Françoise Truffaut

I sine tre første filmer etablerte Truffaut (1932-1984) tre ”sjangre” som han skulle utvikle videre gjennom hele sin karriere. På vei mot livet tar for seg selvbiografien, Skyt på pianisten Hollywoods B-filmer og Jules & Jim gjenspeiler kjærligheten til litteraturen.
Françoise Truffaut
Relatert innhold

André Bazin var mannen som fikk Truffaut til å begynne å skrive om film. Selv startet Bazin tidsskriftet Les Cahiers du Cinéma sammen med Jacques Doniol-Valcroze i 1951. Truffaut hadde hatt kontakt med Bazin da han forsøkte å starte en filmklubb.

I 1954 presenterte Truffaut sitt auteur-begrep i en artikkel i Les Cahiers du Cinéma som skulle bli en sentral del av nybølgens filmteori. I denne artikkelen gikk Truffaut til frontangrep mot det han kalte fransk films kvalitetstradisjon. Dette var filmer basert på kjente litterære verk med et sterkt plot. Truffaut hevdet at regissørene av disse filmene ikke klarte å sette sitt personlige preg på dem.


Filmer

De 400 slageneLes Quatre cents coups - På vei mot livet (1959)

Truffaut er den eneste av de mest sentrale nybølge-regissørene som bruker barndommen som tema. På vei mot livet er basert på Truffauts barndomserindringer. Den var hans spillefilmdebut og handler om 13-åringen Antoine som har problemer både med foreldre og skole. Han bor sammen med sin mor og stefar i en liten leilighet.

Familieforholdene er vanskelige; moren er utro og bryr seg heller ikke videre om Antoine. En streng lærer gjørhverdagen vanskelig på skolen og resultatet blir skulking og til slutt utvisning. Antoine rømmer hjemmefra og begynner en tilværelse på gata med smånasking. Han ender opp i arresten og blir sendt på et oppdragelses-anstalt.

Filmen har en åpen slutt; Antoine rømmer fra hjemmet og vi vet ikke hva som skjer videre med ham. Truffaut var opptatt av det humanisiske perspektivet og skildrer fortellingen omAntoine med følsomhet. Selv om det er en film med et trist tema, lar ikke Truffaut nostalgien og vemodet ta overhånd.
Filmen vant Gullpalmen i Cannes i 1959 og Truffaut laget ytterligere fire filmer om Antoine

Shoot the pianist

 

Tirez sur le pianiste - Skyt på pianisten (1960)

I denne filmen trekker Truffaut paraleller til den amerikanske gangsterfilmen. Den er basert på en roman av David Goodis.

Charlie er pianist i en snuskete bar. Tidligere het han Edouard Saroyan og var en berømt konsertpianist. I tilbakeblikk får vi innblikk i hans fortid hvor hans kone tar selvmord etter at hun har avslørt at hun gikk til sengs med agenten som gjorde Edouard berømt. Charlie tar seg jobb i baren. En dag blir Charlie oppsøkt av sin bror som jages av noen tidligere gangstervenner. Charlie blir igjen dratt inn i noe som han ikke mestrer, samtidig som han forelsker seg i en servitrise.

Charlie er en typisk Truffaut-person. I boken het personen Eddie, men Truffaut forandret det som en hyllest til Charles Chaplin, som han beundret fordi Chaplin klarte kunsten med å kombinere humor og vemod. Charlie er en noe vek og engstelig mann som forskanser seg bak kunsten når livet blir vanskelig. Truffaut leker med genrekonvensjonene; han bryter dem og dyrker dem. Det er flere tilfeller i filmen hvor kameraet burde ha filmet dramatiske hendelser, men i stedet holder det seg på et ”trygt” sted.

Jules et Jim
Jules et Jim - Jules & Jim (1962) 

Jules et Jim handler om to gode venner som tilbringer mye av ungdomstiden sammen. De jakter på den store kjærligheten, uten å lykkes noe særlig. Så dukker Catherine opp i livet deres. Begge forelsker seg i henne, men det er Jules som får gifte seg med henne. De flytter til Østerrike med Jim blir igjen i Frankrike. Etter annen verdenskrig møtes alle tre igjen. Slutten på trekantdrama skal ikke nevnes, men den sorgmuntre historien om kjærlighet og vennskap har ennå evnen til å bevege.

 

Bøker

Holmes
Diana Holmes / Robert Ingram: Francois Truffaut

Boken tar for seg Truffauts karriere og filmteknikk gjennom bl.a. å se nærmere på filmen Jules et Jim. Forfatterne tar også for seg det feminine og maskuline i Truffauts filmer.

 

 

 

 

The films in my life
Francois Truffaut: The Films in My Life

Som skribent for Cahiers du Cinema og andre filmtidsskrifter, skrev Truffaut mye filmkritikk gjennom sin karriere. Denne boken presenterer et utvalg av hans essays om film og filmskapere. Truffaut har selv foretatt utvalget og boken inneholder også et kapittel om filmskaperne i hans samtid.

 

 

 

Duncan
Robert Ingram/Paul Duncan: Francoise Truffaut : The complete films

En flott bok med mye bildemateriale som omtaler de fleste av Truffauts filmer. Her er også en grundig biografisk bakgrunn.

 

 

 

 

Lenker og artikler

Birgit Westermann
Publisert 06.07.2010, sist endret 25.01.2012 - 09:02
Side-alternativer
Kategorier: