av elin — sist endret 2016-09-29T12:55:19+01:00
Bidragsytere: Anne Merete Hegrenes, Jan Hemmingsen
Julesangertradisjonen er en av de eldste musikktradisjoner vi kjenner til og opprinnelsen fortaper seg i historiens mørke. Noen av de julesanger vi bruker i dag, har sine røtter helt tilbake til 1200 – tallet.

For noen er julen en tid for ro og ettertanke, mens andre oppfatter den som en tid for stress og mas.

Julesangertradisjonen har likevel en form for udødelighet som ingen annen musikkart kjenner til.

Det finnes to typer julesanger: De verdslige og de religiøse, som i de fleste familier brukes om hverandre.

Vi har samlet et utvalg av julesanger og skrevet litt om bakgrunnen for de fleste, som vi håper kan være til glede i adventstiden.


Nå er det jul igjen

Nå er det jul igjen, og nå er det jul igjen,
og jula varer helt til påske!
Det er ikkje sant, for det er ikke sant,
for der i mellom kommer faste!

Tekst og melodi: Svensk trad.

Dette er en gammel svensk julesang som utkom første gang i 1865, og som allerede da ble omtalt som gammel. Melodien er sannsynligvis mye eldre enn teksten, da man finner et nesten identisk tema allerede i barokkmusikken.


Glade jul

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
Lønnlig iblandt oss de går.
Lønnlig iblandt oss de går.

Julefryd, evige fryd,
hellig sang, med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så
den gang Herren i krybben lå.
Evig er englenes sang.
Evig er englenes sang.

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblandt oss bor
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
Salig er englenes sang.
Salig er englenes sang.

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt herned.
Engler bringer til store og små
Bud om ham som i krybben lå
Fryd deg, hver sjel han har frelst!
Fryd deg, hver sjel han har frelst!

Tekst: Joseph Mohr.
Dansk tekst: Bernhard Severin Ingemann
Melodi: Franz Gruber


Julesongen, som på norsk er mest kjend som ”Glade jul”, var opphavleg ein tysk julesong med tittelen ”Stille Nacht, heilige Nacht”. I fylgje soga vart songen skriven juleaftan 1818. Då Joseph Mohr, prest i St. Nicolas i Oberndorf, kom til kyrkje juleaftan for å gjere dei siste førebuingane før midnattsmessa, fekk han ein uventa melding. Organisten, Franz Xavier Gruber, kunne fortelje at orgelet var øydelagt. Ei mus hadde ete seg gjennom belgen, og denne var lekk. Det ville ta lang tid å reparere orgelet, og det var klart at det ikkje ville blir noko orgelmusikk i kyrkja julekvelden. For å kompensere for manglande orgeltonar, fann Mohr ut at han måtte overraske kyrkjelyden med ein ny julesong. Han sette seg til skrivebordet, og da teksten var ferdig, fekk han hjelp av organisten Gruber med tonesetjinga. Julesongen vart framført i kyrkja denne julekvelden, men gjekk deretter i gløymeboka for ei stund. Det skulle ta fleire år før den igjen vart framført, og lenge rådde det uvisse om kven som var opphavet til julesongen.

Den norsk-danske teksten som vi oftast nyttar, vart skriven av den danske presten Bernhard Severin Ingemann i 1850. Innhaldet i teksten er nokså ulikt det opphavlege, og det einaste som går igjen er handlinga om det som skjedde i Betlehem. I 1964 omsette Trygve Bjerkrheim den opphavlege teksten til nynorsk og gav den tittelen ”Stille natt”. Seinare har Erik Hillestad (1991) gjendikta songen til bokmål, men det er framleis ”Glade jul”, og ikkje ”Stille natt”, som vert sungen i Noreg.


På låven sitter nissen

På låven sitter nissen med sin julegrøt,
så god og søt, så god og søt.
Han nikker, og han smiler og han er så glad,
for julegrøten vil han gjerne ha.
Men rundt omkring står alle de små rotter,
og de skotter, og de skotter.
De vil så gjerne ha litt julegodter,
og de danser, danser rundt i ring.

Men nissen, se han truer med sin store skje:
”Nei, bare se og kom av sted,
for julegrøten min den vil jeg ha i fred,
og ingen, ingen vil jeg dele med.”
Men rottene de hopper, og de danser,
og de svinser, og de svanser,
og de klorer etter grøten, og de stanser,
og de står om nissen tett i ring.

Men nissefar, han er en liten hissigpropp,
og med sin kropp han gjør et hopp.
”Jeg henter katten hvis de ikke holder opp!
Når katten kommer, skal det nok bli stopp.”
Da løper alle rottene så bange,
ja, så bange, ja, så bange,
og de svinser, og de svanser noen gange,
og i en, to tre så er de vekk.

Tekst: Margrethe Munthe
Melodi: Gammel melodi

Sangen om nissen på låven er skrevet av forfatterinnen Margrethe Munthe, som er mest kjent for sine barnesanger. Sangen brukes som julesang i Norge og Danmark mens den i Sverige brukes som drikkevise av ”ukjent opphav”, sannsynligvis med en annen tekst.


Jeg er så glad hver julekveld

Jeg er så glad hver julekveld
for da ble Jesus født;
da lyste stjernen som en sol,
og engler sang så søtt.

Det lille barn i Betlehem,
han var en konge stor,
som kom fra himlens høye slott
ned til vår arme jord.

Nå bor han høyt i himmerik,
han er Guds egen Sønn,
men husker alltid på de små
og hører deres bønn.

Jeg er så glad hver julekveld,
da synger vi hans pris;
da åpner han for alle små
sitt søte paradis

Da tenner moder alle lys,
så ingen krok er mørk;
hun sier stjernen lyste så
i hele verdens ørk.

Hun sier at den lyser enn,
og slukkes aldri ut,
og hvis den skinner på min vei,
da kommer jeg til Gud.

Jeg holder av vår julekveld
og av den Herre Krist,
og at han elsker meg igjen,
det vet jeg ganske visst.

Tekst: Marie Wexelsen
Melodi: Peder Knudsen

Marie Wexelsen utga i alt 3 barnebøker. I den andre ”Ketil, en julegave for de små” som kom i 1860, hadde hun skrevet et dikt som hun kalte ”Barnas julesang ”. De ni versene ble til det vi i dag kjenner som ”Jeg er så glad hver julekveld”.

Melodien ble skrevet av Peder Knudsen som ble Ålesunds første organist. Gjennom venner fikk han høre at hun hadde en sangtekst som hun trengte melodi til. Han skrev til henne og fikk tilsendt teksten til julesangen og gikk straks i gang med å skrive en melodi til den. I mellomtiden hadde vennene hans bedt Marie Wexelsen om å feire jul i Ålesund og da Peder Knudsen dro ned i kirken om kvelden for å spille melodien han hadde skrevet på orgelet trodde han at han var alene. Da han hadde spilt og sunget melodien ble han overrasket da noen plutselig sa. ”Så vakker melodien er, så fint at De likte teksten”. Vennene hadde låst Marie inn i kirken og de måtte senere fremføre den sammen på prestegården.De to ble nære venner og av brev fremgår det at Marie håpet på et frieri fra Peder men slik ble det ikke. Da Marie Wexelsen døde i 1911 omkranset små barn graven hennes mens de sang ”Jeg er så glad hver julekveld”.


Højt fra træets grønne top

Højt fra træets grønne top
stråler juleglansen,
spillemand, spil lystigt op,
nu begynder dansen.
Læg nu smukt din hånd i min,
ikke rør' ved den rosin!
Først skal træet vises,
siden skal det spises.

Se, børnlil, nu går det godt,
I forstår at trave,
lad den lille Sine blot
få sin julegave.
Løs kun selv det røde bånd!
Hvor du ryster på din hånd!
Når du strammer garnet,
kvæler du jo barnet.

Peter har den gren så kær,
hvorpå trommen hænger,
hver gang han den kommer nær,
vil han ikke længer.
Hvad du ønsker, skal du få,
når jeg blot kan stole på,
at du ej vil tromme,
før min sang er omme.

Anna hun har ingen ro,
før hun får sin pakke:
fire alen merino
til en vinterfrakke.
Barn, du bli'r mig alt for dyr,
men da du så propert syr,
sparer vi det atter
ikke sandt, min datter?


Denne fane, ny og god,
giver jeg til Henrik,
du er stærk, og du har mod,
du skal være fænrik.
Hvor han svinger fanen kækt!
Børn, I skylder ham respekt!
Vid, det er en ære
Dannebrog at bære.

O, hvor den er blød og rar,
sikken dejlig hue,
den skal sikre bedstefa'r
imod frost og snue.
Lotte hun kan være stolt,
tænk jer, hun har garnet holdt;
det kan Hanne ikke,
hun kan bare strikke!

Børn, nu er jeg blevet træt,
og I får ej mere,
moder er i køkkenet,
nu skal hun traktere.
Derfor får hun denne pung,
løft engang, hvor den er tung!
Julen varer længe,
koster mange penge.

 

Tekst: Peter Faber
   Melodi: E. Horneman

Sangen er Danmarks svar på ”O jul med din glede” og er skrevet i 1848. Dette er en sang som synges i de fleste danske hjem på julaften selv om den ofte kortes ned med noen vers.

O jul med din glede

O jul med din glede
og barnlige lyst,
vi ønsker deg alle velkommen!
Vi hilser deg alle med jublende røst,
ti tusende ganger velkommen!
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

I Østerlands vise,
I tre stjernemenn,
vi vet jo hvor hen I vil drage;
for vi vil jo også så gjerne der hen
og eder på reisen ledsage.
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

Så rekker jeg deg nå
med glede min hånd,
kom, skynd deg og gi meg den andre,
så knytter vi kjærlighets hellige bånd
og lover å elske hverandre.
Vi klapper i hendene,
vi synger og vi ler,
så gladelig, så gladelig.
Vi svinger oss i kretsen og neier og bukker.

Tekst: Gustava Kielland

Melodi: Gammel

Dette er barnas julesang fremfor noen, sikkert fordi det hører en fysisk utfoldelse til hvor man dreier, bukker og neier. Prestekonen Gustava Kielland skrev denne og flere andre sanger som ble tatt rett inn i lese –og sangbøker fra hennes håndskrevne manuskript og man vet derfor ikke nøyaktig når de er skrevet. Melodien var kjent før denne sangen kom frem.


Deilig er jorden

Deilig er jorden,
prektig er Guds himmel,
skjønn er sjelenes pilgrimsgang!
Gjennom de fagre
riker på jorden
går vi til paradis med sang.

Tider skal komme,
tider skal henrulle,
slekt skal følge slekters gang,
aldri forstummer
tonen fra himlen
i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!
Oss er en evig frelser født

Tekst: Bernhard Severin Ingemann

Melodi: Fra Breslau, ukjent opprinnelse

Opphavleg var dette ein tysk julesong basert på ein gamal folkemelodi. I 1850 vart Bernhard Severin beden om å skrive ein dansk tekst til melodien. Ingemann vart kritisert for å ha skrive ein alt for idyllisk tekst, då Danmark på desse tider hadde vore i krig med Tyskland, og jorda absolutt ikkje var ein ”deilig” stad å vere. Men nett fordi dette var ei vanskeleg tid, var jolebodskapen endå viktigare, og det var dette han skreiv om. Denne songen vert ofte brukt ved store og spesielle høver, og vart mellom anna brukt i gravferda til kong Haakon 7.


Et barn er født i Betlehem

Et barn er født i Betlehem, i Betlehem;
ti gleder seg Jerusalem.
Halleluja, halleluja!

En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn,
og fødte himlens kongesønn.
Halleluja, halleluja!

Han lagdes i et krybberum, et krybberum.
Guds engler sang med fryd derom.
Halleluja, halleluja!

Men okse der og asen stod, og asen stod,
og så den Gud og Herre god.
Halleluja, halleluja!

Av Saba kom de konger tre, de konger tre;
gull, røkels, myrra ofret de.
Halleluja, halleluja!

Nu all vår nød og sorg er bøtt, vår sorg er bøtt,
oss er i dag en Frelser født.
Halleluja, halleluja!

Lov, takk og pris i evighet, i evighet,
den Hellige Trefoldighet.
Halleluja, halleluja!

Tekst: Fra middelalderen
Oversatt av Magnus Brostrup Landstad
Melodi: Ludvig M. Lindemann
Dette er en salme som stammer helt tilbake til 1300 – tallet og ble brukt som blandsang. Dette var en måte å trekke menigheten inn i de kirkelige handlinger på; presten eller koret sang de latinske delene mens menigheten svarte på vanlig språk. Sangen har fremstått på mange språk og i mange varianter. I Danmark har de for eksempel en helt annen melodi og hele ni vers.