Hvilken bok er den første du husker?
Jeg gikk mye for meg selv som gutt, og da likte jeg godt den verden som ble opptegnet av Ulf Löfgren i billedboken Det forunderlige treet. Den handler om et frø som kommer flyvende, og når han planter frøet blir det til et stort tre som gutten etter hvert kan ta heisen opp i og flytte inn i. Tegningene er psykedeliske, og når hele verden ble forvandlet blå, så rød, så gul syntes jeg nok det var litt skummelt. Denne boka ble lest høyt for meg som liten, og etter hvert leste jeg den også selv. Den var med meg gjennom hele oppveksten.
En annen bok jeg husker godt fra da jeg var liten, er Mitt skattkammer, som var en del av en bokserie som inneholdt dikt, regler og små tekster for barn. Diktet ”Regnværsprat” er nok det aller første jeg husker. Det er en rytmisk regle, som egentlig bare er en masse nødrim, uten noen spesiell handling. Men de måtte lese det for meg igjen og igjen da jeg var liten.


Hvilke bøker har betydd mye for deg?
Kjell Aukrust: Bror min
Da jeg var en 8-9 år hadde jeg stor glede av bøkene til Kjell Aukrust. Det begynte med Folk og fe, som er hentet fra Flåklypa-universet, og handler om karakterene derfra. Tegningene er fantastiske, og jeg satt sammen med Besten og leste og pekte og lo. Så gikk jeg videre til Bror min, som er hentet fra virkeligheten og handler om Aukrusts egen bror. Det er noe med humoren og folkeligheten i disse bøkene, som binder generasjoner sammen. Både jeg, faren min og Besten leste disse bøkene, og jeg leser dem fortsatt med jevne mellomrom.

Lars Saabye Christensen: Beatles
Jeg kjente til Lars Saabye Christensen - gjennombruddet hans kom med denne boka. Jeg og fetteren min brukte å gå rundt på Odda bibliotek og lete etter voksenbøker med humoristisk innhold, og vi kom blant annet over Amatøren og siden flere andre bøker. Så da Beatles kom i -84, var jeg allerede stor fan. Jeg fikk den til x antall bursdager og julegaver, men jeg hadde ikke hjerte til å bytte inn noen av dem. En særlig grunn til at denne boken betyr mye for meg er at storebroren min, som var ti år eldre enn meg, også spilte i band, og han var en slags helt for meg. Han døde dessverre i -85, så boken er automatisk blitt sterkt knyttet til ham. Dette var også første gang jeg nærmet meg litteratur på en mer voksen måte – boka tetner jo veldig til mot slutten, og jeg så hvordan skjønnlitteratur kunne røre ved ting, utover bare å underholde.

Jon Fosse: Naustet
Jeg begynte etter hvert å oppsøke mer nynorsk litteratur, og det var jo stas å følge sambygdingen Frode Grytten sine utgivelser. Jeg leste også Økland og Fløgstad, og Ragnar Hovland ble en stor helt. Til slutt kom jeg også til Jon Fosse. Naustet var den første jeg leste, og den hadde meg fra første side. Mange ser på Jon Fosse som litt sær og vanskelig, men for meg er det motsatt: alt er veldig enkelt og folkelig – nesten som å komme hjem. Det er en veldig fin stemning, og ingenting her er tilgjort. Jeg liker veldig godt det musikalske ved det: tempoet i språket. Jeg er en seintleser, jeg tror nok det bare er en fordel når det gjelder Fosse.

José Saramago: Det året Ricardo Reis døde
Saramago har maskin-mekanisk bakgrunn, akkurat som meg, jeg tror nok det er litt av grunnen til at jeg ønsket å lese ham. Denne boka har et veldig flytende språk, og jeg har hatt stor glede av å lese den, i små doser om gangen. Jeg er ingen religiøs person, men denne leser jeg nærmest som et evangelium. Ricardo Reis er et av heteronymene til en annen portugisisk forfatter, nemlig Fernando Pessoa. Ricardo Reis tar inn på et hotell i Lisboa, og møter blant annet gjenferdet til sin skaper Pessoa. Det er noe veldig rørende med den gamle poeten som ser livet nærme seg slutten.

Haruki Murakami: Norwegian Wood
Jeg kunne nevnt de fleste bøkene av Haruki Murakami, men dette var den første jeg leste. Den er jo ikke så ”far-out” som mange av de andre. Jeg husker også godt Sauejakten, som hadde en stor sau på coveret. Sau på coveret er alltid bra. Det jeg liker spesielt godt ved Murakami, er at han skriver om så skikkelige folk, de er stødige, lager mat, stryker klær, alt det der. Han er på mange måter en veldig positiv forfatter, det er noe optimistisk ved menneskene han skriver om. Det blir veldig lystbetont å lese Murakami.


Har du en bok du skulle ønske du hadde fått lest?
Jeg er den dårlige kombinasjonen seintlesende og utålmodig, og når jeg i tillegg har veldig store samlergener, er det naturlig at det står mye på vent i bokhylla hjemme. Jeg har veldig lyst til å lese noe Charles Dickens snart. Store forventninger leste jeg for lenge siden, men jeg skulle gjerne lest den igjen. Og så vil jeg gjerne lese Pickwick-klubben. Før tenkte jeg ofte at det er bøker jeg burde lese som en del av dannelsen, men det har jeg sluttet med. Nå leser jeg bare det jeg har lyst til å lese.


Hvor liker du best å lese?
Jeg leser mest i senga. Før kunne jeg lese i timesvis utover natta, men etter jeg fikk unger er det blitt mindre av det. Men jeg leser litt om kvelden, og en del om morgenen før jeg står opp. Men det aller beste stedet å lese er i sofaen på hytta. Der er det ikke så mye annet å gjøre, så man kan komme virkelig inn i den lesemodusen.


Kjøper du bøkene selv, eller låner du dem på biblioteket?
Før lånte jeg ofte på biblioteket, men det er sjeldnere nå. Det er jo dette samlergenet mitt. Jeg følger med på salg, kjøper ofte på nett, og gjerne på antikvariat. Noen ganger har jeg reist i ens ærend til disse bokbyene – Fjærland og Tvedestrand – for å kjøpe bøker. Men nå bor jeg i rekkehus, så jeg må prøve å begrense meg litt. Når det er sagt, har jeg en veldig stor forkjærlighet for folkebibliotekene.