Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
by Per Vold last modified 2016-09-29T11:55:05+00:00
Vit hva du leser. Om mat og matindustrien

«Nei, ikke les den! ». Det var den umiddelbare reaksjonen til min kollega da jeg slengte boken Sannheten på bordet i bordet og sa «Sjekk ut hva jeg skal lese i helgen! ». Min kollega hadde selvsagt helt rett, jeg burde ikke ha lest den. Siden har jeg vært sykelig opptatt av hva jeg får i meg, jeg sjekker grundig ingrediens-listen på all mat jeg kjøper før jeg kjøper den, og jeg har gravd meg ned i matvareguideuniverset. Problemet er nok ikke at disse bøkene er så skremmende, har jeg tenkt, men at jeg som bibliotekar har så uansvarlig lett tilgang på dem. Jeg vet jo nøyaktig hvor de står, jeg kjenner jo dewey-nummeret på dem bedre enn min egen bukselomme. Men det er jo ikke bare biblioteket sin feil. NRK kunne også skilte med en dokumentar om giftstoffer i emballasje. Emballasje? Er det også et problem? Jeg som i tenårene stolt kunne presentere den geniale ideen med å bruke pappesken til grandisen som fat.

Men hva er det som skjer når selv matpapiret kan inneholde giftstoffer? Hvem er det som har ansvar for dette? Hvem er det som har ansvar for at potetmos i pulverkonsistens inneholder det trolig kreftfremkallende E-stoffet Butylhydroksyansiol? Matvareindustrien er uoversiktlig, men i Norge har vi Mattilsynet som skal fungere som organ for å sikre trygg mat. En skulle jo tro at disse bøkene som jeg skal omtale kort litt lenger nede ikke burde vært skrevet. Jeg mener, vi har jo et helt organ som skal hindre at du skal få i deg helseskadelig mat! Men bøkene er skrevet, og er tilgjengelig for hvermannsen, så da får vi heller se på hva de kan fortelle oss. Men har du et milligram av angst i deg: Ikke les dem!
Vit hva du spiser

Vit hva du spiser : Den store E-nummerboken av Ø. Brekke og H. T. Brekke: Jeg er rystet! Denne relativt tykke boken tar for seg de mest vanlige matvarene vi har i butikkene. Jeg blar i den. Finner Sana-Sol poden daglig fikk i seg. OL-kakebunnen anno 1994 som jeg den gang digget. Colgate total, frokostknekkebrød fra Wasa, bacon-leverpostei, og så videre. Alle med en kort ingrediensbeskrivelse. Og det tar jo ikke lang tid før en forstår at produktene som er omtalt her ikke er spesielt bra. De er fulle av e-stoffer, bestrålt krydder, aroma og andre uhumskheter. Og problemet er at det er så mange tilsetningsstoffer i maten, og så mange ukjente betegnelser, at det er en vitenskap i seg selv å finne ut hva som ikke er farlig. Så det er her denne boken kommer inn. Dette er en praktisk guide til E-stoffer, og for meg blitt helt uunnværlig.


Sannheten på bordetSannheten på bordet
av N. C. Geelmuyden: Geelmuyden har et mer samfunnsaktuelt blikk på matindustrien. Forfatteren tar for seg konsekvenser av farlig mat, transport av mat, miljøkonsekvenser eller politiske hendelser knyttet til mat, f.eks. laksekrisen som oppsto for et par år siden. Hva er det som gjør at den gangens helseminister Gahr Støre irettesetter en overlege ved Haukeland når hun advarer gravide mot å spise laks? Hva er egentlig årsaken til at Norge topper kreftstatistikkene? Hvorfor ligger melkenasjonen Norge i verdenstoppen når det kommer til benskjørhet? Dette, og mye, mye mer går Geelmuyden i dybden på, og han prøver å gi et innblikk i det du ikke visste om maten du spiser.

 

Selv om disse bøkene er relativt forskjellige, finnes det en viss harmoni mellom dem. Mange av temaene de omtaler er felles, og de er skjønt enige i at Mattilsynet i for stor grad er fraværende. MEN det er viktig å vite at dette er et kontroversielt tema, og det finnes tilstrekkelig med artikler som tilbakeviser spesielt Geelmuydens påstander.

Jeg tar uansett med meg fiskestangen, og stikker til sjøs.