Taus

av Margrethe Søvik — sist endret 2017-08-30T13:19:37+01:00
"You have the right to remain silent". Eller har du det egentlig?
Harald Nortun

Taus

Cappelen Damm, 2012

Kai er taus. Helt taus. Han går i den mest bråkete klassen på skolen og sier ingenting. Ikke et ord. Til noen. Helt til Anja kommer.

Anja dukker opp en dag i høstferien og begynner å snakke med Kai. Og han snakker med henne. Etter jul flytter Anja til øyen og begynner i Kais klasse. Hva skal han gjøre da? Hun vet jo ikke at han er taus. Hun tror jo at han snakker som alle andre. Kanskje vil hun ikke lenger være venner med ham når hun oppdager at han ikke kan snakke?

Kais taushet er ikke bare plagsom for ham, den er plagsom for leseren også. Som leser følte jeg med Kai, samtidig som jeg lurte på hvorfor han ikke bare kan si noe. Si hva som helst. Han lurer jo på det selv også. Hvorfor han ikke bare kan svare når folk spør om noe, men det går rett og slett ikke. Kais taushet er nesten fysisk, ordene finnes inne i hodet hans, men de kommer ikke ut. Siden han ikke sier noe, legger andre mennesker til det de tror han vil si og sånt blir det mange misforståelser av. Bare når han er med Anja og moren hennes er han som alle andre, en som kan snakke, tulle og le høyt, og finne på spennende ting.

”Du er to", hvisker Anja til Kai. "En på skolen og en utenfor. En som snakker, og en som ikke. Nå kjenner jeg begge.”

Dette er en sterk og litt vond bok om en gutt som ikke klarer å være med i det som skjer rundt ham. Han vil bare være i fred, men får ikke lov, fordi man ikke kan være helt taus. I stedet forsøker alle rundt ham å få ham til å snakke, noe som gjør at han låser seg enda mer. Noen lesere synes kanskje det blir for frustrerende og vanskelig å forstå Kai og hans problem, men jeg synes det er selve poenget med boken. Som leser sitter man igjen med flere spørsmål det ikke er svar på, men Kai er i en situasjon han ikke kan forklare selv heller. Forhåpentligvis er det sjelden at noen er så taus som Kai er, men jeg tror at det finnes både barn og voksne som kjenner seg igjen i hans situasjon. I et samfunn der man helst skal synes, høres og delta, er det nok vanskelig å være den som ikke våger å snakke høyt i klassen, selv om man kan svaret, eller å være den som nesten aldri åpner munnen, ikke en gang sammen med den nærmeste familien.

Boken passer best for de som er fra 11 år og oppover, og som er litt vante lesere. Det er også en bok som voksne og barn gjerne kan lese sammen.