Edvard Grieg ble født i Strandgaten 152 i Bergen 15 juni 1843 som den fjerde i en søskenflokk på fem.
Les mer…
Bergen Offentlige Bibliotek har samlet noter til endel musikk som egner seg for klasserommet. Lenker til notene i teksten.
Les mer…
Edvard Grieg var en av Norges flittigste brevskrivere. De fleste dager i året skrev han brev. Og han førte regnskap med portoutgiftene.
Les mer…
Edvard Griegs barndomsgate var Strandgaten mellom Nykirkealmenning og Tollbodalmenning, et livlig strøk med mange forretninger, håndverksbedrifter og boliger. Flere av byens kjente familier hadde hus her. Edvard Grieg ble født i nr. 152, det hadde høy trapp foran. Huset er borte, men på stedet er festet en minneplate som forteller at her lå Edvard Griegs barndomshjem.
Les mer…
Edvard Grieg ble født i gode kår, på samfunnets solside. Gjennom hans barneår og ungdomstid var familiens økonomi solid. Kjøpmannssønnen behøvde ikke gå ut i arbeid for å tjene ekstra skillinger til familiens økonomi, slik mange barn måtte den gangen. Edvard kunne bruke tiden til andre ting. Og han brukte den godt. Vi vet at han var nysgjerrig og vitebegjærlig.
Les mer…
Hos Grieg-familien på Landås dukket det en dag opp en rytter på en stolt araberhingst. Det var Ole Bull, en eventyrgud unge Edvard hadde drømt om. Nå steg guden av sin hest og gikk omkring i stuen og hilste på alle.
Les mer…
I studietiden var Grieg avhengig av hjelp hjemmefra. Faren syntes nok i blant at Edvard ble en dyr gutt, men fortsatte å støtte ham så lenge han maktet. Bare 19 år gammel ble Grieg uteksaminert fra konservatoriet og slo seg ned i København. Han hadde ingen jobb å gå til.
Les mer…
Ennå kunne han ikke leve av å komponere. Fast arbeid var det lite håp om i Danmark med mindre han kunne skaffe seg en organiststilling. Orgelspiller var han jo ikke. Men han kunne bli det. Så tok han timer hos en av Københavns dyktigste organister og lærte seg orgelspillets finesser i en fart. Læreren ga fin attest.
Les mer…
På Troldhaugen står Griegs reisekoffert påført initialene "EG". Velbrukt og slitt i kantene er denne Griegs trofaste reisefelle gjennom mange år og land. Mye kunne den ha å fortelle om vandringsmannen.
Les mer…
Norges største komponist var stuttvokst, bare 1,52 på sokkelesten og spedbygd. Som fullvoksen veide han 50 kilo. En liten mann, denne Edvard Hagerup Grieg. Nina var to centimeter høyere enn sin ektemake. Når de kom spaserende, virket de som to små nøster. Selv kunne de i lystige øyeblikk kalle seg ”småtrollene”.
Les mer…
En skulle ikke tro at Edvard Grieg, med sin ene lunge, kunne bli en ivrig fjellvandrer. Kortpustet ble han i motbakkene, og det hindret ham nok fra å klatre opp på de høyeste toppene. Men i fjellheimen vandret han, der hadde han sine beste stunder.
Les mer…
På 36-årsdagen får Grieg besøk av ingen ringere enn Ole Bull. Trollmannen med fela spiller også for bygdefolket og sier at Grieg har gitt Lofthus et udødelig navn fordi han diktet noen av sine beste stykker her.
Les mer…
Norge som nasjon var nærmest ukjent ute i Europa til et godt stykke ut på 1800-tallet. Norge ble styrt fra København i fire hundre år. Danmark hørte man om, og Sverige var i sin tid en stormakt, men Norge eksisterte ikke som fri, selvstendig nasjon.
Les mer…
På Jørundsbruket på Nedre Børve, hundre meter over Sørfjorden, står et gammelt våningshus med tjærebredde og solsvidde kledningsbord holdt på plass av hjemmesmidd spiker. Opp til inngangsdøren fører en steintrapp av fine bruddheller.
Les mer…
Sensommeren og høsten 1884 tilbrakte Grieg i Hardanger. Han hadde et ”fast” oppdrag. I begynnelsen av desember skulle man i Bergen feire 200-års jubileet for Ludvig Holbergs fødsel. Det skulle avdukes et monument, og det skulle selvfølgelig lages en kantate til anledningen. Den oppgaven var gitt til Nordahl Rolfsen (tekst) og Edvard Grieg (musikk).
Les mer…
Mer enn til noen annen er det overfor Frants Beyer at Grieg åpner for sine innerste tanker og følelser. De fant hverandre i musikken.
Les mer…
Det er nettopp dette dype, bløte, dempede, den underjordiske musikk, som jeg på min vis søkte å synge inn i ord og vers, men som De har fanget. Og så plutselig igjen tindrende strålende sol og sommerfryd, som i den velsignede Killingdansen. Men noe av det mest trolsk betagende er Bekken.
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier