Da mennesket ble bofast, kom behovet for en pålitelig kalender, og for å lage en kalender er det nødvendig med kjennskap til astronomi – som igjen forutsetter matematikk. Mer spesialiserte samfunn og avanserte bygningsarbeider stilte krav til landmåling og beregninger, og igjen er det matematikken som er grunnlaget. Våre dagers informasjonsteknologi er basert på tall; musikk, kunst og arkitektur – alt er tall! Tidligere sivilisasjoners imponerende byggverk, demninger og borganlegg vitner om matematiske kunnskaper på høyt nivå selv om en ikke alltid har funnet skriftlig dokumentasjon på at så var tilfelle. Nyere forskning har også avdekket at matematikken så langt tilbake som til gammelbabylonsk tid ikke bare var for å løse dagliglivets problemer, men at det å sysle med matematiske problemstillinger hadde en verdi og status i seg selv. Fra Egypt ca. 1650 f.Kr. finnes en papyrus som er en slags håndbok med behandling av 85 matematiske problemer, og i den buddhistiske lære ble aritmetikk på 500-tallet f.Kr. ansett som den mest fornemme av alle kunstarter.
Med grekerne kom matematikken ut blant vanlige mennesker, det vil si, de som var borgere av Athen og dermed en del av de etablerte diskusjonsfora. Matematiske problemstillinger ble diskutert i søylegangene på lik linje med filosofi, og den som ville høste anerkjennelse blant likemenn, måtte beherske begge områder.
For dagens skoleelever er det viktigste argument for å lære noe at det er matnyttig, og når realfagene har tapt terreng de siste årene, så er det kanskje fordi sammenhengen mellom det som skal læres og det som har verdi i samfunnet og arbeidslivet er blitt uklar. Men det er en katastrofe for et samfunn når ikke de nødvendige kunnskaper finnes; oljeplattformen som er blitt verdens største krabbeteine ute i Gandsfjorden, er et godt eksempel på hvor ille det kan gå når ikke beregningsarbeidet er godt nok. Datamaskiner har overtatt de store regneoperasjonene, men resultatet blir aldri bedre enn det som er utgangspunktet – menneskers kunnskaper.
Kilder

Georges Ifrah
Forfatteren skriver i forordet at boken er skrevet fordi en elev stilte et spørsmål han ikke kunne svare på: "Lærer, hvor kommer tallene fra? - Hvem oppfant null?"
Dette verket er et forsøk på å samle leksikalsk viten om tall og matematikk fra de spede, forhistoriske begynnelser, til våre dagers dataalder. Fremstillingen er levende og kan leses med stort utbytte selv om en ikke har mer enn grunnleggende kunnskaper innenfor faget.
Den kvinnelige matematikeren Hypatia ble myrdet i Alexandria i 415 e.Kr. Ikke fordi hun var en betydelig matematiker, men fordi hun som leder av den neoplatonske skole ble ansett som hedning og fiende av den kristne patriarken i byen. Om arbeidet hennes vet en lite - men at hun nøt stor anerkjennelse i sin samtid er hevet over enhver tvil.
Holme forteller om matematikk og matematikere på en enkel og lettfattelig måte.
Simon Singh
Pierre de Fermat (1601-1665) var dommer og amatørmatematiker, og han skrev i margen på en bok av Diofantos: "Jeg har funnet et vidunderlig vakkert bevis for dette, men det er ikke plass i denne margen". Satsen han hadde funnet bevis for var enkel, men å bevise det hadde enda ingen greid da Andrew Wiles bestemte seg for å løse gåten. 23. juni 1993 holdt han en forelesning hvor han etter syv års intenst arbeid la fram sitt bevis. Men like etterpå fant en av de som skulle kontrollere beregningene hans en feil ...
Apostolos Doxiadis
Onkel Petros og Goldbachs formodning
Onkel Petros er genial sjakkspiller, forhenværende professor i matematikk, pasjonert hagedyrker og framfor alt familiens sorte får. Hva det er han har gjort, er det ingen som snakker om, men jeg-fortelleren finner ved list og en god del detektivarbeid ut at det dreier seg om Goldbachs formodning, og hvor langt ambisjoner kan drive et menneske.
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier