Vi sitter på kafeen på togstasjonen. Der sporene bare går en vei. Vekk. Han åpner vesken sin og gir meg en liste. Jeg ser at det er boktitler, side opp og side ned. ”Jeg har sittet i formiddag og laget en liten liste”. Han ser alvorlig på meg. ”De her bøkene MÅ du bare lese! De er dritbra!”
Les mer…
Lyset i vinduet til søstrene Hagelin speiler en travel gate. Men gjennom gjenskinnet ser jeg Frøydis Kvåle. Vi skal spise fiskemat og snakke om bøker. Jeg har lest den fine boken hennes ”Ping, pong, luftballong” og er spent på hvilke boktips hun vil gi. En forunderlig bok. Det magiske og trivielle. Hvordan de enkle tingene omkring oss lyser av mening. Alvoret i det lekne.
Les mer…
Pling! Døren går opp på kafeen og Gunnhild Øyehaug åpenbarer seg. Et stort smil. Tilbake fra juleferie i hjembygden Ørsta. Gjennom det frostige kafevinduet ser vi en lysende blå bergenshimmel. Hvor er regnet? Øyehaug har opplevd et stort gjennombrudd som forfatter dette året. Åtte år etter debuten leverte hun den kritikerhyllede novellesamlingen ”Knutar”, nominert til Bragepris. En bok som har sirkulert som et begeistret boktips lenge. Inne i kafêvarmen er det nå Gunnhild som skal anbefale bøker, et krøllete ark. To rykende kaffikrus.
Les mer…
En regntung vårdag i Bergen. Det tynne lyset varmer ikke. Folk kommer sammen til fargerike paraplybuketter ved busskurene. I dag skal jeg møte Hanne Ørstavik for å snakke med henne om bøker og lesning. Hvilke bøker har inspirert henne? Hvilke er viktige? Hvilke bøker vil hun dele med oss? Vi treffes på Garagepuben i Nygårdsgaten. Folk i det mørke lokalet ser ut som de har sittet her siden i går kveld. Høye barkrakker. På en av dem sitter Hanne.
Les mer…
Jeg skal møte meg selv. Jeg står utenfor Aura Café i Marken. Der inne sitter jeg, forfatteren Henning H Bergsvåg, blant høye stearinlys og tonene av panfløyter. Jeg debuterte for 4 år siden med boken ”Newfoundland”, i fjor kom ”Nattarbeid”. Jeg har intervjuet 11 forfattere så langt i denne serien. I dag må jeg både svare og stille spørsmålene.
Les mer…
Andre pinsedag. Bergen er lydløs. Tomme gater, lange skygger. Noen turister vandrer omkring og ser inn i butikkvinduer. Kafeene er stengt. Jeg løper omkring med Inger Bråtveit for å finne et åpent sted å snakke sammen. Inger skal anbefale oss sine favorittbøker. De som betyr noe. Bøkene som alltid fins der på skrivebordet. ”American bar” på Hotell Norge er åpen, men helt tom. Vi slår oss ned i dype skinnstoler.
Les mer…
Eks-vestlendingen Joakim Kjørsvik debuterte i 2007 med boka Åpenbart ingen nabo, en bok med 62 svært korte historier som ofte virker overrumplende på leseren, noe de også gjorde på kritikerne. Han ble kalt en av de mest bemerkelsesverdige debutantene det året, og anmelder Einar O. Risa i Stavanger Aftenblad skrev at «det er som å blande Stephen King med Franz Kafka, for eksempel Kafkas novelle ’Forvandlingen’ om den arme Gregor Samsa som blir forvandlet til en bille. Gi det så en dose Peter Bichsel, den sveitsiske mester i komprimering, han kan skrive suverene noveller på tre linjer. Ja, så er vi kanskje framme hos Joakim Kjørsvik.»
Les mer…
Jon Fosse inn fra regnet. Terminus. Den gamle peisestuen. Av og til passerer skygger gjennom gangene. Høljregn ute, jernbanestasjonen. På det tunge langbordet står det en presskanne kaffi. Vi tøffer rundt på teppet, snakker litt om været, om Terminus, steder vi har bodd i Bergen. Å være ung og eksentrisk på Møllenpris. Om felles erfaring; den merkverdige formen for intimitet som oppstår når man leier rom hos gamle enker. Gleden ved å bo i Sandviken. Men anbefalingslisten, den har blitt borte i elektronikken, den befinner seg fortsatt på harddisken hjemme hos Jon Fosse.
Les mer…
Waiting for my man. Jeg venter på Lars. Lars lar folk alltid vente. På opplesninger, til avtaler. Men det vet vi. Det er greit. Han er en fin fyr og et bemerkelsesverdig fenomen i den norske litteraturen. Folk blir ikke helt klok på ham. Er han med oss eller mot oss? Er han litterær korrekt? Politisk korrekt? Det er noe ubestemmelig med Lars Ramslie. Det er nok nettopp det han ønsker. Han lar oss vente. Jeg ser ham gjennom den store glassruten. Han slentrer over gaten, med sin hettegenser og et stort smil. ”Hallå”! Du jeg fant ikke den der listen, men vi kan vel prøve å snakke oss fram til de bøkene?”.
Les mer…
Avisspråket kan av og til være like flatt som papiret det er skrevet på. Men innimellom dukker det opp tekster som bryter med mønsteret; skrevet av glødende penner og med litterært tilsnitt. Fortellende journalistikk kalles det gjerne da. I skjønnlitteraturen kan derimot virkeligheten ta god plass mellom permene, uten at den nødvendigvis blir mindre skjønn av den grunn. En som har skrevet både litterær journalistikk og virkelighetsnær litteratur er journalisten, illustratøren og forfatteren Mette Karlsvik. Hun er i høst aktuell med ny roman, Pol, «om avishuset glashuset i Bergen, om rifleskyting, om meir og mindre medviten, polarisert, aggressiv og skremmande framstilling av røynda».
Les mer…
En ettermiddag akkurat i overgangen mellom vinter og vår, en av disse sjeldne lyse dagene med snø på Fløien og blå himmel, sender jeg min første e-post til Mirjam i Kristansand med spørsmål om forfatterskapet hennes og om andre bøker som har vært viktige for henne.
Les mer…
Kinarestauranten i Ålesund er nesten tom. En svær karpe svømmer rundt i et alt for lite akvarium. Stoler, bord, vegger er en eksplosjon av rødt. Nils-Øivind Haagensen sitter ved et vindusbord med utsikt til kaien. Etter å ha lest bøkene hans føles det som å se igjen en gammel bestevenn. Diktene virker personlige og befriende utleverende. En streng, eldre dame kommer og tar bestillingen. Så drar poeten opp en maskinskrevet bokliste. Problemer med printeren. Nå skal Nils-Øivind fortelle om bøker han har lest.
Les mer…
Øsende regnvær. Regnklær. Vågen fetevare. Kaffe. Lukten av nybakt brød. Kakao. Jeg sitter ved vinduet. Folk går krokrygget forbi under skjelvende og pressede paraplyer. Her inne er det godt. Dette været minner meg om barndom. sitte under et teppe med en bok. Og en kopp med noe varmt. Olaug Nilssen kommer inn døren snufsende, dryppende, forkjølet. Men likevel et stort smil. Det blir kakao og skillingsboller. Olaug Nilssen skal anbefale.
Les mer…
Øystein Vidnes er nesten hjemme. Vi sitter i andre etasje på kafeen Legal i Nygårdsgaten. Vi ser over til kontorene på andre siden av gaten. Der er kontoret til Øystein. ”Vi er på en måte på tunet mitt nå”, sier han. Der har jeg fjøsen og på andre siden ”kårboligen”. Jeg bor rett oppi her, sier han og peker mot Nygårdshøyden. Vi er altså blant rød skai på Legal. En ny Retro-kafe i byens selverklærte down-town miljø. Bergens svar på Camden town. Øystein har skrevet en bok: ”Bondeforteljingar”. En bok som sprenger mange grenser, slett ikke så traust som den høres ut. En vill og gal perle av en debutbok! Øystein er også en aktiv kraft i Bergens murrende og sprudlende litterære undergrunnsmiljø. Hva leser så Øystein Vidnes? Hvor henter han inspirasjonen fra? Han fisker fram listen og vi starter..
Les mer…
I Ådlands farvann. Nyhavn ved Elsesro i Sandviken bølger i den skinnende speilingen fra sjøen. På vei ned den solvarme grusveien ser jeg havnen og den grønne snekken som duver i bølgene. Styrbord sitter Øyvind Ådland, han hilser meg velkommen med en hånd til lua. Øyvind Ådland debuterte for noen år siden med den meget bemerkelsesverdige romanen ”Konfliktritt”, en bok som fikk en kraftig og kontroversiell mottagelse. Reaksjonene var forskjellige, men alle var vel enige om at en slik bok hadde man aldri sett før. Et nytt språk. Jeg gleder meg til å høre om hvilke bøker han vil anbefale oss. Hva som har inspirert ham. Han gir meg listen med 15 bøker, og starter motoren. Til jevn motordur legger vi ut mot Bergens skjærgård.
Les mer…
Nygårdsgaten. Klokken er halv ni, mandag morgen. Jeg står og venter på Pedro. Utenfor Garage ligger fortsatt restene etter nattens jam. Sneiper, oppkast. Jeg vet han snart dukker opp. Han kommer til å komme rundt det hjørnet der borte. Han kommer til å ha på seg øretelefoner, være litt fyllesyk, han kommer til å dukke opp alt for seint. Pedro er den travleste fyren jeg vet om. Spiller i en drøss band, redaktør i Vagant og Signaler, skriver dikt på løpende bånd. I det siste har han vært skikkelig stressa. Han har nettopp levert fra seg manuset til ”Prinsens gate”. Den kommer i høst. Pedro skriver svært gode dikt. Han spiller i et svært godt band. Pedro er rett og slett bra. Verdt å vente på, som det heter. For Nå skal han anbefale oss bøker. Bøker som ikke kødder.
Les mer…
Ragnfrid virker kjapp og lett, tripper med en mobiltelefon utenfor la Rustique-kafeen på vektertorget. Har vært og spilt fotball i dag. Ragnfrid Trohaug har skrevet to bøker som folk liker. Forlaget kaller dem ungdomsbøker, men jeg er neimen ikke sikker. Jeg ville kalle dem bøker for alle. I dag får vi altså vite hva hun selv synes er spennende å lese. Hun skal anbefale 15 bøker. Hun er ferdig i telefonen og vi setter oss inn på kafeen. Kaffe hører med. Hun rekker meg en liste. Den ser umiddelbart spennende ut.
Les mer…
Synne Sun Løes virker lykkelig. Hun sitter tilbakelent og avslappet i en sofa innerst inne på Café Opera. Bak henne faller sommerregn gjennom sollyset. Dette gleder jeg meg til. Synne har sendt meg en liste over de fineste bøkene hun vet. De viktigste. Hun debuterte i 1999 med den lille luringen av en bok ”Yoko er alene”, i forfjor kom ungdomsboken ”Å spise blomster til frokost”, som hun mottok beste Bragepris for.
Les mer…
Det regner ikke. Kristiansand er hvit, dekket av rim. Flyet er på vei ned, der nede venter poeten Terje Dragseth. En ekstatisk dikter som har holdt den romantiske fanen høyt i den norske poesien de siste 26 årene. Jeg skal tilbringe et døgn hjemme hos ham. I ankomsthallen står han med solbriller og utstrakt hånd. Han henter meg i en liten hvit bil med sommerdekk. Vi liker begge å kjøre bil. Gjennom rimmønsteret på frontruten ser vi etter en stund ”Oldemors hus”. Et stort hvitt hus, et gammelt gjestgiveri. Hjemmet til familien Dragseth. Dansk kone og tre døtre. Ikke lenge etter har vi satt oss ned i hver vår stol blant bokhyller. Terje har hentet frem anbefalingene sine.
Les mer…
Jeg sitter i en bok. Jeg sitter i stolen på forsiden av Tomas Espedals nye bok ”Dagbok”. Ved skrivebordet sitter Tomas. På skrivebordet står skrivemaskinen, bunker med ark og notater. Når jeg ser på Tomas Espedal ser jeg en mann som er blitt litteratur, samtidig helt virkelig, levende. Bøker overalt her inne. På bord, i hyller og skap, på kjøkkenet, toalettet. Et hus av bøker. ”Jeg vil bo i mitt navn” het en av Tomas første utgivelser. Kan man leve i bøkene, flytte inn i litteraturen? Hva betyr disse bøkene for deg, Tomas? Hva ville vi vært hvis de ikke fantes? Tomas Espedal skal snakke om livet inne i litteraturen. Om sine 99 yndlingsbøker?
Les mer…
Trond Davidsen drikker rødvin. Foran ham står en halvtømt karaffel. Han sitter på en barstol ved vinduet. Blikket hans fanger Strømgaten, sotede biler som flimrer forbi i eksoståken. Han har sittet oppe i hele natt, sier han. ”Jeg jobber med slutten på boken min. Den kommer til å bli bra. Jeg er nøye med den. Redaktøren min sier at den vil bli stor”. Trond Davidsen har skrevet 4 romaner. Han debuterte i 1998 med den oppsiktsvekkende utelivsromanen ”Triggerhappy”. Nå skal vi snakke om bøker som han liker, som han vil anbefale til alle. Davidsen trekker fram et maskinskrevet ark med titler. Dette er mine anbefalinger!
Les mer…
BERGEN OFFENTLIGE BIBLIOTEK5556 8500

Biblioteket i sosiale medier