David Lynch ble født i Missoula, Montana i 1946. Med sine filmer har han gjort seg bemerket som en original regissør. Filmene hans betegnes som surrealistiske, og ikke helt lett tilgjengelige. En handling fra a til b er en sjeldenhet i Lynchs filmer. Her dreier det seg om stemninger, symbolikk og drømmescenarioer.
Som regel sitter man igjen med følelsen av å ha sett en flott film, uten at man alltid kan forklare hva man har sett. Lynch er utdannet kunstmaler, noe som preger filmene. Hans filmunivers kan karakteriseres som fascinerende, svært underlig og ikke minst ubehagelig. Menneskesinnets mørke sider er et gjennomgående tema i filmene, gjerne satt i kontrast til det uskyldige. Settingen er gjerne småbyen og de underlige personene som befolker den.
Lynch er en regissør som er svært opptatt av lyssetting, kameravinkler og musikk. Dette gjennomfører han med den største omhyggelighet og stil. Handlingen kommer i annen rekke, og han oppfordrer publikum til å komme med egne tolkninger. For dette er han både blitt elsket og hatet. Uansett, Lynch er en regissør man ikke kan stille seg likegyldig til, og som alltid har evnen til å overraske.
Eraserhead (1977)
Eraserhead er Lynchs debutfilm fra 1977 som han brukte fem år på å fullføre. Den kan beskrives som den ultimate eksperimentfilm. Filmen er i svart-hvitt og den er svært surrealistisk. Å fortelle hva denne filmen handler om er nesten umulig. Den er en marerittaktig fremtidsvisjon som både er stygg og vakker. En mann med en karakteristisk frisyre tvinges til å gifte seg, men blir så alene med barnet. Det nærmeste man kommer til å beskrive settingen er at den foregår i psyken til denne manisk-depressive mannen. Det eksisterer ingen grense mellom drøm og virkelighet.
Lynch har selv beskrevet filmen som ”A dream of dark and troubling things”. Filmen ble ingen umiddelbar suksess, men har senere fått kultstatus. Antagelig den merkeligste filmen som noen gang er laget!

The Elephant Man (1980)
"I am not an elephant! I am not an animal! I am a human being! I am a man!" (John Merrick)
Handlingen er lagt til slutten av 1800-tallet og handler om den vanskapte mannen John Merrick. Han ”eies” av en Mr. Bytes og vises fram på sirkus som ”The Elephant Man”. Doktor Frederick Treves fatter interesse for ham, og tar ham med seg for en medisinsk undersøkelse. Han er primært interessert i Merricks anatomi, men lærer seg etter hvert å kjenne personligheten bak det groteske utseende.
Groteske skapninger har alltid vakt vår interesse og fascinasjon. Vi får en sympati for denne skapningen som har blitt så dårlig behandlet. Filmen får en til å tenke på at det ytre ikke alltid er representativt for hva som finner seg bak. Filmen er i svart-hvitt, noe som forsterker den dystre stemningen i denne tragiske historien.
Filmen ble Lynchs gjennombrudd som filmskaper, og den ble nominert til 8 Oscar. I hovedrollene finner vi bl.a. Anthony Hopkins og John Hurt.

Dune (1984)
"Father...father, the sleeper has awakened!" (Paul)
Etter å ha takket nei til å regissere Revenge of the Jedi, som senere skulle bli kjent som Return of the Jedi, valgte Lynch jobben med å filmatisere Frank Herberts science-fiction roman fra 1965. Handlingen er lagt åtte tusen år inn i fremtiden, til ørkenplaneten Arrakis (også kalt Dune). Planeten lider av vannmangel. I ørkenen bor gigantiske sandormer som produserer et stoff som blant annet kan forlenge livet til menneskene. Den onde baron Harkonnen forsøker å sikre seg kontroll over stoffet, og som leder for Atreides-familien blir unge Paul nødt til å ta opp kampen mot Harkonnen-klanen.
Dune ligner ikke noe som Lynch har regissert verken før og etter. Det er en ren science-fiction hvor kampen mellom godene står sentralt. Filmen fikk blandede kritikker.

Blue Velvet (1986)
Filmmusikk
"I am seeing something that was always hidden. I'm in the middle of a mystery and it's all secret" (Jeffrey Beaumont)
I denne thrilleren finner hovedpersonen Jeffrey Beaumont et avskåret menneskeøre i en park. Jeffreys nabo, som er politi, blir varslet. Sammen med politimannens datter, Sandy, begynner Jeffrey sin egen etterforskning. Sporene leder dem til sangerinnen Dorothy Valens, spilt av Isabella Rosselini, og etter hvert skjønner de at de har rotet seg opp i en alvorlig forbrytelse som involverer narkotikaomsetning. Dorothy har et forhold til den psykopatiske forbryteren Frank, i Dennis Hoppers skikkelse, som nok er den mest skumle personen skildret på film.
Filmen ble en av 80-tallets mest kontroversielle. Den har en spesiell fortellerstil som både er surrealistisk og brutalt realistisk. På overflaten i den lille byen ser alt idyllisk ut, men under overflaten er det råttenskap og kriminalitet. Da filmen kom var det volden som fikk størst oppmerksomhet, men denne antydes i større grad enn den skildres.

Wild at Heart (1990)
"This whole world's wild at heart and weird on top" (Lula)
Nicholas Cage og Laura Dern spiller det klassiske filmparet Lula og Sailor. Sailor har akkurat sonet ferdig for drap. Det var Lulas mor som sendte en fyr til å drepe Sailor, som Sailor tok knekken på i nødverge. Sailor og Lula flykter fra fortiden, men blir forfulgt av trøbbel. I denne filmen presenterer Lynch den fragmentariske fortellerformen som han senere har blitt kjent for. Dette er en original kjærlighetshistorie – en road movie med mange allusjoner til Trollmannen fra Oz (1939). Den er basert på Barry Giffords roman Lula & Sailor.

Twin Peaks (1990)
Filmmusikk
"Harry, I have no idea where this will lead us, but I have a definite feeling it will be a place both wonderful and strange" (Dale Cooper)
TV-serien ble banebrytende på begynnelsen av 1990-tallet. Den utfordret sjangeren og fikk en stor tilhengerskare. Handlingen utspiller seg i den lille byen Twin Peaks. Hit kommer FBI-agent Dale Cooper for å bistå i etterforskningen av mordet på den unge jenta Laura Palmer. Serien utvikler seg til å bli en blanding av såpeopera, krim, grøss, og absurd komikk. Og de mørke kreftene er selvsagt til stede. Det fascinerende med serien er alle de underlige karakterene. Dessverre ble kvaliteten dårligere i andre sesong av serien, og etter avsløringene av morderen gikk seertallene kraftig ned.
I 1992 kom Twin Peaks – Fire Walk With Me som handler om Laura Palmers siste levedager. Den ble ingen suksess. Mange av de kjente elementene fra tv-serien er borte. Lynch har selv sagt at filmen ble sluppet på feil tidspunkt. Lynch ville ikke at Laura Palmers morder skulle bli avslørt, men tv-selskapet presset på da serien var på sitt mest populære. Da filmen kom, hadde interessen dabbet av.

Lost Highway (1996)
Filmmusikk
Rike Fred og Renee Madison lever i et kjølig ekteskap. En dag får de tilsendt en videokassett med opptak fra leiligheten deres – innenfra. Neste dag kommer et opptak med de to i sengen, og den påfølgende dagen viser opptak av Renee myrdet. Når Fred kommer hjem dagen derpå, finner han Renee drept. Han anklages for mordet. Fred slippes snart fri ved at kroppen hans forveksles med den unge Pete Dayton. Igjen møter vi Lynch fra sin mer kryptiske side. Dette er definitivt hans minst narrative film og fans av tradisjonell Hollywood-film vil bli nokså skuffet. Her er det stemningen; musikk og effekter som er i fokus.

The Straigh Story (1999)
Filmmusikk
"You don't think about getting old when you're young... you shouldn't" (Alvin Straight)
Dette er den mest tilgjengelige av Lynchs filmer. Det er en vakker og stillferdig historie om den 73 år gamle Alvin Straight som reiser 50 mil på sin motoriserte gressklipper for å rette opp gammelt uvennskap med sin døende bror. På veien møter han mennesker med ulike skjebner. Reisen er ikke bare en reise gjennom Midtvesten – den blir også en reise gjennom Alvins liv. Han oppsummerer sitt liv gjennom møtene med disse menneskene.
Det var nok en del fans som ble skuffet over filmen. Her er det ingen uhygge og usannsynlige handlingsforløp, med andre ord en ”rett” historie. Dette er en varm skildring om smerten med alderdom og forsoning, men også om gjensidig respekt og livsvisdom. En film som går rett i hjertet, uten å være sentimental.

Mulholland Drive (2001)
Filmmusikk
"It'll be just like in the movies. Pretending to be somebody else" (Betty Elms)
En visuell nytelse med en fantastisk musikk som skaper en intens og urovekkende stemning gjennom hele filmen. Det hele begynner som et vanlig krimmysterium. Det skjer en bilulykke på Mulholland Drive i Hollywood. En kvinne er innblandet, og hun mister hukommelsen. Med seg har hun en veske med kontanter og en nøkkel. Tilfeldigvis møter hun en annen kvinne og sammen prøver de å finne ut hva som har skjedd.
Kanskje bør man kjenne til Lynchs univers for å få fullt utbytte av filmen. Den var opprinnelige tenkt som en tv-serie. Det er en film spekket av symboler og antydninger og den har verken en begynnelse eller slutt. Det vil si, når du kommer til slutten begynner du å lure på om det var den riktige begynnelsen du så…
Lynch forfører med spennende kameravinkler, karakterer og lys. Han bruker sine evner som illusjonist og legger ut flere hint som man tror leder til løsningen. Filmen kan absolutt ses flere ganger. Man vil garantert oppdage noe nytt hver gang.

Inneholder kortfilmene Six Men Getting Sick (1967), The Alphabet (1968), The Grandmother (1970), The Amputee (1973), The Cowboy and the Frenchman (1988) og Lumiere (1996).

Dumbland (2002)
Dette er animasjonsfilmer som ble laget for den fremragende nettsiden til David Lynch. Absurd og groteskt fra et forskrudd sinn. Kun for voksne..

Inland Empire (2006)
Filmmusikk
David Lynch har signert denne tre timer lange, surrealistiske nedstigningen i en dunkel verden av paranoia og parallelle virkeligheter, symbolisme og schizofreni. Lynch endte med å skyte digitalt på skolissebudsjett da han verket av kreativitet og finansieringen lot vente på seg og det anvendelige DV-utstyret og fraværet av penger ga ham en ny frihet til å ta sine mørke og mystiske impulser helt ut, i en grad vi ikke har sett siden debut-filmen Eraserhead fra 70-tallet. Laura Dern får virkelig vrengt sjela si i den krevende hovedrollen som en skuespillerinne som får hovedrollen i en nyinnspilling av en film som i sin tid ble avbrutt på grunn av en forbannelse meta-aspektene myldrer og tolkningsmulighetene likeså (Norsk filminstitutt).

Paul A. Woods: Weirdsville USA
Boken tar for seg Lynchs sine filmer fra Eraserhead til Lost Highway. Den gir grundige analyser av filmene samt historien bak.

Chris Rodley: Lynch on Lynch
Boken er i stor grad skrevet som et intervju. Hvert kapittel har en innledende tekst til temaet. Lynch snakker åpent om sitt liv, sine filmer og kunstneriske filosofi. Boken gir også innblikk i Lynch som kunstmaler.
Boken David Lynch - The air is on fire tar for seg utstillingen av arbeidene hans i Paris 2007.

David Hughes: The Complete Lynch
Boken baserer seg noe på at man kjenner Lynch sine filmer. I tillegg til at boken presenterer spillefilmene, tar den også for seg hans første eksperimentelle kortfilmer. 
Atkinson, Michael: Blue Velvet (BFI Modern Classics)
Atkinson hevder at Blue Velvet er åttitallets viktigste film. Her analyseres filmen både med hensyn til hoved- og undertemaer og karakterer.
Eric G. Wilson: The Strange World of David Lynch : Transcendental Irony from Eraserhead to Mulholland Dr.
Inneholder kapitlene "Eraserhead an the Ironic Gnosis", "Blue Velvet and Paradoxical Chasity", "Sacred Sensuality in Wild at Heart", "Positive Negation in Lost Highway" og "Real Dreams in Mulholland Dr."
For de spesielt interesserte har vi også:
I was cured, all right.
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier