Sannsynligheten for at det moderne menneske utviklet seg i Afrika og utvandret til resten av verden er stor, men det er en viss uenighet forskerne i mellom. Moderne teknologi har gitt helt nye hjelpemidler til forskningen rundt menneskets utvikling, og det er skrevet en rekke bøker som tar for seg emnet. Noen er veldig faglige, andre er mer populariserte fremstillinger, men de har det til felles at de er minst like spennende som noen kriminalroman biblioteket har i sine hyller.
Lesetips
Evolusjon og økologi : En innføring
Fagbokforl. , 2007
Dette er en bok som er beregnet på studenter ved universiteter og høgskoler, men det går godt an å lese den med stort utbytte selv om man ikke har kunnskaper om emnet fra før. Temaet er omfattende og vanskelig, men forfatterne er meget dyktige formidlere av sitt fag. Omfanget er stort og forfatterne begynner med begynnelsen: The Big Bang og ursuppen, og legger så fram teoriene om hvordan de forskjellige livsformene har utviklet seg. Den tar også opp de vanligste innvendingene motstanderne av evolusjons-teorien har framført, og gjennomgår dem grundig. Den forteller også om de forskjellige forskerne som har bidratt til faget gjennom historien, og presenterer noen toneangivende forskere innenfor moderne genetikk og evolusjonsteori. Den har en egen del med ordforklaringer bakerst, samt stikkordsregister og litteraturliste.
Living with Darwin
University Press 2007
Philip Kitcher har skrevet denne boken som en hjelp for de som skal argumentere mot religiøse grupper som motarbeider og fornekter evolusjonen. I USA er det mange skoler som ikke en gang underviser i Darwins evolusjonsteori, men som bare henviser til Bibelen når skapelsen skal forklares i naturfagtimene.
Richard DawkinsDet egoistiske genet
Humanist forlag, 2002
Mennesket fremstilles som et egnet redskap for genets reproduksjon, og mennesket sjel og egenverdi er dermed, i det store spillet om evolusjonen, fullstendig likegyldig. Med et slikt syn må en vurdere handlinger og atferd ut fra evolusjonens perspektiv, og ikke ut fra enkeltmenneskets eller samfunnets. Hva blir igjen av individet hvis alt levende, også mennesket, skal betraktes som ”genroboter”? Dawkins skriver at han ikke vil noe annet enn å vise at selv om han ønsker seg et samfunn basert på generøsitet og altruisme, kan han ikke se at biologien gir noe grunnlag for det, men at kulturen må tre inn i steden. Så kan en spørre hvorfor tanker og ideer om det gode og det onde har utviklet seg hvis mennesket bare er genenes transportmidler. Hvor kommer kulturen fra? Kulturell evolusjon går med syvmilssteg i forhold til den genetiske, så selv om vi genetisk fortsatt er steinaldermennesker har vi gjennom de siste 50.000 år gjennomgått en enorm kulturell utvikling som også må tas med i betrakting. Men dette er filosofi og Dawkins’ ærend er å tolke de vitenskapelige funnene og bare det.
The complete world of Human Evolution
Thames & Hudson , 2005
Bokens tittel The Complete world of Human Evolution er ganske pretensiøs, og leser en flere bøker om emnet er det neppe dekning for den, men når det gjelder fremstilling og lesbarhet er det en fantastisk flott bok. Den kan leses uten spesielle kunnskaper, den er veldig pedagogisk og ryddig bygget opp, og den følger utviklingen av aper og mennesker gjennom tidslinjer og tematiske kapitler, for så å samle alle trådene til slutt. Den er delt i tre hoveddeler og kan leses i sammenheng med størst utbytte, men den vil også kunne fungere som et oppslagsverk. Billedmaterialet er variert, spennende og instruktivt, og språket er ikke vanskeligere enn at de fleste med engelskkunnskaper som en elev med norsk videregående, kan lese uten større problemer.
Mennesket i et nytt lys. Darwinisme og utviklingslære i Norge
Cappelen , 2002
Denne boken presenterer og diskuterer darwinismens historie i Norge, og alle de norske forskerne som har anvendt og bidratt til biologiens faglige utvikling her i landet. Det er svært interessant å se hvilke oppslag publiseringen av Darwins Arternes Oprindelse førte til. Darwin har vært brukt til å forsvare både raseteorier og til å kjempe mot sosiale ordninger for å ta vare på de svakeste i samfunnet. Darwins teori er også grunnleggende materialistisk i sin framstilling, og for mange er det et problem at det ikke synes som om det blir plass til den åndelige siden av mennesket: dets frie vilje og moral.
Evas sju døtre. En fortelling om våre genetiske formødre
Pax , 2003
Bryan Sykes er en dyktig formidler av vitenskapelig forskning og en forteller av rang. Han er en pioner innenfor genforskningen og var blant annet den som klarte å få fram DNA-prøver fra den såkalte ismannen som ble funnet i de italienske alpene i 1991. I denne boken forteller han om prosjektet der han ved å studere genprøver fra personer over hele Europa, konkluderte med at de aller fleste kvinner som lever i Europa i dag stammer fra syv kvinner som levde i hver sin tid, tusenvis av år siden. Han er også innom Thor Heyerdahls teorier og må avkrefte dem, men uten å frata Heyerdahl æren for modige ekspedisjoner og viktige funn. Genetikken gir muligheter i dag som ikke fantes da Kon Tiki seilte over Stillehavet.
Biblioteket har også en lydbok av Bryan Sykes’ Adam’s curse som følger mannlige arvelinjer gjennom Europa. En kriger som Djengis Khan spredte sine gener flittig, og sporene er tydelige.
Menneskets oprindelse og udvikling
Gyldendal 2005
Dette er boken for de som vil vite hvor forskningen står i dag. Det vil si; innen en bok er skrevet ferdig, er det dukket opp nye opplysninger, men denne kom ut i 2005 og er i hvert fall oppdatert så langt. Den er beregnet på studenter og er spekket med faguttrykk og diskusjoner om forskjellige teorier som av og til kan bli vanskelige å følge med i for en leser uten bakgrunn i faget. Samtidig er den interessant nettopp fordi den er så detaljert og beskriver en del av det som andre, mer populærvitenskapelige bøker utelater. Det går godt an å lese denne boken uten å være fagmenneske, og den veksler mellom veldig faglige kapitler og mer leservennlige oppsummeringskapitler. Forfatteren skriver godt, og hele boken er bygget opp slik at interessen og nysgjerrigheten holder seg til siste side. Den har register, litteraturhenvisninger, ordliste og solid noteapparat. Ordlisten er veldig god å ha under lesingen. Et appendix om de forskjellige metoder en anvender for å datere funn er også et absolutt pluss. Den er skrevet på dansk.
Det ofullkomliga djuret
Natur och Kultur 2002
Endringer i menneskets gener tar mye lenger tid enn endringer i levevis, for eksempel kosthold, bevegelighet, røyking etc. Genetisk sett er vi fortsatt steinaldermennesker og er sannsynligvis dårlig tilpasset dagens levevis med stillesittende arbeid og passiv fritid, det meste med en skjerm som hovedfokus. Burenhult bruker utviklingshistorien for å argumentere for mer styrketrening, omlegging av kosthold og mer samvær med familien. Det er ikke vanskelig å være enig i det meste, men romantiseringen av steinaldermennesket går av og til litt langt, for eksempel hadde også steinaldermennesket hull i tennene, de hadde slitasjegikt og det var høy dødelighet spesielt blant kvinner og barn. Når han bruker trobrianderne i Ny Guinea som eksempel på hvor mye bedre de lever enn vestlige, så overses det faktum at i Norden er det ikke nok med et par timers streifing i skog og mark for å finne føde, og det var det sannsynligvis ikke i steinalderen heller; tilgangen på føde var usikker. Forfatteren følger også opp det andre kostholdseksperter har hevdet, at det ikke er sunt å spise kornmat. Forfatteren viser sjelden til belegg for teoriene sine, og det er den store svakheten ved boken, men den er samtidig så lett og engasjerende skrevet at den er spennende lesestoff. Godt billedstoff bidrar til en god leseropplevelse. Det er bare å håpe på at ingen lar seg skremme av at boken er på svensk, språket er ikke vanskelig.
Mennesket, moralen og genene. En kritikk av biologismen
Universitetsforlaget 2001
Lars Fr. H. Svendsen er filosof ved Universitetet i Bergen og han har skrevet flere bøker om aktuelle temaer, og akkurat nå finnes det knapt noe mer aktuelt enn synet på genetikkens muligheter og problemer. Det kan virke så besnærende å vise til genene våre for å forklare alt, og Svendsen diskuterer her om biologi fratar mennesket dets moralske ansvar for sine handlinger.
Hvor mye kan biologien tilføre vår forståelse av mennesket og menneskets handlinger og moral? Mens alt kunne tilskrives miljø og sosiale forhold i en periode, ser det nå ut til at en havner i motsatt grøft, at alt kan forklares ved hjelp av gener og fysiske prosesser. Hvordan det påvirker alle som har med mennesker med psykiske problemer eller atferdsproblemer, er noe av bakgrunnen for boken. Når vitenskap opphøyes til ideologi er det farlig – det har verden sett før. Å hevde at mennesket er et resultat av gener og fysiske prosesser alene, vil si at det kan fraskrive seg et moralsk ansvar for egne handlinger, og da er biologi blitt biologisme, og en vitenskap er blitt en ideologi. Det er et særtrekk ved mennesket at det kaster seg over nye ting eller oppdagelser og lar seg rive med i en sånn grad at en mister, helt eller delvis, perspektivet. I fascinasjonen over det nye forklares alt sett fra det nye ståstedet, og en mister helheten av syne.
Naturen er i utgangspunktet verken ond eller god, den bare er. Mennesket derimot, handler ut fra samfunnets normer og regler, ut fra egeninteresse, og i noen tilfelle også med uegennyttige motiver. Moral er en skiftende størrelse, men et samfunn helt uten normer kan ikke tenkes. Er uegennytte også genetisk betinget, ved at det tjener samfunnet og dermed også hvert enkelt menneskes behov? Hvor langt kan biologien forklare menneskets handlinger? Hva med vold og aggresjon, er det kun uttrykk for gener og dermed burde gi full frifinnelse for utøveren av volden? Genetisk endring går uhyre sakte, så rent biologisk er vi fortsatt steinaldermennesker, og det brukes for alt det er verdt, i bøker og debatter om kosthold og likestilling mellom kjønnene, men den kulturelle/sosiale endring går veldig raskt, og ethvert menneske som kjenner normene i sitt eget miljø, vil vite at det skaper reaksjoner dersom normene brytes.
Lenker
Darwin 2009
Universitetet i Bergen si side om Darwin.
Darwinekspidisjonen
En gruppe unge norske biologer fra Universitetet i Oslo gjentar deler av ekspedisjonen som inspirerte Charles Darwin til å forfatte sin evolusjonsteori.
Darwins verden
TV-serie med biologen Richard Dawkins om Charles Darwins revolusjonerende evolusjonsteori.
Darwin200
Natural History Museum si side om Darwin-jubileet
The Cambridge Darwin collection
Complete works of Charles Darwin online
Først publisert: 12.02.2009