av Arild Ness sist endret 2023-01-11T16:42:30+01:00
De illegale visene hadde stor betydning for den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Noe sanger, forsker og forfatter Per Vollestad setter fokus på i boken De sang for livet – Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under andre verdenskrig, som kommer ut på Kagge Forlag i sommer.
  • Bok og konsertforestilling: De sang for livet
  • 2023-01-19T18:00:00+01:00
  • 2023-01-19T19:00:00+01:00
  • De illegale visene hadde stor betydning for den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Noe sanger, forsker og forfatter Per Vollestad setter fokus på i boken De sang for livet – Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under andre verdenskrig, som kommer ut på Kagge Forlag i sommer.
Torsdag 19. januar 18:00
Hovedbiblioteket, Auditoriet

Sangen har sjelden stått sterkere i Norge enn i årene før utbruddet av annen verdenskrig. Radioen hadde gjort sitt inntog, og sammen med grammofonplaten skapte den en ny type sangere; "grammofonartisten" eller "slagersangeren". Korbevegelsen var i sterk vekst, og i 1938 dukket begrepet "allsang" for første gang opp som underholdningsform, både i radioen og rundt i landet.

Så kom krigen. 9. april 1940 tok tyskerne kontroll over NRK, og høsten 1941 ble hele 538 642 norske radioer konfiskert. Med det stilnet musikken i de tusen hjem, men samtidig våknet kreativiteten og diktergleden hos norske kvinner og menn. Nidviser om Hitler, NS og Quisling florerte og ble spredt fra munn til munn. Dette ble slått hardt ned på, og flere diktere og sangere havnet på Grini og i tyske konsentrasjonsleirer, men der fortsatte sangen.

De illegale visene hadde stor betydning for den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Noe sanger, forsker og forfatter Per Vollestad setter fokus på i boken De sang for livet – Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under andre verdenskrig, som kommer ut på Kagge Forlag i sommer. På 10 år samlet Per hele 400 folkelige illegale sanger fra hele landet. Fra “Gutta på skauen”, Grini og Falstad, fra de norske revyscenene og ikke minst fra de 1000 hjem der man sang ut sitt sinne og sin fortvilelse gjennom fem lange krigsår.

Bergen Offentlige  Bibliotek

Bok og konsertforestilling: De sang for livet

Bok og konsertforestilling: De sang for livet

De illegale visene hadde stor betydning for den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Noe sanger, forsker og forfatter Per Vollestad setter fokus på i boken De sang for livet – Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under andre verdenskrig, som kommer ut på Kagge Forlag i sommer.

  • Torsdag 19. januar
  • 18:00 - 19:00
  • Hovedbiblioteket, Auditoriet
  • GRATIS

Sangen har sjelden stått sterkere i Norge enn i årene før utbruddet av annen verdenskrig. Radioen hadde gjort sitt inntog, og sammen med grammofonplaten skapte den en ny type sangere; "grammofonartisten" eller "slagersangeren". Korbevegelsen var i sterk vekst, og i 1938 dukket begrepet "allsang" for første gang opp som underholdningsform, både i radioen og rundt i landet.

Så kom krigen. 9. april 1940 tok tyskerne kontroll over NRK, og høsten 1941 ble hele 538 642 norske radioer konfiskert. Med det stilnet musikken i de tusen hjem, men samtidig våknet kreativiteten og diktergleden hos norske kvinner og menn. Nidviser om Hitler, NS og Quisling florerte og ble spredt fra munn til munn. Dette ble slått hardt ned på, og flere diktere og sangere havnet på Grini og i tyske konsentrasjonsleirer, men der fortsatte sangen.

De illegale visene hadde stor betydning for den norske motstandskampen under annen verdenskrig. Noe sanger, forsker og forfatter Per Vollestad setter fokus på i boken De sang for livet – Om norsk motstandskamp og forbudte sanger under andre verdenskrig, som kommer ut på Kagge Forlag i sommer. På 10 år samlet Per hele 400 folkelige illegale sanger fra hele landet. Fra “Gutta på skauen”, Grini og Falstad, fra de norske revyscenene og ikke minst fra de 1000 hjem der man sang ut sitt sinne og sin fortvilelse gjennom fem lange krigsår.