Per Petterson: Ut og stjæle hester

Romanens styrke er evnen til å sette ord på opplevelsen av det som ikke blir sagt og hvordan nettopp slike erfaringer former oss som mennesker, på måter som vi ikke er i stand til å snakke om senere heller.
Per Petterson: Ut og stjæle hester

Oktober, 2003
Relatert innhold
Som pensjonist flytter Trond langt øst i landet, til en hytte som knapt er beboelig – et prosjekt for resten av livet. Han har hatt et godt liv med kone, barn og jobben, likevel har han alltid lengtet etter å være helt alene, langt unna folk. Men ikke engang langt inn i skogene østpå slipper han unna. Det bor en mann i nabohytta som han kjenner igjen, og minnene fra sommeren 1948 begynner snart å oppta tankene hans.

Sommeren var varm og fin, han tilbrakte dagene med kameraten Jon fra småbruket like ved, og det de gjorde var for det meste det femtenårige gutter har gjort til alle tider; de utfordret sine egne krefter på grensen av det som var tillatt. Ferien i 1948 ble dramatisk på mange måter, fordi broren til Jon ble drept i en skyteulykke, og fordi det foregikk noe blant de voksne som han ikke helt forsto, men som hang sammen med hendelser under krigen. Det var så altfor mye han ikke helt forsto, men allikevel er det med på å prege ham resten av livet. Ingen snakket noensinne om skyteulykken, og ingen snakket om hva som hendte under krigen.

Romanens styrke er evnen til å sette ord på opplevelsen av det som ikke blir sagt og hvordan nettopp slike erfaringer former oss som mennesker, på måter som vi ikke er i stand til å snakke om senere heller.

Les mer

 

Elin Huseby
Publisert 06.07.2010, sist endret 06.07.2010 - 12:13
Side-alternativer