Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Antiheltinnen Pym Petterson og hennes mislykka familie

av Margrethe Søvik — sist endret 2017-09-06T13:34:53+01:00
Heidi Lind

Pym Pettersons mislykka familie

Gyldendal, 2012

Pym Petterson er en ganske vanlig 11-åring med en ganske vanlig familie. Eller nei, Pym synes rett og slett at familien hennes er mislykket.

Dette blir ekstra tydelig da læreren Hilde ber klassen om å skrive en historie fra sin egen familie. Den historien må selvsagt være sann og der blir det litt vanskelig for Pym.

”- Du skal ha noe spennende? sa han. – Fra vår familie?  Jeg nikka og hørte selv hvor håpløst det virka.”

Den ene etter den andre i klassen leser opp sine dramatiske og rørende historier. Dette blir Pym litt stresset av, snart er det hennes tur og hva skal hun skrive om? Pyms hverdag er ikke så veldig dramatisk eller rørende, men mest kaotisk og … morsom?

Ja, jeg synes i alle fall Pym og familien hennes var morsom å lese om. Familien består av Pyms eldre tvillingsøsken Sigmund og Sanna som ikke har så mye til overs for sin lillesøster og som oftest krangler med hverandre, en svensk pappa som snorker sånn at han kanskje må opereres og en mamma som alltid er trøtt fordi hun ikke får sove siden pappaen snorker. Pym synes familien sin er spesielt mislykket ettersom hun sammenligner den med vennene sine så mye mer perfekte familier, de som spiser indrefilet med sopp, går med nystrøkne, lyse klær uten flekker og har mødre som ser ut som de har sovet skikkelig lenge og godt.

Og mens Pym forsøker å skrive en spennende nesten-sann historie om noen i familien, forteller hun om alle hverdagslige forviklinger, småkrangler og større katastrofer som faktisk skjer i familien hennes. Katastrofene har spesielt mye å gjøre med storesøster Sanna som skal opptre med bandet sitt ”Naturlig blond”, en forbyttet sekk og en forsvunnet iPhone.

En del av katastrofene har med Pyms mer eller mindre dårlige ideer å gjøre, hun er jo ikke den som alltid tenker seg så godt om før hun finner på noe. Dette gjør at boken blir morsom, litt pinlig, men også noe man kan kjenne seg igjen i. Den passer kanskje best for 10-12-åringer, men selv voksne kan nok fnise godt av Pyms beskrivelse av hverdagen i en, ja, ganske vanlig mislykka familie.