av annama — sist endret 2016-09-29T12:55:08+01:00
Det sies ofte at det var engelskmennene som oppdaget Norge som turistland.

Det har sin naturlige forklaring, da det fra de tidligste tider har eksistert nære forbindelser mellom Norge og De britiske øyer.

Tidligere tiders reiser var stort sett svært strabasiøse. Det var tre måter å reise på: til fots, til hest og til sjøs. I 1763 oppfant James Watt dampmaskinen. Denne oppfinnelsen medførte at det i løpet av noen tiår ble utviklet nye transportmidler. Dampskip og jernbaner gav menneskene helt nye forutsetninger for å overvinne geografisk avstand. Noe omfang fikk likevel ikke turisttrafikken her i landet før etter 1850. Før den tid kom nærmest turistene som oppdagelsesreisende.

I Norge har mange av de viktigste endringene i folks reiseliv funnet sted i nyere tid. Norsk reiseliv økte utover i 60-årene som følge av at flere fikk egen bil, at veinettet ble utbygd og transportsystemene ble forbedret.

Nordmenn reiser mye i eget land, og det er særlig om sommeren vi legger ut på tur. Her er eksempler på reiser i Norge før og nå.

God tur!



Mary Wollstonecraft: Min nordiske reiseMin nordiske reise

Beretninger fra et opphold i Sverige, Norge og Danmark

Mary Wollstonecraft var forfatter, filosof og feminist. Hun skrev denne reisebeskrivelsen som dagboksbrev, noe som var vanlig på 1700-tallet. Hun reiste med hest og vogn på smale veier, og med båt langs en værhard kyst. Underveis reflekterer hun over seder og skikker blant bønder og embetsfolk. Observasjonene hennes på reisen, skildringene av landskaper og møter med mennesker, anekdoter hun gjenforteller - alt får en dobbel betydning fordi det knyttes til Marys utforskning av sitt eget liv.

Aasmund Olavsson Vinje:
Ferdaminne frå sommaren 1860

Ferdaminne
Sommeren 1860 la Vinje ut på ferd. Han ville til Trondheim for å se på kroningsstasen for den nye kongen, Karl 15.
Samtidig ville han se seg om i landet og lære folkelivet nærmere å kjenne. Han dro fra hoved-staden først i juni og kom til Trondheim rundt 1. august. Etter kroningsseremonien tok han en annen rute og returnerte til hovedstaden i september.

Vinje gir i denne reisebeskrivelsen presise beskrivelser av land og lende. Han forklarer nøyaktig om innbo, klesskikker og matstell. Han beskriver fjellene og undersøker jordsmonnet for å se hva slags jordbruk som ville høve der. I tillegg til nøktern saklighet er det fine lyriske steminger i prosa og vers.

Johannes Gjerdåker: Postvegane i Hordalandpostveg.jpg

I denne boken får vi et historisk tilbakeblikk på hvordan postveiene ble til i Hordaland. Det er også et kapittel over postruter og postgårder.

Postveiene våre er interessante, historiske minnesmerker, som viser oss imponerende ingeniørkunst og fine murarbeider. Flere av postveiene er satt istand de siste år og er blitt fine turveier. Andre er gjengrodde og til nedfalls.

I boken er det og 20 kart og turforslag, med gode og spennende beskrivelser av reiseruten. I tillegg er det vakre naturbilder og fotografier av kulturminnesmerker vi møter på vår ferd.