Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Charlotte Myrbråten sist endret 2020-02-11T06:49:08+01:00

Hans Jacob Roald er dosent i byplanlegging ved Fakultet for ingeniør- og naturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet. I en ny serie på fem vil han holde foredrag om hvordan og hvorfor Bergen har blitt den byen den har blitt.

- Hans Jacob Roald! Fortell om serien du skal ha hos oss?

Den blir på til sammen fem foredrag. Jeg begynner med de første 800 årene, dvs. middelalder og dansketid, - alt i ett jafs. Byen hjemsøkt av branner og noen av samtidens fremste planleggere, ofte nederlendere rekvirert av den kongen i København. I motsetning til mange andre byer, beholdt Bergen en middelaldersk grunnstruktur og jeg stiller spørsmålet: Hvorfor?

De neste foredragene tar for seg den moderne tid, dvs. fra ca. 1850 og utover. De tradisjonsrike bryggegårdene rundt Vågen hadde utspilt sin rolle som byens drivkraft. Landet fikk selvstyre og Bergen måtte i stor grad ta ansvar for egen utvikling, - for egne byplaner.

Jeg velger å dele foredragene i fire 50-års bolker. Etter å ha blitt hånet som «stilstandsbyen» tok Bergen fart inn i det moderne. Byen fikk landets første offentlige vannverk og den første plan som ikke var utløst av en brann, rutenettplanen opp mot Nygårdshøyden. I tiden etter 1900 ble det laget store imponerende planer. Bergen stod ikke tilbake for noe og noen. Høydepunktet var planen etter sentrumsbrannen i 1916, som på mesterlig vis kombinerte det funksjonelle, det estetiske og det romlige. Velferdsstaten stod på programmet etter 1945. Bydelene Landås og Fyllingsdalen leverte rimelige boliger til alle i sunne omgivelser.

Så stod den prisbelønte fornyelsen av sentrum for tur. Det siste foredraget blir det vanskeligste. Det vil handle om vår tid med sprikende forventninger. Bærekraftig byutvikling er det nye målet. Det skal fortettes langs etter bybanen. Samtidig har staten tatt bort mange av de juridiske og økonomiske virkemidlene velferdsstatens. Prisene på boliger skyter i været. Boligpolitikken er tonet ned til fordel for samferdselspolitikk.

- Hva er unikt med den bergenske byplanen da?

Bergen har en byplantradisjon som skiller seg markant fra Christiania/Oslo og Trondheim. Oslo har ingen tydelig tradisjon. Byen flytter fokus hele tiden. Trondheim har en unik engangsplan, Cicignons storslåtte byplan fra midten av 1600-tallet. Den bergenske byplanen har vært og er preget av en konsentrert by, med et system av allmenninger, som vender seg mot byens opphav, mot Vågen. Tradisjonen er gradvis fornyelse, ikke de store sprangene.

- Hvorfor bør folk komme på serien din?

For å lære sin egen by bedre å kjenne. Byen er unik, den kan leses som en åpen historiebok. Fordi byen er en del av verden og speiler internasjonale trender. Fordi hver epoke er unik og interessant. En var ikke dummere før fordi en gjorde ting annerledes. Fordi det er interessant å hvordan byen og befolkningen knaker i sine sammenføyninger hver gang den må moderniseres. Fordi jeg tror at kunnskap kan danne grunnlag for bedre beslutninger.

- Har du noe litteratur å anbefale til folk som er interessert i Bergen og byplanen?

Forelesningene baserer seg på boken Byplanen, en historie om utviklingen av Bergen by, skrevet av meg selv. Christopher John Harris sin Bergen i kart og Geir Atle Ersland Byens konstruksjon, kan anbefales. Likeså Arkitekturguide Bergen, laget etter initiativ fra Bergen arkitektforening. Vil en se ut over byens grenser er Erik Lorange sine Historiske byer spennende lesning. Vitruvius The ten books on architecture og Leonardo Benevolo The history of the city er for spesielt interesserte.

Første foredrag er: 18. februar.