Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Janne Strand sist endret 2016-09-29T12:55:21+01:00
Jeg vokste opp på 1950-tallet og vi var tre søsken som hadde hver vår adventskalender. Etter jul lukket vi igjen lukene, av og til med limbånd og brukte kalendrene om igjen år etter år til teipen hadde slitt av både luken og glitteret.

Adventskalender er egentlig et litt feilaktig ord, for man begynner ikke å åpne den første søndagen i advent, men 1.desember og siste dag er 24. desember. Dette klaffer sjelden med hele adventstiden, som begynner tidligst 27.november og slutter tidligst 18. desember (seneste start er 3.desember).

Kildene mine er uenige om når den første adventskalenderen kom, engelsk Wikipedia sier tidlig på 1800-tallet og forlaget Sellmer i Tyskland holder også på 1800-tallet, mens norsk Wikipedia sier 1900-tallet. Vi kan vel anta at de ikke ble vanlige i Norge før langt ut på 1900-tallet. Kalender

Adventskalendrene på den tiden hadde en framside som var laget av papp, ofte bestrødd med glitter, mens baksiden var av papir. Utenpå kalendrene var det et bilde som nå, en julekrybbe eller nisser eller mer verdinøytralt bilde som f.eks et julepyntet hus eller vinterbilder med dyr. Når vi åpnet lukene så vi et søtt, lite bilde. Det var engler, bjeller, små dådyr under stjernehimmelen, en kakemann eller et stearinlys. Ifølge en informant fra 70-tallet var stearinlyset et bilde som hun også husket men ikke med samme glede som jeg, kan det skyldes at fjernsynet var blitt vanlig i Norge?

En av de siste kalendrene som jeg husker må jeg ha fått i 12-årsalderen, den var nymotens med plastfigurer, muligens bokstaver og jeg hadde ønsket den spesielt. Figurene kunne festes i hverandre, men når de var tatt ut, så var det ikke noe koselig bilde bak dem, bare en liten plastbelagt hulning, det kunne ikke måle seg med de gamle gode og det ble med den ene gangen.

Vi hadde noen små julebøker hjemme som vi leste år etter år og en av dem fortalte om to søsken, og en dag det hadde vært et bilde av en kakemann bak luken, ble storebroren møtt av godlukt fra julebaksten da han kom hjem fra skolen. Der stod moren og lillesøsteren og bakte og pyntet kakemenn. Det var stas å hjelpe til med julebaksten og til kaffen fikk alle en liten smak av baksten, før moren satte den vekk til jul. 

På 70-tallet kom skikken med å ha småsjokolader i lukene. De ble spesielt populære, og en av mine informanter ble svært skuffet det året hun hadde fått løfte om en slik, men så oppstod det en misforståelse og hun fikk plastfigurer istedet. Men året etter var sjokoladen på plass. Sjokoladekalendrene beholdt populariteten gjennom hele åttitallet og langt inn på nittitallet, men har delvis mistet noe av markedet i konkurranse med gelefrukter og annet snop. En informant med tenåring hjemme forteller at slike kalendre er populære. En undersøkelse gjort av klikk.no viser til hvilke kalendre som nådde opp hos 5 utvalgte barn og det viste seg at barn i 2011 synes at bare sjokolade er kjedelig, de liker overraskelser.

Adventskalenderen kan også brukes til informasjon. Etter at jeg ble voksen fikk jeg noen år tilsendt en adventskalender fra SOS-barnebyer. Kalender gate
De var enklere enn de fra min barndom, og den jeg husker best hadde ikke noe vesteuropeisk julepreg, men viste varmere strøk av kloden, og fortalte om en liten pike som måtte flykte gjennom mange farer før hun omsider kom frem til en SOS-barneby, hvor hun fikk et nytt hjem. Senere fikk disse kalendrene enkle julemotiv utenpå og inni lukene, mens det på innsiden av lukeklaffen stod opplysninger om SOS-Barnebyer. De har nok aldri kunnet konkurrere med kalendre fylt med sjokolade og annet godt.

Flax kalenderAdventskalendre for voksne finnes også, særlig har Norsk Tippings skrapekalendre blitt populære, men fra 10.februar 2011, var de ikke lenger tillatt solgt til personer under 18 år. Den rimeligste adventskalenderen for voksne er kanskje adventsstearinlyset, hvor man brenner et lite stykke hver dag.

På 70-tallet begynte fjernsynet å vise programmer formet som adventskalendre. En av de tidlige som har hatt mange repriser er ”Jul i Skomakergata”. Senere har fjernsynet vist ”The Julekalender”, for ungdom og voksne. Den fikk noen til å more seg med norwenglish i lang tid etterpå.
Jostein Gaarder: Julemysteriet
Jostein Gaarders bok Julemysteriet ble skrevet i 1992 og gikk i radioen på ettermiddagen. Det er en fortelling om en gutt som kjøper en adventskalender og ut av lukene i julekalenderen faller det små lapper med beretningen om en liten pike som forsvant for lenge siden og om noen engler som er på vei til Betlehem. Stemningen er magisk og den finnes også som lydbok, og er fortsatt populær.

Amalies jul” og ”Jul i Blåfjell” har gått mange ganger og senere møttes de røde og blå nissene i ”Jul på Månetoppen”.  Disse seriene ble svært populære og mange fikk seg make nisseluer. 

Det kom en hjemmelaget periode da mødre begynt å lage kalendre til barna. Noen valgte å fylle dem med gjøremål, en dag baking, en annen dag skulle barna gjøre noe for en god sak eller kvelden var satt av til juleverksted/juleforestilling på teater/kino. Slike kalendre er interessante for barn til opp i de første tenårene, og det kan mødrene være glade for i all ettertid, for noen mødre (visstnok aldri fedre) lagde en dyrere vri med gaver til hver dag. Dette ble veldig populært hos barna og flere mødre har ikke fått lov å slutte med det, men står hver november og kjøper og pakker i fleng til voksne barn og barnebarn. Se Bergens Tidendes BT-Magasinet for 26. november 2011 og avisen VG fra 29.11.11.

Nettkalendre er det siste på markedet. Noen må man kjøpe, mens andre er åpne for de fleste, deltakerne kan attpåtil vinne. I noen tilfeller må brukeren inn på Facebook for å delta. Her kan du finne de fleste skal man tro julekalendere.com.
Jeg nøyer meg med å trekke frem to mindre kommersielle, Bibins julekalender for ungdom, laget av bibliotekene i Østfold og den som er laget av systemleverandøren BIBSYS.

Det siste innen adventskalendre finner du på Hovedbiblioteket i Strømgaten 6, i trappen opp til andre etasje. Der har elever på VG2, interiør og utstillingsdesign ved Årstad videregående skole, laget en flott dekorert adventskalender som de kaller Julekalender for Vossa Jazz. Den består av 24 lommer og hver dag legges det nedi et bilde av en artist som skal delta på Vossa Jazz 30. mars til 1. april 2012. Karl Seglem fikk æren av å være den første.

Hermed ønsker jeg alle en fin adventstid.