Frøydis Kvåle - intervju og anbefalinger

Lyset i vinduet til søstrene Hagelin speiler en travel gate. Men gjennom gjenskinnet ser jeg Frøydis Kvåle. Vi skal spise fiskemat og snakke om bøker. Jeg har lest den fine boken hennes ”Ping, pong, luftballong” og er spent på hvilke boktips hun vil gi. En forunderlig bok. Det magiske og trivielle. Hvordan de enkle tingene omkring oss lyser av mening. Alvoret i det lekne.
Frøydis Kvåle
11. september 2003

- Du har begrenset deg til 15 anbefalte bøker. De må være viktige for deg?

- Noen av disse bøkene lever jeg med. De er med meg i livet og skrivingen. Det er bøker jeg ikke forstår, ikke får grep om. Bøker jeg ikke kan si noe om. Kanskje det er derfor de får så sterkt grep på meg. De slutter aldri å virke. Det er bøker jeg fantaserer omkring. Rainer Maria Rilke, Sufi-bøkene, James Hillmann.

- Diktene og ”fagbøkene” med andre ord?

- Ja, de øvrige er bøker som jeg nesten ikke husker, men som gjort sterkt inntrykk på meg en gang. Jeg husker bare det sterke inntrykket de gjorde på meg. Bøker jeg aldri glemmer.

- Bøkene du sier du lever med, hvordan er de med deg inn i din egen skriving?

- Det foregår både direkte og indirekte. Også så konkret som bruk av sitater. I min kommende bok Glassblåserens munn er lesningen av sufi-poeten Rumi sentral. Det er noe med hvordan farskarakteren i boken ser på livet. Det kan ligne det sufiene kaller ”hjertets vei”. Å være åpen, i en tilstand av lydhørhet. I en tilstand der det ikke fins ytre regler. Mye av denne holdningen kan finnes i min egen bok og er inspirert fra Rumi og Sufiene. Og tittelen: Glassblåserens munn er fra et dikt av Rumi som jeg har oversatt selv.

- For å kunne gjøre Rumi tilgjengelig for bibliotekets publikum måtte vi kjøpe inn utgaven du har lest, den engelske oversettelsen. For Rumi er enda ikke oversatt til norsk?

- Jeg har hørt at poeten Arne Ruste sitter og holder på. Det er på tide. Det er både dikt og samtidig religiøse tekster. Rumi er blitt kalt den store elskeren. Religion er lengselen etter opphavet ditt. Dette skaper musikk og dikt. Rumi skriver både dikt og lærehistorier. Moralske historier.

- Moralske?

- Lærehistoriene har ingen dogme. Når du leser de tror du lenge at du skjønner hva han vil, men så blir det ofte stikk motsatt. Det er ingenting eksakt å forholde seg til. De er også morsomme og spøkefulle. Temaene blir belyst fra ulike vinkler.

- Rainer Maria Rilke er en nyere dikter, som også kan skrive om kjærligheten?

- Ja, Rilke er også en slags sufist! Brev til en ung poet er på en måte også små lærestykker i brevform.

- Denne fins også bare på engelsk, som ”Letters to a Young Poet”?

- Det er underlig. Den er virkelig bra. Det er mye mer enn bare en lærebok i skriving. Rilke snakker vel egentlig bare ut i fra eget liv og tenkning. Det jeg elsker ved Rilke er det dype alvoret hans. Om hvordan og hvorfor skrive. I boken er det en ung mann som henvender seg til Rilke. Han ber om å få råd. Denne boken var viktig for meg. Den handler også mye om å leve.

- Leveregler igjen?

- En ekstrem form for innoverlytting. I et landskap der det er umulig å forutsi noe. Et sted uten regler.

- Hvordan tar denne innoverlyttingen form?

- Både Rilke og Rumi er utvilsomt i lidelse. Og lidelsen er en forutsetning for å finne… Den renser dem og bryter ned egoet. Derfor føler jeg at det er noe i disse bøkene som er så gjennomskinnelig, allmenngyldig. Rent! Det fikk stor betydning for meg da jeg oppdaget dem. Også C.G. Jung og James Hillmann har lidelsen og den bevisste lidelsen som en sentral idé. Lidelsen mann tar på seg og velger å ha. Både Jung og Hillmann kommer fra psykologien. De prøver analytisk å dissekere og forstå, mens poeten prøver å leve og elske det som er. Rumi er det rene rop! Et subjektivt rop, som virker uvitende om seg selv og sin egen rolle. Dermed også rent.

- Hvordan påvirker disse lesningene din egen skrift?

- Når jeg skriver romaner blir det vanskelig å lese romaner. Det hindrer meg. Derfor leser jeg dikt, essays og fagbøker i psykologi. Det gir meg holdepunkter for personene i bøkene. Hillmann og Jung er så forunderlige. James Hillmann skriver som en poet. Han bare antyder om sjelen og psyken. Gir utkast som jeg selv kan spinne videre på. Hillmann tar for seg alkymi, slik som Ficino. Det antydes tilstander i sjelen, som for eksempel ”bly”, som korresponderer med tilstanden ”saturn”. Dette kan være mye mer fruktbare begreper enn ”depresjon”, enn å klinisk forsøke å forklare og forandre.

- Du har også med en bok som heter ”Alchemy and Mysticism”?

- Jeg forholder meg mye til bildene i den boken. Diagrammer over hvordan verden er, og har oppstått. Hvordan de tenkte seg at naturen fungerte i forhold til det åndelige. En parallell innover i den. Det indre og ytres oppstandelse.

- Ficino levde vel på 1400-tallet? Hva er livets bok? ”Book of life”?

- Det handler om en ekstrem form for symbolisme. Symbolene dras inn i hverdagen. Hver ting, hvert objekt lades med mening. Hverdagen vokser. Hvordan det stoff ting er laget av korresponderer med tilstander og planeter. Naturen. Den sjelelige utviklingen. Hvordan ting er i forhold til hvordan de burde være. Han har så mye fantasi i øynene når de ser på ting. En så stor mening i alt. Livet er mettet av mening, så finmekanisk perfekt. Ingenting er tilfeldig. Det er det fine med den boken.

- Og så har du med Otfried Preusslers "Den vesle heksa” for barna?

- Det er en bok som virkelig fortjener å bli lest. Mine egne barn elsket den. Fine illustrasjoner. Langsom, gripende, spennende.

- Du anbefaler også Nodar Dumbadzes ”Evighetens lov”? Den har jeg ikke hørt om.

- Det er noe med russerne når de skriver. Patosen, alvoret. Jeg har ikke så mye å si om den. Det er en virkelig fin bok. Leste den første gang som 17-åring. Men jeg må få nevne Inger Christensens Alfabet. Men den har vel folk lest?

- Det skal du ikke være sikker på…

- Den er jo fantastisk. Det er så tydelig at ordene er meislet ut av lidelse. Å se noe som er til de grader renset hos en person. Blir slått av sannheten som lyser ut av de ordene.

- Vi får vel avslutte. Vil du kommentere at du har med Per Sivles ”Berre ein hund” på listen din?

- Det var den første boken som fikk meg til å grine. Jeg ble sjokkert da jeg hørte at de andre i klassen også gjorde det. En stor oppdagelse! At det som står inne i en bok kan skape sånne følelser. Ord.


Frøydis' anbefalinger: sjekk ut disse bøkene!

Foto: Cappelen Damm

Henning H. Bergsvåg
Publisert 07.07.2010, sist endret 15.06.2012 - 12:20
Side-alternativer
Kategorier: