3x3x3 NYNORSK: Karin Moe, Gunnhild Øyehaug og Tormod Haugland

I siste kveld av bibliotekets nynorskserie møter vi tre forfattere som hver på sitt vis har sprengt sjangergrenser. 12. mars klokken 19:00 på Hovedbiblioteket.

I de to første kveldene av bibliotekets nynorskserie ble roman- og lyrikksjangeren diskutert. Denne kvelden skal vi møte forfattere som har skrevet innenfor de fleste sjangre, og ikke minst bidratt til å skape en spennende forvirring rundt hva en sjanger faktisk er. Velkommen til et møte med noen av våre mest spennende nynorske forfattere, i auditoriet på Hovedbiblioteket, 12.03. kl. 19.

Karin Moe (f. 1945) er blitt kalt Norges avantgarde-dronning. Tradisjonelle karin moesjangerbestemmelser er vanskelig å bruke om hennes bøker, som virkelig utvider og utfordrer. Moe debuterte i 1980 med Kjønnskrift, og gav så ut fire bøker til på 1980-tallet, 39 Fyk, 1983, Kyka, 1984, Mordatter, 1985 og Sjanger, essays, 1986. Karin Moe er på samme tid lærd og akademisk og folkelig og rampete. Bøkene er fulle av referanser til filosofiske og litteraturvitenskapelige teorier. Fransk surrealisme, moderne psykoanalyse og poststrukturalistisk feministisk teori parres friskt med elementer fra mer folkelige kunsttradisjoner. I fjor kom essaysamlingen Skrifter, mens en ny roman med tittelen Virkeligheten er på trappene.

Gunnhild Øyehaug (f. 1975) er forfatter, litteraturkritiker og lærer ved Skrivekunstakademiet i Hordaland. Øyehaug debuterte i 1998 med diktsamlingen Slaven av blåbæret. I 2004 kom novellesamlingen Knutar og i 2006 Stol og ekstase, som består av både essay og noveller. I 2008 kom hennes første roman, Vente, blinke, som ble kåret til årets bok av Morgenbladets lesere. Øyehaug har mottatt en haug med priser, og har også virket som oversetter. Bøkene hennes er fulle av lekenhet og overraskelser, samtidig som hennes språklige bevissthet vitner om omfattende litteraturteoretisk skolering.tormod haugland

Tormod Haugland (f. 1962) fremsto helt fra debuten som en dypt formbevisst forfatter. De første romanene var minimalistiske og nesten mystiske i sine tilsynelatende hverdagslighet. Med romanen Inkarnasjon tok Haugland en ny vending mot det mer komplekse og ordrike. I 2008 kom essaysamlingen Orm, ugla og and, en personlig og rikholdig samling med undertittelen Prosa obskura. I fjor flesket Haugland til med den lekne og kritikerroste diktsamlingen Straumen går, som tok utgangspunkt i de kalde vintrene 2009–2011 og Statnetts utviklingsplan fra 2010. Haugland har satt dype spor i seg i den norske bokheimen som mangeårig leder av Skrivekunstakademiet i Hordaland.

Publisert 03.03.2013, sist endret 04.02.2014 - 08:54
Side-alternativer
Kategorier: