Hjemme: en kort historie om de nære ting/Bryson, Bill

Bill Bryson har skrevet flere bøker, av dem er En kort historie om nesten alt den mest kjente. Denne tar utgangspunkt i et hjem, og ved å gå fra rom til rom og forklare hvordan bruken har utviklet seg gjennom historien viser han mye mer enn de nære ting, han trekker linjer til historisk utvikling både innenfor mat og matlaging, arkitektur, sanitære forhold og sosiale omgangstoner. For ikke å snakke om tjenerskapets dagligliv. Forholdet mellom de bedrestilte og tjenerskap vi ser i serier som Downton Abbey kom ikke som ferdig institusjon, men var det foreløpige resultat av en lang utvikling. Det som gjør Bryson så morsom å lese er kombinasjonen av den gode replikken og populær framstilling av komplisert stoff.

Soldater : beretninger om krig, drap og død/Sönke Neitzel og Harald Welzer

Historikeren Sönke Neitzel, professor i historie og Harald Welzer, en av verdens ledende forskere innen minne- og erindringsstudier, har gjennomgått et arkiv med 150 000 sider med avlyttinger av tyske soldater i fangenskap. I samtaler seg i mellom, uten å vite at de ble avlyttet, snakket soldatene om drap på sivile, på kvinner, barn og eldre, uten å gi uttrykk for annet enn kanskje et mildt ubehag første gang. Det er veldig få som protesterer eller gir uttrykk for en annen holdning. Soldater læres opp til ikke å ha følelser for de som skal drepes, og for eksempel behandlingen av fanger i Abu Ghraib-fengselet viser at dette ikke var noe spesielt for tyske soldater, det skjer noe med menneskets samvittighet og evne til empati i krig.

Dødsmarkene/Timothy Snyder

Dødsmarkene er betegnelsen på området mellom Berlin og Moskva som har vært scene for drap på så mange mennesker at det er umulig å fatte. Ingen vet nøyaktig hvor mange som ble drept i prosessene i Sovjet eller i nazistenes systematiske henrettelser av jøder, men Snyder regner til sammen 14 millioner sivile. Ikke soldater i kamp, men sivile. Smak på det tallet. Nesten tre ganger hele Norges befolkning. Etterhvert som nye arkiver blir åpnet og nytt materiale gjøres tilgjengelig for forskere vil det komme nye måter å se disse forferdelige hendelsene på. Snyder setter terroren mot sivile i Sovjet i sammenheng med massakrene på jødene og har fått noe kritikk fordi han med dette går bort fra å se holocaust som noe enkeltstående og unikt.

Selv om Snyder ikke skriver så mye om enkeltskjebner er det en bok det gjør vondt å lese. Men totalitære regimer må avsløres, ikke noe politisk mål kan rettferdiggjøre terror mot uskyldige sivile.

Min annerledeshet, min styrke/Loveleen Rihel Brenna

Du er blitt norsk. Fra det indiske miljøet er det en bebreidelse, fra det norske er det ros. Forfatteren har indiske foreldre og gikk inn i et arrangert ekteskap for å oppfylle forventningene fra foreldrene. Men ektemannen fra India kom fra en familie der han hadde en posisjon, fra en jobb der han var en viktig person, til et land der han ikke forsto språket, langt mindre kodene, og vaskejobb var det eneste arbeid han fikk. Loveleen vil være både indisk og norsk, ikke være enten eller. Hun har hørt sosionomer snakke som om alle i hennes situasjon med annen kulturell bakgrunn opplever alt på akkurat samme måte, hun har møtt fordommer i egen familie og ute i det norske. Identitet og samhørighet er viktig – men det er tungt arbeid å finne det når en står midt i to helt ulike tradisjoner og skal finne sin egen vei.

Boken er ikke bare en debattbok, den er veldig godt skrevet og danner en fortelling som engasjerer.

Villsauboka/Hilde Buer

For alle som vil lære mer om sau og sauehold, og for alle som er interessert i kulturlandskapet med lyngheiene her vestpå. Forfatteren er glødende opptatt av emnet, og engasjementet vises godt i teksten. Her er et innledende kapittel om sauens historiske aner, hvorfor ble sauen et tamdyr og ikke hjorten? Ull som materiale for klær og kunst er også med.

Boken virker solid og interessant også for en som ikke kan noe som helst om sau, og som ikke har noen planer om å drive sauehold.

Brukermedvirkning : likeverd og anerkjennelse/Anne Grethe Jenssen og Inger Marii Tronvoll

Dette er én av fire bøker om et femårig prosjekt kalt HUSK (høgskole universitet - sosialkontor) med brukere, NAV, og utdannings- og forskningssektoren som likeverdige partnere. Forsøkene har vært tydelig innrettet mot hva brukeren kan, det er brukerens muligheter og ressurser som skal være hovedfokus, ikke begrensninger og problemer. Ved å snu synsvinkelen får brukeren en anerkjennelse som menneske som påvirker utviklingen positivt. Det er ikke sosialkontoret som skal bestemme hva brukeren burde vært eller gjort, men hva brukeren trenger av hjelp og støtte til selv å finne sin egen vei. Anerkjennelsen må ikke bare være et honnørord, men et uttrykk for virkelig likestilling mellom bruker og representant for støtteapparatet.

Stalking/Svein Øverland

Stalking er et begrep som de fleste forbinder med forfølgelse av kjendiser, men det kan like gjerne ramme en som har slått opp med en kjæreste som mangler forståelse for andre og bare ser sitt eget tap. Boken begynner med å definere stalking, og redegjør for stalking som mer utbredt enn en har trodd, og at det ikke er ufarlig, det har vært flere tilfeller der langvarig stalking har ført til vold. Stalking defineres som
uønsket og grenseoverskridende kontakt.

Det finnes ikke noen oversikt over forekomsten i Norge, men et forskningsprosjekt er under planlegging.