langt borte og var så stor og farlig, rystet på hodet. Moren forsvarte seg med at hun ikke trodde han ville komme lenger enn til Nyborg, men der tok hun feil.

Hans Chrstian kom til København, og siden reiste han mye lenger. Han skulle ofte ha farens ord i tankene: ” Det er deg selv som skal avgjøre hva du vil bli her i verden”.

Spåkonen fikk rett: Fattiggutten fra Odense ble verdensberømt, men før det gikk også hans egne ord i oppfyllelse: ”Først lider man skrekkelig mye vondt, og så blir man berømt”.Skomakersønnen fra Munkemøllestræde ble verken skuespiller eller danser som han ønsket så sterkt, nei han ble dikter – eventyrdikter. Den stakkars stygge andungen var blitt en svane.

Bøker om H.C. Andersen

ANDERSEN, H.C: Av mitt livs eventyr

Cappelen, 1986, (ag:bu,u) Ill.: Ib Spang Olsen

H.C. Andersens egen beretning om barndomstiden i Odense. Forkortelsene i denne utgaven er gjort i samarbeid med Ib Spang Olsen. Av og til er enkelte avsnitt utelatt, andre ganger bare setninger. Ib Spang Olsens illustrasjoner er fine og utfyllende supplementer til teksten.

Gyldendal, 1950, (ag:bu,u) Ill.por. (921Andersen)

Her fortelles i korte trekk om H.C. Andersens liv fra barndom til alderdom. Ved siden av å gå inn i noen av de mest kjente eventyrene, nevnes også at han skrev dikt, skuespill og romaner.

FÆRDEN, ELSE: H.C.Andersen - den modige andungen

Cappelen, 2005, (ag:u) Ill. av H.C. Andersen.

Det begynner med at Hans Christian som 14-åring forlater Odense for dra til København og bli berømt, og fortsetter med at han i rikelig monn får erfare at kunstens vei er tornefull. Boken er illustrert med H.C. Andersens egne papirklipp.

Gyldendal, 1965, (ag:bu, u). Ill. ved Kjersti Scheen (921Andersen, H.C)

Vi følger Hans Christian fra han blir født til han som 14-åring forlater Odense for å prøve lykken i København. Fine tegninger av Kjersti Scheen.

SWENSSON-RUNE, SIV: Min første bok om H.C. Andersen

Damm, 2002, (ag:b) Ill. av Ola Nyborg (faktaløve) (921Andersen, H.C)

Enkel og gjennomillustrert med tegninger og fotografier.

Bergen, 1953, (ag:bu,u) Ill.port. (Finst og på bokmål) (921Andersen,H. C)

Heile livet til den store diktaren vert skildra her. Dei første eventyra han skreiv var for barn, men dei fleste meinte han høvde best for vaksne. I denne boka er eit kapittel om Riborg Voigt, som var diktaren sin første kjærleik. Til henne skreiv han diktet ” Jeg elsker dig.” som Edvard Grieg har sett melodi til.

Gyldendal, 1981, (ag:u) (skuespill) (H.C. Andersen) (Finst og på bokmål)

Om livet til H.C. Andersen frå han var fattig skomakarson i Odense til han vart verdskjend diktar. Bak i boka er eit mimestykke frå Keisarens nye klede.

Bøker av H.C. Andersen

H.C. Andersen inviterer deg inn i sin eventyrverden. Han åpner ofte historien med en henvendelse til oss som leser. Han kan for eksempel begynne slik: ” Nå skal jeg fortelle deg en historie jeg hørte da jeg var liten, og hver gang jeg har tenkt på den siden, synes jeg den blir bedre og bedre.” Dette er åpningen av eventyret ”Det far gjør er alltid det rette”.

H. C. Andersens eventyr er utgitt i utallige utgaver . Der finnes mange samlinger for barn med flere av de mest kjente eventyrene, de fleste er illustrerte. Mange kjente malere og illustratører fra hele verden har laget bildebøker til H.C. Andersens tekst. I dette utvalget er det bøker illustrert av kunstnere i vår tid som er tatt med.

Her er noen smakebiter.

Samlinger

Damm, 1991

(ag: bu, u)

Samlingen inneholder 14 kjente eventyr med illustrasjoner av den danske maleren Wilhelm Pedersen(1820-59) som regnes som den første betydelige H.C. Andersen illustratøren.

Tiden, 1965

(ag:bu,u)

Denne samlingen inneholder 23 eventyr illustrert med vakre grasiøse bilder i farger og svart/hvitt av Janus Grabianski.

ANDERSEN, H.C.
Eventyr
Damm, 2005
(ag:b,bu,u)
Ill. av Flemming B. Jeppesen
Denne samlingen som inneholder 29 eventyr kommer ut samtidig i Danmark og Norge
med vakre illustrasjoner i farger og sort/hvitt av Flemming B. Jeppesen.

Bildebøker

Cappelen, 1982

(ag: a,b)

Her er det Ulf Løfgren som med sin frodige strek poengterer humoren i historien om mannen som i konens øyne er helt perfekt.

Damm, 1996

(ag: a,b)

En sønn arver farens penger, og de får de bein å gå på. Da de er brukt opp, bryr ikke vennene seg om den unge mannen lenger. En av vennene sender ham en gammel koffert. Han setter seg selv i den, og kofferten flyr av gårde høyt over skyene, lenger og lenger bort… Malgorzata Piotrowska har laget vakre og poetiske illustrasjoner som går mye i blått og grønt

Damm, 1996

(ag:a,b)

Svend Otto S er en av de danske illustratørene i nyere tid som har laget flest illustrasjoner til H.C.Andersens eventyr. Fortellingen om soldaten som møter heksen som gir ham ordre om å gå ned i hullet i treet og hente penger er velkjent for de fleste, og Sven Otto S boltrer seg her med store fargerike illustrasjoner.

Damm, 1994

(ag:a,b)

Grantreet står ute i skogen og drømmer om å bli juletre. Endelig blir treet felt, men lykken blir kortvarig. Når julen er over bryr ingen seg om treet lenger, og det kastes på dyngen.

Svend Otto S har med sine vakre akvareller gjort denne boken til en kunstopplevelse.

PP forlag, 2004

(ag:a,b)

To bedragere innbiller keiseren og alle i byen at de syr de vakreste klær som er usynlige for alle dem som ikke duger i arbeidet sitt eller er dumme. Ingen våger å si at de ikke ser klærne, før et barn sier at han har jo ikke noe på seg. Thórarinn Leifsson har med sin spesielle strek poengtert historien.

BonnierCarlsen, 1996

(ag:a,b)

Den kloke narrer den dumme, og mye fælt kan komme ut av det. Per Dybvigs illustrasjoner forsterker dette eventyrets grusomhet

Luther, 1984

(ag: a,b)

Ill. av Toril Marø Henriksen

I dette eventyret forteller H.C. Andersen om urettferdigheten på jorden, og han ønsker å lære menneskene om barmhjertighet. Toril Marø Henriksens tegninger er holdt i mørke farger.
 

Nord-Syd, 1990

(aga,b)

Josef Paleceks vakre og stemningsfulle illustrasjoner utdyper tekstens budskap om frihet.

Altera, 1985

(ag:a,b)

Eventyret om prinsessen som kunne kjenne erten gjennom tyve madrasser og tyve ederdunsdyner er illustrert i vakre pastellfarger av Dorothée Duntze.

Bonnier/Carlsen, 1994

Forkortet versjon av eventyret delt i seks historier med Kay og Gerda som gjennomgangsfigurer. P.J. Lynch skaper med veksling av farger fine stemninger og bilder av ulike årstider.

Damm, 1996

(ag:a,b)

I forrtellingen om tinnsoldaten som bare hadde et bein som han sto like støtt på som brødrene på sine to får Judith Allan med fargerike illustrasjoner tydelig frem hvem som lever og hvem som er livløse.

Luther, 1986

(ag: a,b)

Den stygge andungen er historien om H.C. Andersen selv. Andungen gjennomgår mye vondt før den springer ut i full blomst når den kommer i sitt rette element. Denne utgaven har illustrasjoner av Tiziana Gironi.

Tiden, 1967

Om konen som etter råd fra en heks planter et byggkorn i en blomsterpotte. Konen steller planten så godt hun kan. Etter en stund sitter en bitte liten pike inne i blomstens frøstol, og Tommelise, som hun heter, får et begivenhetsrikt liv. Kaj Beckmans akvareller er vare og stemningsfulle.