I riktig gode, gamle dager hadde ikke elefanten snabel. Den hadde bare en klosset klump av en nese, ikke større enn en støvel, som den kunne vrikke litt fram og tilbake med. Men så var det en elefantunge som var så full av umettelig nysgjerrighet som stilte spørsmål om alt mulig. En dag spurte ham hva krokodiller spiser til middag...