Litterær raritet: Italo Calvino

"Hvis en reisende en vinternatt" handler om deg som leser "Hvis en reisende en vinternatt". Det går ikke smertefritt for seg.
Litterær raritet: Italo Calvino

Aschehoug, 1985

82-03-20546-1

Voksen
Relatert innhold
”Du skal gå i gang med å lese Italo Calvinos nye roman Hvis en reisende en vinternatt. Slapp av. Konsentrer deg. Skyv alle andre tanker fra deg. La verden omkring deg blekne og bli utydelig. Det er best du lukker døren, for i værelset ved siden av står alltid fjernsynsapparatet på. Si straks fra til de andre: ”Nei, jeg vil ikke se fjernsyn!” Hev stemmen, ellers hører de deg ikke: ”Jeg leser! Jeg vil ikke bli forstyrret!” De har kanskje ikke hørt deg i alt bråket, så si det høyere, rop: ”Jeg skal begynne å lese Italo Calvinos nye roman!””

Slik innledes denne boken, og begrepet ”å bli dratt inn i historien” er vel aldri gjort mer bokstavelig. Her blir du geleidet inn i bokhandelen, og blant et hav av andre fristelser, kommer du endelig fram til denne romanen med den merkelige tittelen. Du tar den med deg hjem, og setter deg godt til rette for å lese:

”Romanen begynner på en jernbanestasjon. Et lokomotiv pruster, et stempelsnøft dekker kapittelinnledningen, en sky av røk skjuler en del av det første avsnittet.”

Men ganske snart merker du noe besynderlig. Akkurat når det begynner å bli spennende, begynner det hele forfra igjen. Hvilken flause fra trykkeriets side! Dette går jo ikke an!

Du går straks tilbake til bokhandelen for å bytte boken, og det viser seg i tillegg at du har fått helt feil bok, nemlig Utenfor Malborks bebyggelse av Tazio Bazakbal. Men boken var jo spennende, og du vil gjerne vite fortsettelsen. På bokhandelen møter du den vakre Ludmilla, hun er i samme ærend som deg, og sammen blir dere enige om å fortsette på boken av Bazakbal. Dere får et nytt eksemplar, men også denne gangen går det galt. Dette er jo ikke samme bok!

Komplisert? Ja!

Men Calvino gjør det aldri kjedelig for oss. Det hele fortoner seg som en lek, som vi er så heldige å være høyst delaktige i. Boken består av 10 romanåpninger som alle blir avbrutt av ulike grunner. Samtidig følger vi Leseren og Leserinnen inn i et stadig mer avansert nettverk av korrupsjon og svindel, idet de prøver å finne årsaken til alt rotet.

Historiefortellingens kunst står i fokus. Både rammefortellingen og de andre utdragene har spenningsromanen som modell, men utover det har de lite til felles. Her finnes den klassiske detektivromanen, eventyret, sjalusidramaet, den psykologiske thrilleren, krigsromanen. De foregår også på vidt forskjellige steder i verden, noe som i stor grad påvirker tonen i historiene.

Dette er rett og slett en oppvisning fra Calvino i alle de sjangrene han mestrer. Og han mestrer dem godt. Samtidig blir det aldri jålete. Dette handler ikke om hvor flink forfatteren er til å skrive, men om hvor morsomt det er å lese. For det er morsomt. Humor, spenning og en smule romantikk er grunnpilarene i romanen.

Calvino leker med oss, pirrer oss, erter oss på grensen av hva vi finner akseptabelt, men vi leser videre, for vi slutter aldri å underholdes.

Og er det ikke en sammenheng her et sted?

Mari Stokke-Bakken
Publisert 13.08.2012, sist endret 03.01.2013 - 14:09
Side-alternativer