Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
by Mari Stokke-Bakken last modified 2016-10-03T12:52:42+00:00
Sett deg ned og skriv en liste på opptil ti av dine største leseopplevelser.

Denne oppgaven ga jeg til mine kolleger ved biblioteket, og det utløste et skred av anbefalinger, alt fra fagbøker om typografiens regler og historie, via Harry Potter-bøkene, til James Joyces Ulysses.

Sosiale medier har i perioder vært oversvømt av slike lister – ti bøker som har formet meg, ti musikkalbum, ti låter, ti filmer. Dette har like mye med identitet som med kvalitet å gjøre, og manges oppfatning i dag er at ’smaken er som baken’, at det finnes like mange leseopplevelser som det finnes lesere. Det er vanskelig å argumentere mot dette, men jeg tror også på at visse bøker har en egen evne til å havne på slike lister oftere. Selv om de har bydd på motstand underveis, er de aldri blitt glemt, og når du setter deg ned og lager en liste over dine ti beste leseopplevelser, trer de fram og skyver alle flyktige forelskelser i bakgrunnen. Jeg ser det også på listene jeg har fått fra mine kolleger. Det er noen navn som går igjen. Knut Hamsun og Tomas Espedal er nevnt oftest.

En ting er å anbefale en bok, det gjør mange av oss på biblioteket daglig. Spør du oss om en anbefaling, spør vi deg gjerne hva slags bøker du liker, hvilken bok du leste sist, og så prøver vi å finne noe som passer akkurat deg og din smak. Noe ganske annet er det å få spørsmålet: Hva er den beste boken DU har lest? Vi tror egentlig ikke du vil vite det. Vi tror nok ikke det er noe for deg, men hvis du absolutt vil vite det så: Hvis en reisende en vinternatt av Italo Calvino. Du kommer til å hate den.

Calvinos merkelige klassiker er blant enkelttitlene som ble nevnt oftest i de bibliotekansattes lister. Få har vel traktert historiefortellingens kunst bedre enn Calvino, men historiene her blir aldri avsluttet. Hvis en reisende en vinternatt består av ti romanåpninger, som alle blir avbrutt av ulike grunner. Andre titler som går igjen, og som kanskje er ukjente for mange, er De fortapte spillemenn av William Heinesen (færøysk magisk realisme fra lenge før sjangeren slo gjennom i Sør-Amerika) og Den tredje politimannen av Flann O’Brien (humoristisk mesterverk fra den irske landsbygda, beundret av blant andre James Joyce). Mer kjent for den gjengse leser i dag er kanskje Frode Gryttens Bikubesong, Siri Hustvedts Det jeg elsket, John Irvings En bønn for Owen Meany og ikke minst Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte, også disse populære bøker blant de ansatte på biblioteket. 

Alt dette er bygd på subjektive leseopplevelser, og selv om listene jeg har fått har vært stinne av kvalitetsbøker, har det vært merkelig stille rundt eldre kanon-forfattere som Shakespeare, Ibsen og Homer (nevnt én gang hver). Her ser vi en tendens til at den subjektive opplevelsen naturlig nok overskygger de objektive kvalitetskriteriene, der blant annet originalitet, innflytelse og relevans på tvers av tidsepoker blir vektlagt i større grad. Disse kriteriene er stadig viktige og relevante, og kanskje særlig i dagens flyktige mediehverdag, hvor alt er individuelt og ingenting er varig. Her har biblioteket og andre formidlere en viktig jobb å gjøre. Vi tror nemlig kvalitet er kommet for å bli.

 

Dette innlegget ble først publisert i Bergensavisen mandag 9. mars 2015.