Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av kristoffer — sist endret 2016-09-29T13:54:59+02:00
Det norske musikkmagasinet ENO er i disse dager ute med nytt nummer. Som vanlig serverer redaksjonen en rikholdig utgave om en rekke forskjellige artister og musikkuttryk, blant annet Åse Kleveland (se den flotte forsiden!), Ian Svenonius, Young Echo, Kim Hiorthøy, Vilde Tuv, Ivan Ave og Led Zeppelin. Men denne gangen er én ting nokså spesielt: nummeret er utelukkende laget av kvinnelige bidragsytere.

ENO gjør dermed et tydelig grep i en musikkpresse hvor det er en stor overvekt av menn. Vi klipper fra nummerets leder:

«Påvirker ikke en mannsdominert anmelder- og musikkjournaliststand språket som brukes, sjangermangfoldet som speiles, hvilke artister det skrives om, ja hele blikket på musikken? Helt opplagt. […] Grepet må ikke oppfattes som en gimmick eller en godt timet og prektig gjerning. Bak ligger et oppriktig ønske om bevisstgjøring, ikke minst for vår egen del, men forhåpentligvis vil det også være til inspirasjon for andre.»  

Bergen Offentlige Bibliotek samarbeider med ENO om denne utgivelsen, som er en del av et større prosjekt med tittelen «Kjønn og skjønn». Sammen med magasinet arrangerer vi fire kvelder på biblioteket med tema som på ulike vis kaster lys over problemstillinger som går inn i debatten om hvordan kjønn påvirker hvordan musikk forstås og vurderes, hvem som styrer musikklivet og hvem som får lage hvilken musikk. ENO-redaktør Eirik Kydland forklarer:

-- Forstemmende få damer anmelder og skriver kritisk om musikk i Norge. Det føles derfor riktig å lage et nummer som retter oppmerksomhet mot dette nå. Ikke nødvendigvis for at alt skal sees på med «feministiske briller», men for å berike meningsmangfoldet. Bergen Offentlige Bibliotek befester stadig sitt ry som byens sentrale kulturdebattforum. Ukentlig kan man stikke innom og oppleve seriøse, givende samtaler og debatter, helt gratis. Å samarbeide med biblioteket er derfor helt naturlig.

Vi har allerede arrangert ett foredrag med kritiker og essayist Susanne Christensen om kvinnelig punk og Riot Grrrl-bevegelsen. Senere i høst kan du få med deg disse arrangementene:

9. oktober, kl. 19.00: Musiker Jenny Hval og kritiker Martin Bjørnersen i samtale om Kate Bush, om produksjonene, seksualiteten i tekstene hennes, stemmen og innflytelsen hun har hatt på samtidens popmusikk.

16. oktober, kl. 16.30: Møte med komponist og musiker Maja Ratkje.  I boka Stemmer. Eksperimentell kvinneglam fra 2013 skriver hun om å være kvinne i avantgardemusikken. Blant annet spør hun om hvorfor avantgarden er en mannsbastion og hvorfor hun stadig møter «en språkbruk som uten blygsel er kjønnsdiskriminerende».

4. desember, kl. 19.00: Musikkbyen Atlanta, med kritiker Marius Emanuelsen og DJ Anette Kvithyll (DJ Purple). Da Outkast viste videoklipp med strippende damer på sceneveggen under årets Øyafestival, ble det oppfattet som provoserende og mannssjåvinistisk av noen, mens andre argumenterte med at stripping er en del av rapmusikken fra Atlanta. Det vi vet er at hovedstaden i delstaten Georgia er en av de mest levende musikkbyene i verden, særlig når det kommer til rapmusikk. Young Thug, ILoveMakonnen, Future, Outkast, Lil Jon, Goodiemob, Ciara, DJ Smurf, Mike Will Made It & Gucci Mane er bare noen få eksempler på innflytelsesrike rappere og produsenter fra byen de siste tiårene. Hva kjennetegner musikken som kommer fra byen, hva er det ved byen som gjør musikken derfra så interessant, og hva har stripping egentlig med Atlanta-uttrykket å gjøre?