Jammen Jimmen, hva er vel du for et øk? En gammel renovasjonsarbeider eg er, men med taumar gull og munnbet sylve! I Øyvind Rimbereids langdikt Jimmen har hesten fått både mule og mæle. Fjordingen Jimmen og hans kjørekar henter matavfall rundt omkring i 1970-tallets Stavanger, to etterlevninger som trofast utfører sin morgenplikt i oljegryningen.
Ordet føres vekselvis av Jimmen og hans herre og mester, den første på et stevet eddafolky hestespråk, selvinnlysende i utførelsen, den andre på et fullendt b for p-syngende siddismål. De konkrete og abstrakte nivåer balanseres til mesterskap, arbeidet er faktisk, spannene stinkende, like fullt har slitet hele tiden både eventyret og symbolet i seg. Over de to fløtes den første Condeep-plattformen ut fra kai på vei mot Nordsjøeventyret, ”og alt aent rundt han / e nødt te å bli mindre, må bukka / eller aller helst forsvinna”, de er utrydningsferdige disse to, men går sin undergang i møte med den visdommen som snart skal tapes. Jimmen er med god grunn innstilt til Nordisk råds litteraturpris. I en del av begrunnelsen heter det: "I Jimmen ses historien nedenfra, men diktets uforutsigbare syner, dunkle drømmer og jordnære gleder lever et poetisk liv under og over og på siden av all prosaisk utvikling. Rimbereid er ikke bare den mest nyskapende norske poet for tiden, men også den mest konkrete, den som tydeligst dikter om hele samfunnet, hele den sosiale tilværelse." Biblioteket gratulerer! Gidiup Jimmen!
"Jeg er historieforteller. Jeg forteller en historie, legger inn komiske og tragiske innslag etter som jeg har lyst til; juger og legger til, for så å tjene fortellingens hensikt - og for å underholde."
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier