Utviklingen av filmen henger tett sammen med utviklingen av fotografiet. Rundt 1870 hadde man flere apparater som kunne gjøre en rekke sammenhengende bilder bevegelige. Fra 1882 var det flere offentlige visninger med levende tegninger i farger projisert opp på duk. Amerikaneren Thomas A. Edison utviklet titteskapet - kinetoskopet.

Dette var store kasser som man tittet i for å se en 30 sekunders filmstubb. Det oppstod en ganske stor produksjon av slike miniforestillinger. De var enkle i form, og eksempler på slike var dansende akrobater, syngende hunder, drukkenbolter og politi og tyv. Edison mente at det ikke var noen fremtid i å projisere film offentlig på lerret, men andre oppfinnere jobbet med å utvikle apparater til dette formålet. deres interesser var også kommersielle.

I 1895 ble det holdt flere offentlige forestillinger med levende film i både USA, Tyskland og Frankrike. Brødrene Auguste og Louis Lumières forestilling i Paris i desember regnes som den første. Brødrene Lumière oppfant et apparat som de kalte kinematograf. Filmen ble akkompagnert med piano. Etter hvert startet også iscenesettelsen av små historier, noe som ble tilløpet til moderne spillefilm.

Les Louis Lumières artikkel ”Kinematografens prinsipp” i boken Filmkunstnere om film.

I Frankrike fantes det to retninger som skulle bli viktige genrer i filmens historie. Brødrene Lumières filmer var dokumentariske og viste hverdagsscener fra egne omgivelser. Deres første film viste arbeidere som går ut gjennom portene til Lumière-fabrikken etter arbeidstid.

Lumières mest berømte filmer er L'Arrivèe d'un Train en Gare de la Ciotat og L'Arrouseur Arrose. Den første viser et togs ankomst på en stasjon, mens den andre viser en komisk episode mellom en gartner og en gutt. Sistnevnte ble kimen til den senere filmkomedien, men dokumentarfilmen betraktes som Lumière-brødrenes viktigste innsats for filmkunsten.

Den andre retningen var representert ved George Méliès som hadde bakgrunn fra teater og gjøglerkunst. Méliès' filmer var mer kunstneriske og preget av fantasi og eventyr. Hans mest berømte filmer er Le voyage dans la lune (1902) og Voyage à Travers l'Impossible (1904).

Le voyage dans la lune (Reisen til månen) finnes på filmen Landmarks of Early Film sammen med 39 andre filmer fra tidsrommet 1877 til 1913.

Filmen Landmarks of Early Film vol. 2 inneholder andre filmsnutter av Méliès.

Filmbransjen vokste med rekordfart. Allerede i 1896 var det forestillinger i Brussel, Madrid, St. Petersburg, Köln, Bombay, Sydney, Shanghai, Mexico City og Alexandria. Den fortellende filmen ble mediets viktigste uttrykksmåte, og 15 år etter de første visningene var de første helaftens spillefilmer klare. De tidligste årene i amerikansk filmproduksjon var preget av rettssaker om patenrettigheter. I 1906 ble The Motion Pcture Patens Company stiftet i New York. Uavhengige filmskapere flyttet etter hvert til Hollywood, og byen ble snart sentrum for filmproduksjon.

Den viktigste regissøren i tidlig amerikansk film var David W. Griffith, som regnes som oppfinneren av filmmontasjen. Teknikken gikk ut på å klippe inn bilder, noe som økte både spenningen og tempoet i filmene. Hans retningslinjer for montasje ble oppskrift for den klassiske Hollywood-filmen. Griffiths første fortellerfilm var En nasjons fødsel fra 1915, som skildrer den amerikanske borgerkrigen. Les mer om filmen på filmsite.org.

Første verdenskrig markerte et vendepunkt i filmhistorien. I de involverte landene ble det vanskelig å opprettholde annen produksjon enn krigspropaganda. Frankrike, Italia og Danmark mistet kontrollen over den internasjonale industrien, samtidig som etterspørselen etter film økte over alt. Det ble amerikanerne som kom til å fylle dette tomrommet. Etter hvert spesialiserte de forskjellige studioene seg innenfor forskjellige sjangrer; westernfilmer, gangsterfilmer, melodramaer og historiske filmer.

Den amerikanske komedien ble en stor suksess. De komiske personlighetene i denne kategorien var gjerne sosiale tapere eller outsidere; Charles Chaplin, Buster Keaton og Helan & Halvan. De fleste komedie-skuespillerne hadde bakgrunn fra varietéshow, og jobbet uten faste filmmanus. Mye av innspillingen ble til ved improvisasjon.

På biblioteket har vi flere av Charles Chaplins og Buster Keatons kortfilmer.

Mens filmen i Europa var preget av kunstretninger som ekspresjonismen og surrealismen, var amerikansk film på 1920-tallet preget av industriell oppblomstring. Amerikansk film dominerte både på hjemmemarkedet og i den øvrige verden. Filmkritikk eksisterte knapt og filmenes frontfigurer var først og fremst hovedrollehaverne. Bortsett fra Victor Sjöström fikk ikke Skandinavia noen særlig innflytelse i Hollywood. De fleste innvandrende filmskaperne kom fra Tyskland.

I begynnelsen var det ikke tale i filmene, men filmene var likevel ikke helt stumme, de ble akkompagnert av musikk. Kvaliteten varierte etter akkompagnatørens repertoar og improvisasjonstalent. Også hele orkestre akkompagnerte. Les mer om musikken som ble brukt i Filmmusikk : historie, analyse, teori av Peter Larsen. Den første lydfilmen var The Jazz Singer som kom i 1927, og med dette begynner en ny epoke i filmhistorien. Les mer om filmen på Filmsite.org

Bøker om tidlig filmhistorie

• Thomas Elasser: Metropolis
  Boken tilhører serien BFI Film Classics, utgitt av Britisk filminstitutt. Her presenteres Fritz Langs mesterverk. Forfatteren kommer med forslag til forskjellige tolkninger av filmen.

• Audrea Gronemeyer: Film
  Dette er en liten og hendig bok som tar for seg de forskjellige epokene i filmhistorien. Boken er oversiktlig og passer for den som vil ha en liten innføring i temaet. Her omtales de forskjellige retningene innen stumfilm og tendenser i forskjellige land.

• Jan Erik Holst: Stumfilm
  Heftet gir en kort innføring til stumfilmepoken. Her omtales de tidligste apparatene som ble brukt, stumfilmens første år og framveksten av filmindustrien som en internasjonal industri med kommentarer til de forskjellige landene; Tyskland, Frankrike, Sovjet og USA.

• Filmens historia bind 1 - De första hundra åren
  Første bok av tre har tittelen Pionjäråren. Det første bindet tar for seg tiden fra 1880-1920, men det beskriver også hvordan menneskets drøm om levende bilder allerede ble befestet i hulemalerier og forskjellige former for skyggeteater. Boken beskriver utviklingen av de forskjellige apparatene som ble brukt i forsøkene på å lage film. Filmens første industrielle epoke fra1911-1920 omhandles i eget utfyllende kapittel. Andre bind omhandler filmen fra 1920-1940.

• Robert M. Henderson: D.W. Griffith - The Years at Biograph
  Biograph Company i USA var det første viktige filmselskapet. Boken tar for seg D.W. Griffiths arbeid ved filminstitusjonen fra 1908-1913.

• Early Cinema: From Factory Gate to Dream Factory
• Boken beskriver filmproduksjonen mellom 1895 og 1914. Første kapittel omtaler dette tidsrommet oversiktlig år for år – hvilke begivenheter som skjedde, hvilke teknologiske nyvinninger som kom og om det ble startet noen selskaper. Boken ser på årsakene til at filmmediet ble et ledende medium.
  
  

Lenker

• Stumfilm.no
  
• Silent Film i Wikipeida
• Silent Era
  

• Filmsite.org
  Siden tar for seg film helt fra den spede begynnelse til våre dager. Her er utfyllende informasjon om de enkelte filmer, inndelt etter årstall.

• Earlycinema.com
  Siden inneholder informasjon om de tidligste filmpionerer; bl.a. Edison, Lumieres og Méliès. Her er også forklaring på de forskjellige apparatene som ble brukt i tidlig film samt en fin oversikt over de største begivenhetene innen tidlig filmhistorie.

• Silentsaregolden.com
    Filmomtaler, massevis av bilder og linker til andre sider om stumfilm.
• The Silent Film Still Archive
  
• Side om Thomas Edison
  

• Side om brødrene Lumiere

• Institute Lumiere
• George Méliès i Wikipedia
  

• Senses of Cinema om Buster Keaton