Det er jeg som er Veronika

Hvordan ville det være å flytte? Begynne helt på nytt? I ny klasse, med ny lærer og nye venner? Veronika har prøvd. Mange ganger. Og hun er ikke videre begeistret.
Det er jeg som er Veronika

Cappelen Damm, 2012

978-82-02-36637-7

Barn/Ungdom

Veronika er 11 år og har flyttet så mange ganger at hun ikke lenger helt vet hvem hun er. Visst er hun storesøster til Josefine, og visst har hun en mamma – hun har en mormor også, men hun besøker de aldri. Hvem pappaen hennes er, vet hun ikke.

Nå har mamma, Josefine og Veronika flyttet, igjen. Inn i en ny leilighet, med nye lukter og nye rom. Veronika må finne seg nye venner - og bli kjent i området der hun bor. Det har gått bra før, men denne gangen er annerledes. Det er akkurat som om Veronika har mistet seg selv. Hun er seg selv, og så er hun ikke seg selv, samtidig. Det er vanskelig å møte opp på skolen, vanskelig å komme i gang med alle de nye tingene som hun vet må gjøres når de har flyttet. Veronika trenger pause. Men hvordan tar en pause fra seg selv?

Boka er god å lese, selv om skriften står ganske tett. Og så er den illustrert av Stian Hole. Litt trist er den, men på en fin måte. Jeg liker den, i hvert fall. Jeg liker å lese om Veronika, møte tankene hennes. Og så liker jeg å kjenne på det at hun er modig – på en annerledes og lur måte. Kanskje du vil like den også?

 

Anne Stefi Teigland
Publisert 04.06.2012, sist endret 16.01.2013 - 09:56
Side-alternativer