Terje Dragseth - intervju og anbefalinger

Det regner ikke. Kristiansand er hvit, dekket av rim. Flyet er på vei ned, der nede venter poeten Terje Dragseth. En ekstatisk dikter som har holdt den romantiske fanen høyt i den norske poesien de siste 26 årene. Jeg skal tilbringe et døgn hjemme hos ham. I ankomsthallen står han med solbriller og utstrakt hånd. Han henter meg i en liten hvit bil med sommerdekk. Vi liker begge å kjøre bil. Gjennom rimmønsteret på frontruten ser vi etter en stund ”Oldemors hus”. Et stort hvitt hus, et gammelt gjestgiveri. Hjemmet til familien Dragseth. Dansk kone og tre døtre. Ikke lenge etter har vi satt oss ned i hver vår stol blant bokhyller. Terje har hentet frem anbefalingene sine.

Terje DragsethAlle hester er av smør

God poesi er fakta. Det reineste vi kommer fakta.

Hvilket navn troner øverst på listen din?

Søren Kierkegaard faller meg umiddelbart inn. Et eksistensielt kick. Et stilistisk mesterverk. En ryggrad i dette her. Det er et skjønnlitterært forfatterskap. Og så er det ekstremt moderne. Jeg-problematisering, eksistensialisme, ironi. Det har alt! Enten Eller. Her snakker vi om det 20. århundrets litteraturs vugge og bibel.

Når begynte du på ham?

I 20-årsalderen. Jeg gikk på Skjeberg folkehøyskole og ble kamerat med en maler fra Askøy. Da bestemte jeg meg for å skrive. Ut i fra en romantisk forestilling jeg trodde jeg kunne høre hjemme i. Og da begynner en å jobbe. Researche hva en skal tilegne seg av kunnskap. Jeg fant Kierkegaard med en gang. Han er veldig lidenskapelig også. All filosofi krever lidenskap!

Så har vi Thomas Mann: Doktor Faustus?

Det var også i 20-årsalderen. Mens jeg jobbet skift på Nikkelverket. Det er jo en lærebok for et menneske som mangler dannelse når det gjelder klassisk musikk. Musikkens magi. Den har en bunn av Schönberg og Nietzsche som jeg så ble interessert i. Kvaliteten på disse bøkene er også at de har så mange forgreininger. Viktig å støte på bøker tidlig som har den kompleksiteten.

Den er ganske tykk. Hva handler boken om?

Myten om Faust og pakten med djevelen er bakteppe. Handlingen dreier rundt en komponist som går svært langt for å realisere sitt kunstprosjekt. Om kunstens nødvendighet. Manns refleksjoner er rike og inspirerende for et ungt menneske. Som en bonus får man innblikk i tolvtoneteknikken. Nietzsche står for grenseoverskridende tanker. Da jeg var tjue år var det nettopp det jeg skulle!

Tilfeldighet

Hvordan kom du i kontakt med disse bøkene? De lå vel ikke nødvendigvis strødd på pauserommet på skiften?

Tilfeldighet. Nysgjerrighet. Jeg har jo ingen akademisk dannelse. Doktor Faustus fant jeg vel på et loppemarked. Tenkte: nå når jeg går på nattskiftet har jeg tid til å lese denne. Den er veldig intens.

Var du i gang med skrivingen på den tiden?

Ja, da var jeg i gang. Hadde hatt et dikt i Fædrelandsvennen, så de andre gutta kalte meg for dikteren. Var jo kry av det selvsagt. Begynte å skrive da jeg var 18. Syv år senere debuterte jeg. Jeg var veldig målrettet. Jan Erik Vold var inspirerende i denne fasen.

Jeg ser han figurerer på utkastet til listen. En døråpner for mange …

At bøkene hans er betydningsfulle er det ingen tvil om. Han er uunngåelig for min generasjon. Men jeg må innrømme at det er formidlervirksomheten hans som har betydd mest. Entusiastiske essays var en sabla viktig bok for meg. Intervjuer med Hauge, Vesaas og Creeley. Der er han kongen på haugen. Men det spørs om den går helt til topp 40.

Vold ledet vel et slags nasjonalt litterært dannelsesprosjekt ...

Han er jo en Wergeland, i en viss forstand.

Hans egne dikt?

Vold er ikke min poet. Ikke positivt eller negativt ment. Det har med temperament å gjøre. Kunne si at man er en god venn med den og den, med Øyvind Berg eller Henning H. Bergsvåg. Det er jo slik. Jeg kan ikke gå inn en sånn allianse med Vold. Vegring for å assosiere meg med han. Jeg vet da faen.

Kan det ha noe med etablissement å gjøre?

Jo. Som en outsider blir man forbeholden. Frykt for å bli fanget. Hvis man vil assosiere seg med noen blir det med frie fugler. En privat mytologi der.

Hvem er dine allierte?

Storsnutet vil jeg gjerne alliere meg med Georg Johannesen. Hvorfor ikke? Han er definitivt en dialogens mann. Jeg opplever ham som den ”perfekte” forfatter. Hans refleksjonsnivå og klarsyn og letthet. Han er en kineser! Så er han en usedvanlig mann, hans måte å forvalte sitt forfatterskap … Og så har du de tre kongebøkene.

Forholdsvis ukjente for folk flest?

Ja, merkelig. De kommer til å bli stående etter tusen år. Kanskje som de tre eneste bøkene fra Norge i vår tid. Jeg tror ikke vi blir med, Henning. He he. Jaja, det kan godt være det. Men de tre bøkene greier å identifisere hele vår sivilisasjon. Det er en tidløs visjon av et vanvittig samfunn, uten hode og hale, men Johannesen-diktene gjør meg troende til å erkjenne at jeg fortsatt lever. Han er en svært følsom mann. Jeg tenker på ham noen ganger som Aukrust-skikkelsen Ludvig. Han er nervøs. Og det er godt ment. Med en sånn klarsynthet kan det ikke være lett å leve.

Klarsyn

Vi snakket på kjøkkenet i sted om William S Burroughs. Dette med klarsyn. Metoder for å leve med klarsyn, evnen til å forstå og se virkeligheten ”som den er” ...

Alle diktere får glimtvis slike klarsyn. Det er ingen samvittighet eller moral forbundet med dem. Det er en intuitiv affære. Tilbakevendingen til realiteten, å klare å forholde seg rasjonelt til den innfløkte, absurde omvendte verden. Det er jo purt vanvidd. Eller de omvendte realitetene. For klarsynet selv er jo realiteten! Da vil jo dopen for William S Burroughs’ del være helt nødvendig. Det samme gjelder alkoholen for mange andre.

Merkelig hvordan mange av kunstnere vi oppfatter som store lider under en eller annen form for last?

Det blir for heavy rett og slett.

Hva var det som trigget lysten din til å skrive den gangen?

Ikke dikt. Musikken. Rocketekster. Den ligner den romantiske poeten sin stemme. Oppdaget at det gikk an å uttrykke seg uforutsigbart om noe. Fonetisk. Sånne helt elementære ting. Cat Stevens, Captain Beefheart, Zappa, Can, T.Rex, Velvet Underground. Frank Sinatra, Van Morrison. Og hele bluesen i bånn selvsagt. John Lee Hooker. Og ikke minst Robert Johnson. Der har du også Faust, solgte sjelen sin til djevelen i et veikryss. Det jeg elsker ved blues og punk er at det er folkemusikk, det enkle. Og i Bluesen, og jeg vet at du er en bluesmann, der handler det om fattigdom (mer enn rikdom). Sterke karakterer, både i påkledning og annet. Livsbekreftende. Dette er bunnen i alt jeg gjør!

Du fant poesien i musikken, og nå er du jo sterkt engasjert i bandet Kong Klang som også fins på cd lagt ved for eksempel Kvitekråkas song …

Det kommer mer der, bare vent.

Den klangmessige siden av poesien, hvem vil du trekke frem der?

Majakovskij. En kompleks figur. Udannet, kom opp fra folkedypet i Odessa ved svartehavet. Og introduserte en unik rytmisk-fonetisk versefot. Montasje. Eisenstein. Billedbruk. Også surrealistisk. Minner om en annen stein gal dikter Khlebnikov, han ville etablere et stjernenes språk. Majakovskij var svært teatralsk. En performer. Ikke intellektuell, men en aktivist. Turnerte over hele Russland, store forsamlinger. Debuterte allerede i 1914 med En sky i bukser. Hør på den, ”En sky i bukser”. Det er knall!

Fins denne på norsk?

På svensk og dansk. Så det er bare å finne frem til den. Majakovskij lagde poesi for en sosialistisk revolusjon, hvor kjærligheten var alltings hjerte. Den fins i en oversettelse av Martin Nag i boka Av full strupe 1970. Veldig bra oversettelse så vidt jeg husker.

Du har med Karl Marx?

En viktig analytiker. Det er så rart at verken Klassekampen eller Morgenbladet nevner Marx i dag. Det er i vår tid han må fram. Marx er min politiske grunnstein.

Skapelse

Du har med mye poesi … men også et par ordbøker, blant annet Etymologisk ordbok!

De må med. Alt er jo der! Grunnbøker for språkinteresserte. Da jeg holdt på med Mann, leste jeg også fremmedordboken. Dette er våre verktøyskuffer.

Bruker du den til tilfeldige oppslag mens du skriver?

Absolutt. Visse folk her i byen kaller meg for, hva var det nå? Rabulist! Det kan de gi faen i. Når jeg slo opp i ordboken betydde det ”oppvigler”! Det kan de faen meg være sjøl.

Bibelen, skapelsesberetningen har du med. Går det langt tilbake?

Dette er barnegreier for meg. Det er jo det første vi får. Det nye testamentet har lagt premissene for vår kristne humanisme. Fortellingene kommer egentlig fra Midtøsten, og har blitt adoptert via massiv propaganda og tvilsomme presteskapshierarkier.

I de siste årene har dine egne dikt fått et, på ett vis, arkaisk språk. En bibelsk dimensjon. I Kvitekråkas song assosierte jeg til ”Kvitekrist”.

Bibelen etablerer noen arketyper vi ikke unnslipper. Gud og Djevelen. Etter hvert kommer vi borti andre typer og skjønner at arketypene er bare toppen på isfjellet. Jeg refererer til fuglen Føniks, gjenskapelse. Mest til de universelle arketypene kanskje …

I de nye bøkene skrives diktene mer gjennom munnen til en karakter. En besjelet stemme. Hvordan har det vært å jobbe med?

Det er ikke bevisst, en modning.Kvitekråka var ikke en beslutning. Ikke nynorsken heller. Griper fatt i en tilsynelatende detalj og så er det gjort. Steinar Opstad refererte nylig til at Göran Sonnevi skrev foran fjernsynet. Det gjør jeg også. Improviserer. Mest talen, men også bildene. Kråka la sin elsk på meg. Jakob Sande har jo sin kråke. Ted Hughes har sin. Det er noe med kråka i nynorsken. Uten at jeg kan peke på det. Men Voluspå er inne der. Stig Sæterbakken sendte meg en tilbakemelding på at dette var en ny skapelsesberetning. Bibelen er en ressurs, men ikke på en religiøs måte.

Poesi

La oss begynne med Ekelöf.

Ekelöf! En sufipoet. En helt enestående begavelse som blandet høyt med lavt, og som formaterte østerlandsk og persisk kunnskap inn i den nordiske pietismen. En lærd som forakter det lærde. Som ønsker å bevege seg ned i støvet. Og være der.

Du tar også med Persiska antologien, et utvalg oversettelser til svensk?

På St. Lars mentalsjukhus i Lund 1909-1944, satt baron Eric Hermelin og oversatte persisk poesi. Disse tekstene er vanvittig inspirerende og kan gi hele menneskeheten en ny måte å leve på.Laura (Riding) Jackson / Tid for helvede

Gunnar Björling er også et navn som er mindre kjent i Norge.

Han er vanskelig å lese i en viss forstand, og svært enkel i en annen forstand.

Forgjenger for den finlandsvenske språk-poesien som har holdt seg levende helt frem til i dag …

Avantgardist. Og det var jammen Ekelöf også. Hva har vi egentlig av avantgardister i norsk poesi? Danskene har det for eksempel. Hvem har vi fra 50-årene? Vi har ikke en kjeft! Ingen som er helt ute på kanten. Øyvind Berg er et, så godt som, enestående eksempel fra de siste årene.

Nesten litt skandaløst at det norske klimaet har hengt etter i så stor grad. Men nå begynner folk å kline litt til. Men man kan vel kanskje innvende at det er ting som burde vært utgitt for 50 år siden.

Enig. Gunnar Björling. Han var svært omstridt. Betydningsfull og ruvende skikkelse. Nei vi mangler det anslaget, gitt. Kanskje en bondementalitet. At vi stopper det enestående underveis.

Ikke dermed sagt at det ikke fins en hel røys med gode poeter i Norge! Jeg ser du har Ellen Einan på listen din.

Et mirakel at hun har kommet gjennom. En veldig spesiell stemme. Mye sensualitet. ”Erotisk sanselighet”-formidler. Det kan man også se på de automat-tegningene hennes. Det er noe sexy over det hun driver med. Et vidunderlig supplement til norsk forlagskonsulentpoesi, som er temmet, lunken og uantennelig!

Jeg har hørt at diktene hennes blir til på en litt spesiell måte?

Såkalt automatskrift, ja. Hun skriver rett ned uten å rette. Sender inn ca 100 dikt så sorterer forlaget det. Hun er en selvlært dikter. Klarer å etablere et eget univers. Muldsøstrene og hagen, det er nesten helt magisk. Hun har vel brukt ordet medium tror jeg om skriveprosessen sin. Noe som taler gjennom henne. Og det kan vi vel alle som skriver bekrefte å ha opplevd.

Det blir vel bare et spørsmål om hva man skal kalle det...

Enorme hemmelige ressurser i oss som utvikler oss som art. Grunnen til at verden ser slik ut som den gjør er at vi ikke er i nærheten til å greie å skrive om verden slik den er. Niels Bohr sa jo det, at det er språket, begrepene, som setter begrensningene. Dikterne kommer inn og etablerer de manglende begrepene, men i en poetisk ”unyttig” skrift. Poesien har hatt språklige visjonære begrepslige poesier som beskriver verden mer eksakt. God poesi er fakta. Det reineste vi kommer fakta. Der er jo Ellen Einan en god lesning.Søster natt er et bra sted å begynne. Spirituell kunnskap i erfaringsrik intuitiv poesi.

Energi

Inger Christensen kan ikke nevnes for ofte…

Inger Christensen har jeg stor respekt for. Hun er også en god venn. Det første jeg støtte på var diktsamlingen Det. Hun er konseptuell, men levende. Hun er materialist. Tror på materien. Den er der, og så er den ikke der. Og det er svære greier det! Energimassen i denne steinen jeg holder her kan drive fem byer i en uke. Kombinasjon av materie og det konseptuelle skaper en diktning av en høyere enhet. Magi og konkret analyse. Språklig så sensitivt at diktene står som levende organismer. Hun sier at hun ikke styrer det, men hun må peile det inn i stramme konsepter. Hun leter ikke etter dem heller. Det er ofte tilfeldigheter involvert.

Hun har vel skrevet noe om dette i essays?

Ja, den vil jeg anbefale: Hemmelighetstilstanden. Om mellomrommene. Tilfeldighetenes ordnende virkning. Realitetenes mysterium. Hun har vært en slags læremester for meg, akkurat som Georg Johannesen. En gang jeg var på middag der sa hun plutselig at jeg led av alle mulige mangler. Jernmangel, sa hun. Og det stemte! Hun tok den. Da er du materialist! Det har jeg aldri glemt. Hårene reiste seg på meg når jeg fikk noe persille. Som hun satte frem til gjestene, Erling Kittelsen og meg.

Erling Kittelsens forfatterskap er også et litt skjult et?

Et arbeidsjern, Erling. Jeg vil trekke frem HUN. Voluspå i Kittelsensk språkdrakt.

En annen god bok er forresten Otrap. Elven som renner nedover her heter jo Otra. Og boken handler om en bygd oppi her. Han kommer fra Vennesla forresten. Samfunnsdiktning i beste forstand. I den kloke og poetiske skrivemåten blir myten og diktet virkeliggjort. Må leses!

Du har to-tre dansker med. Hvor lenge bodde du i Danmark?

12 år. Danske kolleger har gitt meg stor forståelse. Michael Strunge var en god venn, Søren Ulrik Thomsen er en god venn. Jeg kjenner den gjengen. Kom jo midt i det. Skal jeg fortelle en historie?

Gjerne. Sett i gang!

Jeg var akkurat kommet inn på filmskolen i 83. Hadde ikke noe sted å bo. (Men kjente folk i Holsterbro på noe som het Odin-teateret, der jeg hadde vært skuespiller). På den tiden skrev jeg også. For noen år siden hadde jeg sendt noen dikt til Paul Borum i tidsskriftet Hvedekorn hvor jeg debuterte. Poul Borum var dansks litteraturs mektigste mann den gangen. Hilste på ham ved teateret der. Jeg bodde på et hotell, men pengene tok fort slutt. Så jeg gikk og dilldallet i København på hovedbanegården. Poul Borum var den eneste jeg kom på å ringe. Jeg tok mot til meg og forklarte saken for ham. ”Bare kom i kveld. Jeg har et pikeværelse oppe i andre etasje”. Så kom jeg inn til Borum, et svært sted. Der satt de hele gjengen: F.P. Jac, Strunge og Søren Ulrik Thomsen. Det var jo fantastisk for meg!

Og her snakker vi om en gullalder i dansk litteratur.

Ja visst. Pia Tafdrup, Pia Juul, Morti Vizki og hele sulamitten. Fikk gode kameratskap, blant annet med Michael Strunge.

Som gikk bort tidlig?

Dansk litteraturs unge, døde stjerne, et barn som Rimbaud. Det var vel forventet. Strunge skrev og levde så kosmisk elsket og så jordisk fremmed, at diktene hans vil bli stående som lysende stjerner i lang tid. De danske poetene, Per Højholt, Claus Høeck, Pia Juul er viktigere for meg enn norske kollegaer.

Høeck er en dikter. Monumentale bøker.

Han er også, som Inger Christensen, konseptdikter. Og romantiker. Og det er for pokker Inger Christensen og! Jeg tror at romantikere, for ikke å sveve bort i ull og tull, må binde seg til stramme systemer. Det lærte jeg på filmskolen. Jo strammere spilleregler, desto bedre. Og der har vi bluesen igjen.

Har det gått mer i retning av konsept for deg selv?

Kjærligheten er som døden er også en konseptuell bok. Boken jeg arbeider i startfasen på nå, blir kanskje den mest konseptuelle jeg har skrevet. Det har vel med modning å gjøre?

Hvordan det?

Etter hvert har man så mye man har lyst til å gjøre at man må sette det i en ramme. Jeg trenger det. Jeg syns det er mange slappe diktsamlinger som kommer ut. Det løfter rett og slett ikke.

Materie

Men mange løfter, og de fins vel på denne listen. Norske!

Axel Jensen for eksempel. Han bodde jo her i Kristiansand. Axel Jensen er veldig unorsk. Språkekvilibrist og livsbejaende entusiast. Og hans roman Epp er en reise inn i språkkroppens organismer og humorens og satirens skjærende realitet.

(Toalettbesøk og kaffi)

Jeg var så heldig å finne en av de anbefalte bøkene på toalettet, nemlig Laura (Riding) Jacksons Tid for helvete. En bok du selv har gjendiktet? En oppsiktsvekkende bok.

Det var et helvete å oversette! Jeg brukte 8 år på det. Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Jeg ville helst gi opp, men måtte gjennomføre. Og det er jeg stolt av i ettertid. Det var Poul Borum som anbefalte henne til meg i sin tid. Et veldig ambisiøst forfatterskap. The rational meaning of words. Hun og mannen ville introdusere ordene på nytt. Vaske dem fra den ballasten begreper som ”godhet” bærer på. ”Godhet”, hva er det for noe? I en viss forstand et meningsløst ord. Et språkvitenskapelig prosjekt. Lingvistisk og semantisk forskning formatert i original egenart. Tenk på Johannesen, Christensen og Høeck. Etter hvert som den lidenskapen man har i begynnelsen med stoffet blir mer og mer materialistisk orientert blir man også mer og mer lingvistisk interessert. Og etymologisk og fonetisk interessert. Derfor liker jeg å jobbe med musikk. Hvordan musikken og det rytmiske tar ordene.

En spesiell livshistorie Laura (Riding) Jackson?

Hun bodde i mange år sammen med Robert Graves på Mallorca. En bisarr og vanskelig kvinne. Det var i 1920-årene, bohemliv. Jeg skal ikke si noe mer. Hva som er sant og ikke, det er likegyldig. Vi får holde oss til bøkene og det er sterke saker.

(blar opp) ”La helvete komme!”

La helvete komme, ja.Fernando Pessoa / Uroens bok

Bevissthet

En god sigar hadde ikke skadet til kaffen... Surrealisme – en antologi var inne på listen din, en fantastisk bok.

Ja! Redigert av Fløgstad. Fylt av Antonin Artaud, Alfred Jarry, det surrealistiske manifest. Surrealismen er en metode for meg,

For meg er det slik at surrealistiske og dadaistiske dikt ikke alltid er like spennende, men selve metoden og tenkningen omkring dem har alltid vært utrolig inspirerende.

For meg fører poesi til en slags bevissthets-utvidelse. Et tanke-bildeskred. Aktivisert språk. Jeg tror også at hensikten med å være her er å utvide bevisstheten. Kroppen er ferdig utviklet. Men bevisstheten er ikke ferdig. Jeg opplever surrealismen som et ledd i den bevissthets-forskningen. Jung og Freud og hele den pakken. Men det er jo bare toppen av isfjellet. Arketypene også, det er bare en bitteliten begynnelse til å forstå det hele.

Hvordan kan språk utvide bevisstheten?

Vi definerer jo verden og oss selv via språk. Det minner meg om den fantastiske historien om Kaspar Hauser som de fant språkløs i en låve i Bayern, en voksen mann. Sann historie. Werner Herzog har laget en kjempegod film om dette. Kaspar ble funnet av en skolelærer, og han har et poetisk verdensbilde. Eplet og jorden og lufta henger sammen. Når eplet faller gjennom luften så identifiserer det seg med lufta og når det møter jorda er det en del av samme greia. En nesten plastisk forståelse av ord. Predikater og objekter. Oppløsning av alle de grammatiske størrelsene. Nietzsche sier at avskaffer du grammatikken avskaffer du Gud. Grammatikken og hele vårt språksystem er veldig kontrollerende og opphavet til mye dritt. Dette er det surrealismen rokker ved. Hvis jeg sier til min datter fra hun er liten at "alle hester er av smør", så vil de være det for henne. Et korrelat til den alminnelige, bindende forståelsen av verden.

Denne tankegangen tangerer tanker innen zen-buddhismen og også tanker hos William S Burroughs. Hvordan språket danner verden, skaper verden. Du anbefaler lesning av begge disse.

Nettopp. Det er nesten uhyggelig og fantastisk. Jorden er ikke flat den er rund. Jeg kan ikke se det og jeg kan ikke forstå det. Men det blir sagt. Jeg kan forestille meg det.

Også politisk retorikk: ”Ondskapens akse”.

Denne retorikken er i dag farligere enn noen sinne, fordi den er så global. Alle er redde for den kjensgjerning at USA er en fascistisk stat. Fascismen skifter jo stadig ansikt. Og hvis det er slik som jeg sier, men vi blir fortalt at vi lever i en demokratisk verden, da må det vel være sånn. Vi tviholder på dette ordet "till the bitter end". Språkets makt.

Poenget med zen er vel å gjennomsøke språkets nivåer, og alle de andre sansene. Øynene …

Persepsjon er jeg opptatt av. Forståelser av jeget. Jeg har en bok av en buddhist som sier ”Jeg er det”. Den går jeg for! Det som kan forandre verden er forståelse av subjekt og objekt. Vår dualistiske verdensforståelse. Det bibelske: et ja skal være et ja, og et nei skal være et nei. Og det gud sier skal bli til virkelighet. Det er Besvergelsen. Kanskje i en Mehrensk forstand. Alt du sier skal skrives i livets bok. Innefor hinduismen at alle gjerninger skal komme tilbake til deg. Det er jo det samme.

Man skaper sin verden.

Med språket. Språket er mer enn det utgis for. Språket er en levende organisme. Hvis vi en gang får svaret på det hele får vi sikkert en fantastisk overraskelse! Så enkelt og så genialt. At det jeg sa den gang jeg var 16 år kom tilbake 16 år seinere. Men vi klarte ikke å gjennomskue det.

Dikt blir jo da et viktig motspråk for å skjerpe viljen. Å selv aktivt skape sin verden i stedet for at den skal bli skapt av andre.

Jeg identifiserer meg med motspråket. Det jeg gjør er motspråk.

Men diktet er blitt utsatt for stort press og blitt marginalisert.

Men det vil aldri forsvinne. Det kommer til å bli mye sterkere! De legger ned ”Poesitid” i radioen. Du får ikke bøkene mine i alle bokhandlerne lenger. Men det bekymrer meg overhodet ikke. Vi sitter jo her og snakker om det.

I andre land har dette skjedd allerede. Moderne poesi blir knapt utgitt på større forlag i Europa. Men det finner nye kanaler. Og det skaper nye former for poesi…

Jeg er selv interessert i nye former for publisering. Internett, sånne ting. Det kan utvikle poesien på sikt. Det skjer endringer nå. Jeg har ikke fått en omtale av boken etter to måneder, fra utgivelsen. Og det gjelder ikke bare meg.Michael Strunge / Samlede Strunge

Bevegelse

Deleuze, var det noe du holdt på med tidlig?

Det er på grunn av1000 plateauer! (tar fram boken) - I dannelsen av den lineære bevissthetsforståelsen gir han en annen form som han kaller rhizomet.

Hvordan fungerer dette?

Hvis du ser en telefonledning, så kommer det en skjæreflokk. Det er utrolig mange bevegelser frem og tilbake for å finne plassene sine. Bevegelser i alle retninger. Slik kan tanken også opptre. I hytt og pine. Rhizomet er forvandlingen, bevegelsen og praksisen. En annen bevissthetsmodell. I Kvitekråka problematiserer jeg dette med størrelsene A og B. To moduler. Deleuze introduserer en annen tankemodul. Dette er en grunnbok som vil bli stående inn det neste årtusen.

Og den kom nylig på dansk?

I 2005. Oversatt av Niels Lyngsø. Ikke noe småsaker å gå i gang med.

Litt av en poet selv, Lyngsø. Og definitivt innenfor den materialistiske gjengen. Jeg husker godt boken Stof og senest den gigantiske Morfeus.

Ja, Morfeus har jeg. Den står der borte. (blar i Deleuze) ”Være en fremmed i sitt eget tungemål” står det her. ”Bruk kjærligheten og bevisstheten til å tilintetgjøre subjektiveringen”. Der er det igjen. Subjektet er en forbannelse!

Du har også med Georges Bataille.

Jeg dumpet borti ham da jeg studerte filosofi i Århus et halvt år. Den indre erfaring. Det var et vådeskudd. Bataille åpner for poetisk praksis og erfaring. Poesien er en ofring i rasjonalitetens galskap.

Mye skummelt å komme borti der?

Nei, det syns jeg ikke. Vel, begjær er skummelt! I den indre erfaring er han i dialog med Descartes og Nietzsche. Utfordrer en lineær bevissthetsform som har preget oss begge mer enn vi skulle ønske. Ja. Han snakker også om poesi som en ofring. Min førstebok heter Offerfesten. Ved å si ”alle hester er av smør” så unyttiggjør jeg både ”hester” og ”smør”. Arbeidet, det rasjonelle. Et alternativ til den verden vi forholder oss til. Tar tak i en fremmedgjøring. Her hjelper Bataille, Deleuze og surrealistene meg videre. I 1977 skrev Per Buvik om Bataille i Norsk filosofisk tidsskrift. Da var det svært få som kjente til ham i Norge. Så jeg følte meg skikkelig ”på banen” da... Nå er han overalt. Du finner ham på ”myspace.com”. Det er bra, han er viktig.

For å holde oss til franske tenkere: Kærlighedens forrykte tale av Roland Barthes?

En personlig bok. Men om tegn og språk, og vaner. Begrepsavklarende og fornyende. Om metaforen, om tiltalemåter i blant annet kjærlighet. Hva sier vi til våre kjære. Når de ikke ringer? Dagligdagse ting. Inderligheter. Atskillelse.

Det er lite fiksjon på listen din, romaner. Bruker du bøkene i skrivingen? Blir det brukslitteratur? Er dette bøker tilpasset folk som selv skriver?

Godt spørsmål. Vanskelig å svare på. Lesere forholder seg definitivt til språk. Personlig har jeg et lidenskapelig forhold til fakta. Det handler om min usikkerhet som ikke-akademiker. Jeg må vite hva jeg snakker om. Etter å ha jobbet lenge med film har jeg utviklet en aversjon mot fiksjon. Jeg kan bruke det imaginære og fantasien. Men ikke romanfiksjon eller det realistiske teater. Filmen har ødelagt seg selv ved å bli litterær. Det har ikke skjedd noe på filmens område siden Eisenstein! Intet. Montasjen og bildet er film. Dostojevskij er der. Men det er dokumentarer han lager. Lange kamerainnstillinger.

Bruker du bøker for å komme videre?

Ja, de er definitivt retningskapende. Et reservoar man har bygget seg opp. Og det må være stort og solid i krisetider. Varighet.

Og det fins her på denne listen. Til slutt: Du har jo skiftet målform siste årene, til nynorsk. Var lesninger av Voluspå og Kongesagaer utslagsgivende for Kvitekråkas song?

Ja, det fins paralleller. Kvitekråka sier jo: ”Har dere sett nok nå?” og det er jo rett ut fra Voluspå. Den profetiske stemmen. Har dykk sett nok nå eller trenger dere mer før dere skjønner? William Blake sier: ”En hver ærlig person som uttaler seg om private eller offentlige anliggender er en profet!” Det profetiske er ikke knyttet til det religiøse. Å være profet er å si det sånn som det er.

Men løgnen er vel også en beskyttelse mot noe overveldende, kanskje vi ville revnet hvis vi forsto den store sammenhengen?Pentti Saarikoski / Dans!

Mennesket er skapt for å bevege seg mot sannhet. Vi vil revne, men vi vil heles etterpå. Demoner må frem i lyset. Hvis du ser på verden, så kunne ikke engang djevelen funnet på alt jævelskapet som foregår. Men det kommer en motreaksjon. Bare vent og se!

Er det noen du vil trekke frem før vi gir oss?

(tenker seg om lenge og vel) Nei, nå fikk jeg dårlig samvittighet. Arild Nyquist holdt jeg på å glemme. ”Det fins ikke aparte diktere i Norge”, sa jeg, men vi har da gudhjelpemeg dikter Arild!

Vi gir oss der. Terjes kone har skaffet fersk torsk rett fra kaien og det er tid for matlaging. I god Nyquist-sk ånd sitter snart hele familien og undertegnede (allerede med rødvinstenner) fordypet i et godt fiskemåltid.

Terje Dragseth (født 1955) debuterte med dikt og tekstsamlingen Offerfesten i 1980, og har siden utgitt 14 bøker hvorav alle poesi unntatt Den amerikanske turisten, 21 historier, 1997. Han er utdannet filmregissør ved Den Danske Filmskolen i perioden 1983-1987, og har regissert en rekke kortfilmer. CD-utgivelser: LOGG, 2002 og Kvitekråkas song, 2005 med Kong Klang.

Bibliografi


Terjes anbefalinger: sjekk ut disse bøkene!

 

  1. Søren Kierkegaard: Enten eller. Samlede værker.
    Et eksistensialistisk kick. Et stilistisk mesterverk. Det 20. århundres litteraturs vugge og bibel.
  2. Laura (Riding) Jackson: Collected poems, el. Tid for helvete, gjendiktet av T. Dragseth.
    Lingvistisk og semantisk poetisk forskning formatert i original egenart. Nobelprisformat.
  3. Thomas Mann: Doktor Faustus.
    Lærebok om musikkens magi, kunstens nødvendighet, i en romanprosa som ikke kan etterlignes, som griper leseren med urovekkende poetiske og semantiske realiteter.
  4. Georg Johannessen: Kongebøkene: Tredje kongebok, Johannes’ bok, Simons bok. Mesteren GJ gir her i en poetisk skriftlig tale en slagkraftig tidløs visjon av et vanvittig samfunn, uten hode og hale, men i kraft av Johannessens dikt blir vi troende til å erkjenne at vi ennå er levende. Skriftlig tale for framtida.
  5. Erling Kittelsen: HUN, dikt over Voluspå.
    Voluspå i Erling Kittelsens språkdrakt, og i hans poetiske og kloke lese/skrivemåte av nordisk mytisk visjonær diktning, blir myten og diktet virkeliggjort i kraft av hans egen diktning.
  6. Michael Strunge: Væbnet med vinger. (I Samlede Strunge: digte 1978-85)
    Dansk litteraturs unge døde stjerne, et barn av Rimbaud. Strunge skreiv og levde, så kosmisk elsket og så jordisk fremmed, at diktene hans vil bli stående som lysende stjerner for lesende i lang lang tid.
  7. Inger Christensen: Samlede digte.
    Magi og konkret analyse. Språklig så sensitivt, at diktene står som levende organismer. Via rasjonell metode og zenbuddhistisk intuisjon, har det blitt diktning av verdensformat.
  8. Axel Jensen: Epp.
    Språkekvilibristen og entusiasten og den livsbejaende Jensens reise inn i språkkroppens organismer og humorens og satirens skjærende realitet.
  9. Det Nye Testamentet: Forskjellige forfattere.
    Grunnleggende mytiske og historisk fortellinger, som har gitt premissene for vår vestlige kristne humanisme. Fortellingene stammer fra midtøsten, og har blitt adoptert via massiv propaganda og tvilsomme presteskapshierarkier.
  10. Vladimir Majakovskij: En sky i bukser.
    Naturtalentet fra svartehavets bredder, Odessa, som genererte poesi for en sosialistisk revolusjon, hvor kjærligheten var alltings hjerte.
  11. Fernando Pessoa: Uroens bok.
    En moderne odyssé gjennom menneskelivets forvakla eksistens, i hverdagens månebelyste trivialiteter, ved ensomme kafébord, kaster poeten sitt klarsyn inn i en enestående indre og ytre reise av både trøstende og fortvilende karakter.
  12. Gunnar Ekelöf: Dikter, pocket.
    Ingen i verden som Gunnar Ekelöf. En helt enestående begavelse som forstod å forene høyt med lavt, og som formaterte østerlandsk og persisk kunnskap inn i den nordiske pietismen. En sufipoet.
  13. Persiska antologien. Tolkninger av Eric Hermelin.
    På Skt. Lars mentalsjukehus i Lund, 1909-1944, satt baron Eric Hermelin og oversatte persisk poesi. Disse tekstene kan inspirere den enkelte og dermed hele menneskeligheten til en ny måte å leve på.
  14. Deleuze og Guattari: 1000 plateauer, kapitalisme og schizofreni.
    Ei grunnbok som vil bli stående inn i det neste årtusen. Rhizomet er forvandlingen, bevegelsen, og praksisen.
  15. Georges Bataille: Den indre erfaring.
    Bataille åpner for poetisk praksis og erfaring ved sin offerfest. Poesien er et offer i rasjonalitetens hellige galskap. Poesien forvandler språket og dermed verden.
  16. Ellen Einan: Søster natt.
    En gave til norsk poesi, og et vidunderlig supplement til korrekt norsk forlagskonsulentpoesi, som er temma og lunken og uantennelig. Einan formidler spirituell kunnskap i sin erfaringsrike intuitive poesi.
  17. Karl Marx: Kapitalen, første bok.
    Ei grunnbok for forståelse av drivkrefter i samfunnsmaskineriet. En gåte, at boka nettopp nå ikke anvendes i all sin tydelige analyse av et senkapitalistisk samfunn som går mot sin egen undergang.
  18. Etymologisk ordbok.
    Grunnbok for språkinteresserte. Språket og orda inneholder mer enn de utgis for. Språket er en levende organisme.
  19. Fjodor Dostojevskij: Brødrene Karamasov.
    Grunnbok i psykologisk realisme og en grunnbok i dybdene og fortvilelsen og kjærligheten i menneskets søken etter mening, i samfunnet, i seg selv, og overfor uendeligheten vi står overfor.
  20. Isidore Ducasse/Comte de Lautréamont: Poesier.
  21. Percy Bysshe Shelley: Forsvar for dikterkunsten.
  22. Aristoteles: Poetikk.
  23. Suzuki: ZEN. En orientering.
  24. William Blake: Ekteskapet mellom himmel og helvete.
  25. Dan Turèll: Bevægelser, formålsløst cirklende (Dikt)
  26. Samuel Beckett: Watt og andre fortellinger.
  27. Sergei Eisenstein: Unmortal Memoires.
  28. Friedrich Nietzsche: Hinsides godt og ondt
  29. Eldrid Lunden: Mammy blue
  30. Tor Ulven: Prosa i samling
  31. Kristofer Uppdal: Dikt i samling
  32. Pentti Saarikoski: Dans! Tharnia-suiten
  33. Luis Buñuel: Mitt siste sukk
  34. Øyvind Berg: Totschweigetaktiken
  35. Roland Barthes: Kærlighedens forrykte tale
  36. VORTEX, Ezra pound och hans epok 1908-22, FIBs lyrikklubb.
  37. Peter Zinkernagel: Virkelighed
  38. Ovid: Metamorfoser
  39. Gunnar Björling: Det store enklas dags

Første gang publisert i tidskriftet Bok & Bibliotek, nr. 1 (2007) 73. årgang
Foto: Tom Sandberg

Henning H Bergsvåg
Publisert 07.07.2010, sist endret 28.09.2012 - 12:48
Side-alternativer
Kategorier: