Heidi Bonde: Fortellingen om fregatten Felicita

Forfatterens smilende lek med språk og litterære klisjeer gjør at selv dagligdagse hendelser blir dramatiske, men hva som egentlig skjer, overlates i høy grad til leserens fantasi.
Heidi Bonde: Fortellingen om fregatten Felicita

Cappelen, 1998, Norge
"De to voktere av vindens retninger, den ene brunøyd, den andre blåøyd, var ensomme i den mening av ordet som vel er den fornuftigste; de hadde valgt å lytte til tidevannets taler, og de mente dette var nok; hva kunne menneskene tilføye, som skyene, styrtregnet og bølgestrømmene ikke allerede hadde hvisket og gjentatt, med sine tusen år gamle og nyanserte stemmer. "

De to fyrvokterne, "den ene blåøyd og den andre brunøyd", ser fregatten Felicita forlise og skriver ned det de mener de har sett "for at ethvert menneske som ønsket å tro at det lå en skatt i sjøen under Hesteørefjellet, skulle få næring til sin fantasi".

Boken handler imidlertid slett ikke om fregatten Felicita, den handler om alt og ingenting, og teksten sprer seg hele tiden i bilde etter bilde. Forfatterens smilende lek med språk og litterære klisjeer gjør at selv dagligdagse hendelser blir dramatiske, men hva som egentlig skjer, overlates i høy grad til leserens fantasi.


Elin Huseby
Publisert 06.07.2010, sist endret 06.07.2010 - 12:10
Side-alternativer