Et felles tema for filmene er menneskelige relasjoner. Det handler om hvordan man kan overleve i et samfunn som distanserer seg fra det mellommenneskelige. Hvordan skal man leve livet? Stilen er enkel, uten store effekter.
Filmene kjennetegnes ved bruk av mye dialog. Disse er helt spesielle; underlige samtaler som nesten virker surrealistiske. Filmene er aldri rene komedier, men ved å bruke humor i samtalene, blir det skapt absurde situasjoner, noe som gjør at man må trekke på smilebåndet. Ved også å plassere karakterene i ekstreme situasjoner, skapes dramatikk og komikk – mellom mennesker.
Uavhengighet er et tema Hartley er opptatt av. Han sier: ”Mennesker som virkelig får ting til å skje i en større sammenheng, er de som nekter å la seg eie. Filmene mine handler om personer som har mistet sine materielle eiendeler, og som på grunn av det har blitt frie.”
Han vil vise oss at livet er absurd, latterlig og knapt til å holde ut med mindre man bevæpner seg med kynisme og galgenhumor. Flere av filmene viser mennesker i amerikanske forsteder, som er desillusjonerte på en eller annen måte. Parforhold og vennskap mellom outsidere er et tema som går igjen. Han tar for seg de små problemene i hverdagen vi alle sliter med.
Hartley har skapt et eget filmspråk som man blir nysgjerrig på å se mer av. Han skaper små univers for sine hovedpersoner. Her er det bare å sette seg ned og nyte stemningen, ansiktene og replikkene. Det er noe udefinerbart i filmene som gjør at de virker tiltrekkende. De har noe ekte over seg som sjelden kommer fram i amerikansk film.
The Unbelievable Truth (1988)"People are only as good as the deals they make and keep."
Hartleys debutfilm handler om Josh Hutton som returnerer til sitt hjemsted utenfor New York. Han har sonet noen år for drapet på sin kjæreste og hennes far. I lokalmiljøet svirrer ryktene om hva som egentlig skjedde den gangen. Nå vil Josh starte et nytt liv. Han får seg jobb på et bilverksted hvor han møter sjefens datter Audry, en ung jente som bruker mesteparten av tiden på å lese og vente på verdens undergang. Hun faller for Josh, noe som ikke faller i smak hos hennes far. Han vil hun skal reise bort og få seg en utdannelse. Konfliktene topper seg når Audry heller vil satse på en karriere som fotomodell.
Filmen kjennetegnes ved underlige dialoger i diverse konfliktsituasjoner; løgner og misforståelser, noe som etter hvert har blitt Hartleys kjennemerke. I denne filmen er det beinharde forhandlinger om den minste ting.
Rent tematisk handler filmen om man virkelig kan stole på andre mennesker, og er det verdt det?
Trust (1990)I denne filmen tar Hartely opp tråden fra The Unbelievable Truth. Maria er en syttenårig jente som blir gravid med kjæresten, men han er ikke noe videre interessert i å bli far. Da Maria forteller om graviditeten til sine foreldre, får faren hjerteattakk og dør, mens moren reagerer med å kaste henne på dør. Under sin vandring gjennom småbyen, treffer hun Matthew, en elektronikk-reparatør som bor hjemme og kues av sin pedantiske far. Han hater jobben sin og går konstant rundt med et forknytt og plaget uttrykk i ansiktet.
I likhet med Maria drar han også hjemmefra, og i lommen har han en håndgranat ”just in case”. Disse to ”utstøtte” møter hverandre tilfeldig og kommer fram til en slags forståelse.
Dette er Hartleys mørkeste film, men det betyr ikke at filmen er ”tyngre” av den grunn. Filmen skildrer sårbare mennesker som må ta viktige veivalg i livet. Karakterene har en følelse av avmakt, men humoren er til stede selv om den er svartere enn noen gang. Det absurde elementet er også tilstede. Det beste eksemplet her er når Maria kaster seg ut fra en liten høyde for å teste Matthews tillit. Maria må bestemme seg om hun skal ta abort, og gjennom denne tankeprosessen vokser hun fra å være en tenåring til å bli en kvinne som tar ansvar for eget liv. Filmen inneholder et sammensatt typegalleri hvor alle har både gode og onde sider. En vakker og underholdende film.

"Knowing is not enough. And, of course not knowing doesn't help much either."
I Surviving Desire faller den begavede, men forvirrede litterturprofessoren Jude for sin samvittighetsfulle elev, Sofie. Selv er han besatt av et avsnitt i Dostojevskijs Brødrene Karamasov vedrørende menneskenes søken etter kjærlighet. Handlingen foregår rundt hovedpersonens intellektuelle dilemma. I Trust og The Unbelievable Truth nærmer parene seg hverandre, men her har de problemer med å holde sammen.
Filmen har en del av Hartleys velkjente absurditeter som for eksempel den giftesyke kvinnen på gaten og alle karakterene som snakker forbi hverandre.
Simple Men (1992)Simple Men handler om brødrene Bill og Dennis. De drar på leting etter sin far som holder seg skjult for myndighetene pga. beskyldninger for medvirkning til terroristhandlinger på 60-tallet. På veien stopper de ved en avsidesliggende kafé på Long Island som eies av den vakre Kate. Og her blir de værende for å beskytte Kate mot hennes tidligere ektemann som nettopp har sluppet ut av fengselet etter å ha sonet en dom for vold.
Hartley holder stilen fra Trust med renskårne bilder og underlig dialog. Brødrene vet ikke helt hva de vil med livet sitt. Dennis er en mislykket student og Bill en småtyv. Filmen består av episoder rundt denne kafeen med småabsurde pussigheter, for eksempel en dritings diskusjon rundt Madonna, en hysterisk dansesekvens, en ansatt på en bensinstasjon som prøver å sjekke franske damer og stedet sheriff som bedyrer at ”falling in love is like sticking an ice pick in your forehead”. Det er humoristisk hverdagssurrealisme.

“An action thriller… with one flat tyre.”
Isabelle er en tidligere nonne og kresen nymfoman som arbeider som pornoskribent for å livnære seg (men blir stadig refusert fordi hun er for poetisk!).Tilfeldigvis møter hun Thomas som har mistet hukommelsen. Isabelle tar seg av den bortkomne mannen og sammen finner de små hint fra hans fortid. En av disse er en kvinne som heter Sofia, en pornostjerne som av en eller annen grunn er livredd for Thomas. Det viser seg at han selv har forbindelser til den nasjonale pornoindustrien og har mange uetiske ting på samvittigheten. Thomas selv gjennomgår en personlighets- forandring, og liker lite det han finner ut om seg selv.
Med Amateur forsøker Hartley å eksperimentere, men det er de samme temaene og konfliktene som går igjen. Dette gjør den til en ukonvensjonell thriller. Handlingen er lagt til New York, og karakterene er på jakt etter noe stabilt i tilværelsen. De humoristiske innslagene er også til stede, og Hartley parodierer thrillersjangeren ved flere anledninger. Her er det ingen handlekraftige helter, men derimot fomlende og filosofiske amatører.
Flirt (1995)"People are the same no matter what the milieu is."
Filmen inneholder tre sekvenser hvor de samme dialogene gjentar seg, men i forskjellige miljøer. Det er den samme historien som fortelles, men den fortelles forskjellig hver gang.
I tre byer stilles tre mennesker overfor et valg. Det er et valg som de ikke er forberedt på og som vil forandre livet. Hartley vil fortelle oss at problemstillingen er universell selv om utfallet og menneskene er forskjellige. Det handler om menneskets streben etter lykke. Hartley spiller for øvrig selv en av hovedrollene.
Henry Fool (1997)“I've been bad. Repeatedly.”
Søppelkjøreren Simon Grim bor sammen med sin depressive mor og nymfomane søster. En dag dukker det opp en fyr som heter Henry Fool, og leier et rom hos familien. Han har nettopp sonet en dom for pedofili, men er helt uten skyldfølelse. Med seg har han en haug med notater – hans memoarer, eller bekjennelser. Henry har et stort ego og er et selverklært geni. På grunn av sin ærlighet påvirker han dem han møter. Enfoldige Simon eier ikke selvtillit. Henry lærer Simon å uttrykke seg, å lengte, å begjære og hvordan skaffe seg grisete behov. Den fåmælte Simon blir inspirert til å skrive ned det han ikke får sagt muntlig.
Simon blir en berømt poet, mens Henry synker lengre ned i problemene sine. Vennskapet settes på prøve.
Filmen portretterer to rotløse, enkle menn som viser seg å være mer komplekse enn det man skulle tro. Handlingen foregår i Queens, New York. I forhold til Hartelys tidligere filmer, har denne mer handling, og flere kulturelle referanser. Men tematisk handler det fortsatt om det samme; om mennesker som forsøker å nærme seg en forståelse av verden.

Satan: I quit
Jesus: You were fired
Devil: You cannot cancel the apocalypse!
Jesus: Yeh? Why?!
Devil: Well...... it's propheceed.
Jesus: I don't give a damn about the prophets. I never liked those guys anyway.
Filmen var den amerikanske bidraget til serien “2000 sett av…”, hvor forskjellige regissører fremstiller sin forestilling av overgangen til år 2000.
Handlingen foregår i New York på nyttårsaften 1999. Jesus ankommer JFK-flyplassen med Maria Magdalena diltende i hælene. Djevelen er også i byen. Vil begynnelsen på år 2000 være slutten på livet? Og hvem vil overleve? Jesus har svaret i Livets Bok på sin bærbare PC, men Jesus tviler – er apokalypsen svaret på det hele? Djevelen vil selvfølgelig kapre så mange sjeler som mulig. Gjennom døgnet møtes Jesus og Djevelen ved flere anledninger. Og mens de diskuterer menneskets sjel og Guds vrede, tikker klokken mot det uunngåelige. Hvordan vil kampen ende?
Filmen er blottet for effekter. Den ligger nokså langt fra miljøene i tidligere filmer, som ofte skildrer forstadsmiljøer. Estetisk sett er The Book of Life en utypisk Hartley-film. Den er filmet med håndholdt videokamera, noe som skaper slørete bilder og en drømmeaktig stemning. Hartley har spunnet en spennende fabel rundt spådommene i Johannes’ åpenbaring. For de som ikke tar Skriften alt for alvorlig er det en morsom overføring av Ordet til en moderne setting.

“I’m not the monster I used to be."
Beatrice jobber ved en tv-stasjon i New York. En dag får stasjonen beskjed om at et av deres tv-team er savnet på Island og blant dem er Beatrices forlovede. Beatrice får aller nådigst oppgaven med å finne ut hva som er skjedd. Etter mange hindringer på veien kommer hun seg til Island. Lokalbefolkningen på det avsidesliggende stedet hvor tv-teamet forsvant, lever med et monster i nærheten, som de stadig må holde i sjakk ved å gi det sprit og andre ”gaver”. Det blir klart hvor tv-teamet har endt sine dager. Monsteret lever i ensomhet, kan ikke dø og har en lei uvane med å sprute ild. Det har et ufint språk og forbanner menneskeslekten i sin helhet. Beatrice utvikler likevel en forståelse for monsteret og bestemmer seg for å hjelpe det. Hun bringer det med seg til USA, noe som skal bringe seertallene i været for tv-stasjonen. Men er verden klar for sannheten?
Dette er en fabel som tar for seg de store temaene som godhet, ondskap, hat og kjærlighet. En ”skjønnheten og udyret”-historie ispedd en dose mediekritikk. Det er originalt, men det er ikke Hartleys beste film. For eksempel har Beatrices hindringer på veien til Island absolutt ingenting med resten av filmen å gjøre. Det er Robert John Bruke som gjør filmen i rollen som monsteret.

Filmen utspiller seg i fremtidens New York. Selskapet Triple M har overtatt kontrollen og innført et diktatur hvor alle er utstyrt med strekkode. Alle blir vurdert ut fra hvor omsettelig en er på markedet. Fra en fjern galakse kommer en jente til jorden for å lete etter en venn. Vennen dro til jorden for mange år siden, men har ikke gitt lyd fra seg.
Hal Hartley kaller filmen ”a fake science fiction movie about the way we live now”. Filmen er spilt inn på digital video, et forgjengelig format Hartley mener er perfekt til å formidle en historie om ”noe evig – raseri og kjærlighet”.

I oppfølgeren til Henry Fool har Henry vært på rømmen i syv år. Fays bror Simon soner sin dom for å ha hjulpet Henry å rømme landet. Det gjør det slett ikke bedre at Fay blir kontaktet av en CIA agent som vil ha henne til å finne Henrys notatbøker. Til gjengjeld vil han sørge for at Simon slippes fri. Det hele eskalerer og snart befinner Fay seg i et nettverk av global svindel og spionasje! En absolutt seerverdig oppfølger.

Short Works by Hal Hartley 1994-2004
Fra det lavmælte og tankefulle til det høylydte og meningsløse - denne fengslende samlingen korte filmer fra den svært originale Hal Hartley avdekker den utrettelige eksperimenteringen, nysgjerrigheten og lekenheten som ligger i hans spillefilmer.
Hal Hartley: Simple Men and Trust
Boken inneholder filmmanuskriptene til Simple Men og Trust. Den inneholder også en artikkel og et utfyllende intervju med Hartley; ”Finding the Essential, an interview by Graham Fuller”, som ble gjort i 1992. Her forteller Hartley om de personlige og kreative aspektene ved filmarbeidet.
Manuskriptene er vel verdt å lese for å få med seg språket på nært hold.
Boken er en del av serien Pockets Essentials, som er lettleste bøker om forskjellige emner innen film.
Boken kom i 2003 og tar for seg hele Hal Hartleys filmproduksjon, også kortfilmene.
Boken gir en innføring i independent film og har grundige omtaler av Hal Hartley og dessuten regissørene David Lynch, John Sayles, Wayne Wang, Jim Jarmusch, Joel og Ethan Coen, Spike Lee, Todd Haynes, Steven Soderbergh og Quentin Tarantino.
Kilder:
Jan Langlo: Tåpenes sammensvergelse. Film & Kino nr. 2 (1999), s. 30-31
Løchen, Kalle: Trust – mennesker på randen av en brutal virkelighet. Film & Kino nr. 5 (1992), s. 12-13.
Sæther, Yngve: En amerikansk amatør : intervju med Hal Hartley. Film & Kino nr. 4 (1994), s. 20-22.
Wood, Jason: Hal Hartley. Harpenden 2003.
Nobody puts Baby in a corner.
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier