Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Vibeke Garrod sist endret 2016-09-29T13:55:24+02:00
Amal Aden (pseudonym) er en norsk-somalisk kvinne som ikke er redd for å si hva hun mener. Med bakgrunn fra krig og grusomheter i Somalia, og et tøft miljø blant flyktninger i Oslo, har hun kjent på kroppen overskriftene vi leser i avisene.

Da Amal Aden var 7 år hadde hun sett og opplevd grusomheter vi nesten ikke kan forestille oss. Borgerkrigen i Somalia var hennes barndom. Kan en oppvekst i krig kalles en barndom? Amal ble tidlig voksen, et liv som gatebarn blant soldater og bander krevde mot og styrke. Da hun var 13 år kom hun til Norge og Oslo. Norge, som sies å være verdens beste land å bo i. Men det er ikke lett å skulle tilpasse seg verdens beste land å bo i når man ikke kan et ord norsk og bærer med seg minner om å sove i ruiner blant døde mennesker. 

Heldigvis gikk det bra med Amal Aden etter en vanskelig og tøff tid som ny i Norge, men det er mange det ikke går så bra med. Aden er veldig opptatt av kvinner og barns rettigheter og integrering, og hun er ikke redd for å ta de vanskelige debattene. Disse diskusjonene har til tider vært svært opphetet og høylytte. Aden har opplevd å bli truet på livet for sine meninger. Men Aden nekter å trues til taushet, og sier at dette er viktige debatter hvor både myndighetene og somalierne og andre innvandrere må komme på banen.

Kan biblioteket være en viktig arena for integrering? En undersøkelse fra 2008 om brukeratferd i storbybibliotek viste at brukere med et annet morsmål enn norsk er sterkt overrepresentert i forhold til deres andel av befolkningen. For disse brukerne er også den sosiale dimensjonen viktig og biblioteket brukes som et sted man treffer kjente.

Jeg stilte Amal Aden noen spørsmål via e-post om hennes forhold til biblioteket:

 

1. Hva er ditt første bibliotekminne?

- Første gang jeg var på et bibliotek var i 1997, ett år etter at jeg kom til Norge. Det var på Deichmanske bibliotek i Oslo.

 

2. Bruker du biblioteket mye i dag?

- Nå bruker jeg biblioteket ukentlig, både for å finne bøker og for å sitte i fred og ro og skrive. 

 

3. Synes du biblioteket kan spille en rolle når det gjelder integrering?

- Bibliotekene spiller en stor rolle og er et viktig verktøy når det gjelder integrering, dette pleier jeg å nevne i mine foredrag. 

 

4. Hvilken bok har du på nattbordet nå?

- Akkurat nå leser jeg "Kjærlighet i integreringens tidsalder" av Tore Stubberud.

 

Her er to av bøkene Amal Aden har skrevet.

 

Se oss : bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinneSe oss: bekymringsmelding fra en ung norsk-somalisk kvinne.

En todelt bok hvor første del er en fortelling om en ung somalisk jente som heter Yasmin. Aden sier at fortellingen ikke er selvopplevd, men den er sann. Hun sier hun vil vise hvordan et somalisk miljø kan være, og vil med boka bidra til å gjøre det norske samfunnet bedre. Å lese fortellingen om Yasmin er både trist og spennende. Den gir et innblikk i hvordan det kan være for somaliere i Norge. Det er ikke alle som har det så ille som i denne boka, det understreker Aden. Men mange barn og kvinner lider daglig, og forfatteren vil at vi medmennesker og samfunnet vårt skal se virkeligheten slik den er. Vi må engasjere oss og kreve!

Del to i boka består av forfatterens tanker og meninger, og hun gir en rekke forslag til hvordan vi kan gripe fatt i problemene og utfordringene vi står overfor. 

 

Min drøm om frihetMin drøm om frihet.

Adens biografiske fortelling fra tiden som gatebarn i Somalia og hennes nye liv i Norge. Dette nye livet skulle by på en rekke utfordringer. Boken er sterk og ærlig, den gir et innblikk i en hverdag ukjent for de fleste. Vi får høre om det somaliske miljøet på Grønland og østkanten i Oslo, om barnevernet og hvordan Amal etter hvert treffer noen venner som får stor betydning for henne. Dette er en tankevekkende bok med et budskap om at frihet ikke er noe vi kan ta for gitt.