Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
by admin last modified 2017-01-25T13:08:48+00:00
Edvard og Nina Grieg hadde begge et sterkt ønske om at alle dokumenter de så omsorgsfullt hadde samlet gjennom et langt kunstnerliv, skulle tilfalle fødebyen Bergen. Samlingen skulle være tilgjengelig for alle, slik de mente den ville bli i et folkebibliotek. Derfor ble Bergen Offentlige Bibliotek valgt til å forvalte den store, verdifulle arven.

I 1919 ble Troldhaugen, Nina Og Edvard Griegs villa i Bergen, solgt på offentlig auksjon, og den testamentariske gaven flyttet til biblioteket. I 1930 overførte Nina Grieg, fra sitt oppholdssted i Danmark, den enestående samlingen av kunstnerbrev.

I årenes løp har samlingen av originaldokumenter økt, ved gaver og innkjøp.

I 1962 tok Bergen Offentlige Bibliotek initiativ til utarbeidelse av "Edvard Grieg Gesamtausgabe", som ble fullført i 1995. Den inneholder Edvard Griegs samtlige komposisjoner med kommentarer samlet i 20 bind, og håndskrevet notemateriale fra Griegsamlingen er her publisert for første gang.

Griegsamlingen holdes løpende oppdatert med all ny litteratur og annen informasjon om Edvard Grieg og musikken hans.

Unike deler av samlingens dokumenter er nå tilgjengelig i digital form. Musikkforskere og alle musikkinteresserte har adgang til personlig å finne fram i det omfattende materialet; i tråd med Edvard Griegs ønske om "tilgjængelighed".

 

Historisk utvikling

"Med Nina underskrevet Testamentets Kodicel hos Joachim Grieg".

Dette viser til de arrangementer Edvard Grieg gjorde til beste for det bergenske musikklivs fremtid ved å engasjere seg sterkt i et Grieg-fond, og til det at hans manuskripter og papirer skulle tilfalle det offentlige biblioteket i Bergen.

Edvard Griegs Fond var blitt etablert i 1903, da et halvt hundre fremstående borgere ville stimulere musikkutviklingen ved å få et fast symfoniorkester i Bergen, og med det for øyet satte i gang en innsamling til et fond som skulle bære Griegs navn og disponeres etter hans bestemmelse.

Innholdet i testamentet meddeles styret for biblioteket slik:

Kristiania 12/11/06
Hotel Westminster

Bestyrelsen for Bergen offentlige bibliotek, Bergen

I vore testamentariske Bestemmelser har min Hustru og jeg udtalt Ønsket om, at vore efterladte Musikalier, Bøger, Manuskripter, Autografer og Kunstnerbreve efter vor død tilfalder Bergens offentlige Bibliotek under forudsætning af, at de af dette vedligeholdes og gjøres tilgjængelig for Bergens Almenhed.

Jeg tillader mig (i) den Anledning at forespørge, om Bestyrelsen for Bergens offentlige Bibliotek er villig til at modtage en sådan Gave.

Høiaktelsesfuldt
Edvard Grieg

Man kan i og for seg undres over at verdensborgeren Edvard Grieg som gjennom sitt voksne liv bare i relativt korte perioder oppholdt seg i sin hjemby, var så sterkt engasjert i de bergenske forhold som testamentet gir uttrykk for.

I testamentet, der ektefellene gjensidig har satt hverandre inn som universalarvinger, er bestemt at kr.25.000 av den etterlatte formue skulle tilfalle Edvard Grieg-fondet. Resten av "vore efterladenskaber" (inkludert royalties og avgifter fra salg av musikk og fra oppførelser) skulle realiseres og nettoutbyttet gis til fondet.

De betingelsene som Edvard Grieg knyttet til dette, utgjør et sett klare retningslinjer for oppbyggingen av et profesjonelt musikkliv i Bergen - og de viderefører hans ambisjoner fra de to dirigentårene i "Harmonien" (1880 og 1881) og "Den store Musikfesten i Bergen" i 1898, da han engasjerte "Consertgebouw"-orkesteret fra Amsterdam i stedet for å bruke Bergens eget, mindre profesjonelle, orkester.

Og både fondet og retningslinjene skulle vise seg å gi resultater.

I dag kan man nok mene at den testamentariske gaven til Bergen Off. Bibliotek fikk vel så stor betydning for ettertidens kunnskap og interesse for kunstneren Grieg og hans skaperverk, og for den byen han hørte til.

Fra tid til annen undrer noen seg på hvorfor Edvard Grieg ønsket å overlate hele sitt verdifulle arkiv - så påpasselig tatt vare på gjennom mange år - til hjembyens folkebibliotek.

Det fantes et norsk Nasjonalbibliotek ved Universitetet i Oslo, og Bergen hadde sin vitenskapelige institusjon, Bergens Museum, med bibliotek og håndskriftsamlinger.

Tilfeldig var det nok ikke, og Edvard Grieg føyer seg inn i en meget lang rekke av store og små mesener, som har opprettet stiftelser og legater for allmennyttige, kulturelle og sosiale formål. På den tiden han laget sin "kodicel" til testamentet, opptok utviklingen av byens folkebibliotek mange brave borgere.

Kulturliv i Bergen på 1800-tallet

I Bergen var det lang tradisjon for å søke fellesløsninger for kulturelle og samfunnsgavnlige formål. Det var en dugnadsånd og et klima for entrepenørskap som effektivt løste oppgaver og dekket behov, samtidig som det ga rom for mye selskapelighet og sosial omgang for borgerskap og overklasse. De ellers så økonomisk nøkterne kjøpmenn kunne være rause så det forslo når formålet var godt nok.

Å utvikle bysamfunnet både næringsmessig, sosialt og kulturelt, ble for de fleste som var i posisjon til det, både et fellesanliggende og et personlig ansvar. Mange saker til byens beste ble tatt opp når byens førende menn daglig møtte hverandre på Børsen (stiftet 1813), eller var sammen i Det Nyttige Selskab, som virket til byens gavn og forskjønnelse, og i selskapet "Den gode Hensigt" som støttet både sosiale og kulturelle formål.

Det var denne tradisjonen Edvard Grieg og hans familie sto i, og dette bredt sammensatte miljøet han vanket i når han oppholdt seg i Bergen.

Og det var ikke få oppgaver som var blitt løftet frem og løst gjennom 1800-tallet.

Først var det musikk

"Det harmoniske Selskab", stiftet i 1765, var både sosial klubb og et sted for musikalsk utfoldelse for medlemmene. Noen tiår senere (1794) kom "Det dramatiske Selskab", som nærmest var en avlegger av "Harmonien", og dette fikk etter hvert dobbelt så mange medlemmer.

Med utgangspunkt i "Harmonien" ble det også startet tegneskole, og det ble lagt ned et betydelig arbeid for å stimulere interessen for bildende kunst. J.C. Dahl og stiftamtmann W.F.K. Christie var den drivende kraft bak dette. Kunstforeningen ble stiftet i 1838, og tre år senere ble Bergens Billedgalleri dannet for å ivareta foreningens innkjøpte verker som etter hvert ble en pen samling norsk og internasjonal kunst. Kunstforeningen loddet ut god kunst til foreningens medlemmer og sørget for å sikre et økonomisk fundament både for undervisning og samlingsoppbygning.

Musikkselskapet "Harmonien", blomstret og visnet i takt med hvordan byens musikalske talenter og medlemmenes engasjement holdt oppe konsertvirksomheten. Både i styrende organer og som musikere og sangere finner vi igjen aktive medlemmer fra andre viktige foreninger, fra Bergen Museum, Børsen, embetsverket og det politiske liv. Orkestermedlemmene ga også undervisning, og både offentlig og privat ble det musisert i selskapelige sammenhenger. Det var knapt andre kriterier enn spilleferdighet som talte for å bli opptatt som orkestermedlem, for her prøvespilte Ole Bull for opptak som orkestermedlem alt som åtteåring, og han var ikke det eneste barn som var med. Her hadde flere av Edvard Griegs slektninger, både på mors- og farsiden spilt og sunget, både Hagerup, Bull og Grieg'er.

Etter vel 100 år med orkestervirksomhet drevet på foreningsbasis, trengte byen den stabilitet og jevne dyktighet som et profesjonelt orkester kunne bringe, selv om det musikalske nivået til tider var riktig bra. Å skape noen dugnadsånd omkring en slik oppgave var mer enn vanskelig. Omsider lyktes det, etter at Edvard Grieg, under den store Musikfesten i Bergen i 1898, fikk vist for all verden hva et virkelig profesjonelt orkester kunne gi. Det Griegfond som ble etablert fem år etter, og de private gaver og bidrag som fulgte, utløste omsider også et kommunalt bidrag. Vel 20 år etter Musikfesten ble det nye orkesteret "innviet" den 2.oktober 1919, over halvannet århundre etter musikkselskapets stiftelse.

To verdifulle og dyktige støttespillere for Harmonien og musikklivet i Bergen var ellers "innflytterne"Wilhelm Harloff, (født i Mecklenburg 1828) og Carl Rabe. Harloff drev et meget kjent og benyttet leiebibliotek for noter - og dette testamenterte han til Bergen Off. Bibliotek, som mottok samlingen på 10.000 noter i mars 1913, og bygde opp sin musikkavdelingen på den.

Selv om oppslutningen om "Harmonien" varierte opp igjennom tidene, var det mer dramatiske variasjoner i oppslutningen om teatervirksomheten. "Det dramatiske Selskab" som maktet å reise en stor teaterbygning på Engen i 1800, hadde over 600 medlemmer i 20-årene, for deretter nærmest å ligge i dvale i 1830 og -40-årene inntil Ole Bull stiftet "Det norske Theater" i 1850. Der inviterte han straks den unge Henrik Ibsen som dramatisk forfatter, og senere som sceneinstruktør. Etter at Ibsen dro fra teateret i 1857 fulgte en periode da selskapet bare var en slags forretningsfører for skiftende teaterforestillinger - inntil Bjørnstjerne Bjørnsons komme i 1871 satte ny fart i teaterinteressen. Han ble raskt knyttet til de toneangivende miljøer i byen, bl.a. til kretsen rundt forfatterinnen Magdalene Thoresen, som hadde giftet sin datter Suzanne bort til Henrik Ibsen.

Musikkselskapet og teateret samarbeidet om musikere, og det sikret teateret nødvendig musikk til oppførelsene. Dette samarbeidet gjenspeiles også i Griegfondets statutter.

Men selv om det gode borgerskap var førende i mange av byens kulturelle og sosiale institusjoner, var de såvisst ikke alene. Fra 1850 virket en stor og aktiv forening med et klart humanitært og sosialt program: Bergens Arbeiderforening. Denne maktet raskt å reise en stor bygning med bl.a. bibliotek og en stor forsamlingssal. Det var her Edvard Grieg ga sin første selvstendige konsert 21. mai 1862, hvor bl.a. hans strykekvartett i d-moll ble spilt av Harmoniens musikere. Både i -63 og -64 er han igjen å høre her, siste gang sammen med sin bror John og fiolinisten August Fries, og til publikums stormende bifall.

Joachim Grieg

Tilbake til Edvard Griegs dagbokinnførsel fra 19.november 1906: "Med Nina underskrevet Testamentets Kodicel hos Joachim Grieg". Skipsmegler Joachim Grieg, (1849 -1932), var Edvard Griegs nevø, og en foregangsmann innen skipsfarten fra 1880-årene og fremover. Han var en krumtapp i det næringslivet som samlet seg rundt Bergen Børs, tok i bruk telegrafen for å innhente rask informasjon og slutte avtaler mv, og inspirerte byens øvrige skipseiere og kjøpmenn til å legge om sine metoder. Han var aktiv politiker, i kommunen og som representant for frisinnede Venstre på Stortinget. I 35 år var han med i styret for Den Nationale Scene, til sist som formann, og tilsvarende rolle spilte han i "Harmonien". Slik hadde han en hånd med i alle viktige politiske og kulturelle organer, og kunne samordne sprikende interesser og innsats. Derfor ble Joachim Grieg den som virkelig kunne ivareta Edvard Griegs interesser når han gjennom generøse bidrag ønsket å utvikle det bergenske musikkliv, og se til at statutter og betingelser ble utformet slik at de resultater hans onkel ønsket, kunne oppnåes.

Det var også Joachim Grieg som, da Nina Grieg i 1919 ikke hadde krefter og økonomi til å sitte med Troldhaugen lenger, til slutt kjøpte eiendommen av henne, og senere i 1925 - ved et gavebrev - ga eiendommen til Fana kommune De fleste av Edvard og Ninas møbler og andre eiendeler var tidligere solgt på auksjon, men en komite av driftige damer sørget for å gjenreise hjemmet på Troldhaugen slik det hadde vært, og huset kunne åpnes for besøkende i 1928.

Griegsamlingen i Bergen Offentlige Bibliotek

Like etter århundreskiftet var Bergen Off. Bibliotek blitt et betydelig bibliotek - blant Skandinavias største. Et stort antall brukere, der alle lag av befolkningen var godt representert, lånte fra 130-170.000 bøker og tidsskrifter årlig (i perioden 1900 -1910) fra bibliotekets samlinger på ca. 100.000 bøker og hefter.

Fra før århundreskiftet hadde hovedsaken for bibliotekets styre vært å skaffe byens bibliotek en stor og tidsmessig bygning. En komite ble nedsatt i 1901 for å samle inn midler. Innen utgangen av året var hele 60.000 kroner kommet inn, men deretter tok det fem år før den forutsatte minimumsum på kr.100.000 ble skaffet til veie. I mellomtiden hadde kommunen tilbudt tomt i "Børneparken", den nåværende "Byparken". I 1905 kunne endelig komiteen, etter en studietur til engelske bybiblioteker, innby norske arkitekter til konkurranse om beste plan for nytt bibliotekbygg. Hele 71 forslag kom inn, men en ekstraomgang blant et engere utvalg måtte til før byggekomiteen og styret var fornøyd.

Mange av byens ledende skikkelser var opptatt av folkeopplysning og av biblioteksaken, og det ble oppfattet som helt naturlig at folkebiblioteket kombinerte svært spesialiserte skrifter med underholdende lesning for enhver. Opprettelsen i 1872 var skjedd på basis av erhvervelsen av universitetsbibliotekar Paul Botten-Hansens 12.000 bind store, vel sammensatte boksamling, og oppfatningen av hva som var "folkebibliotekrelevant" materiale, gjenspeilet seg i de mange gaver, overdragelser og deponeringer som etter hvert kom til, - fra verdifulle originalmanuskripter til faglige spesialsamlinger. At hele 6-7% av bibliotekets årsutlån var bøker på fremmede språk som engelsk, tysk, fransk, italiensk og spansk, (mest skjønnlitteratur) gir også farge til dette bildet.

Den optimistiske bibliotekinteressen som var i Bergen, er nok en del av forklaringen på at Edvard Grieg i sin testamentariske bestemmelse ga uttrykk for at hans betydelige notesamling skulle "gjøres tilgjængelig for Bergens Almenhed".

I bibliotekets styreprotokoller fra 1906 og i årene deretter, er det ingen spor etter reaksjoner på Edvard Griegs testamentariske gave til biblioteket. Det er forsåvidt ikke å undres over, for frem til 1910, da den dynamiske unge biblioteksjef Arne Kildal overtok, gjenspeilte styreprotokollene den praktisk/administrative rolle styret hadde, og ikke så mye et mer formelt "tilsynsutvalg". Men i den trykte årsberetning fra styret, står det:"Af overordentlig Betydning var Dr. Edvard Griegs og Fru Nina Griegs testamentariske Bestemmelse, at det offentlige Bibliothek i Kunstnerparrets Hjemby skal betroes Omsorgen for deres kunstneriske og litterære Efterladenskaber."

Der Edvard Grieg gikk foran med et godt eksempel, fulgte andre etter.

I bibliotekets "Aarsberetning 1912 og 1.ste halvaar 1913" står det å lese:

" Den vigtigste gave biblioteket har faat på lenge mottok det i mai 1913, da skibsreder AlbertHarloff meddelte at han vilde skjænke det den store musiksamling som hans avdøde far, kantor Wilhelm Harloff, hadde samlet i aarenes løp. Denne samling bestaar av ikke mindre end 25.000 bind musikalia, hvorav mange er av megen verdi. Paa grund av pladsmangelen i de nuværende lokaler, vil samlingen først overdrages, naar biblioteket flytter ind i sin nye bygning, og i denne vil der bli indredet et eget værelse for utlaan og studium av musik. At denne betydelige samling kommer over i byens eie og gjøres tilgjængelig for alle og enhver av dens indbyggere er en glædelig begivenhet som ikke tør bli uten heldige følger, og man maa være hr. Harloff taknemmelig for den store interesse og forstaaelse han har vist ved denne leilighet."

I årsmeldingen fra 1913 fortelles det videre at biblioteket i januar samme år hadde begynt utlån av "god, utvalgt musik" fra en samling på ca. 200 bind, utvalgt av komponisten og pianisten Borghild Holmsen (1865 - 1938) ved byens musikakademi, og at det frem til mars var 206 utlån fra denne samlingen! Det var den dyktige unge biblioteksjef Arne Kildal som fikk dette i stand - og det var første gang noter ble utlånt fra bibliotek i Norge. Det var også han som sørget for at det ble tegnet inn musikkavdeling i det nye bibliotekbygg som da var under avsluttende prosjektering.

Noe beskjedent sies det videre i årsmeldingen: "Saavidt vites er biblioteket i Bergen det første bibliotek i Norge som er begyndt med utlaan av musikk, men denne virksomhet er dog meget alminnelig og populær i flere utenlandske biblioteker."

Selv om den nye bygning lot vente på seg - den ble ikke ferdigstilt før høsten 1917 - økte musikksamlingen raskt både i størrelse og i popularitet. I 1915 var samlingen økt til vel 400 bind, og utlånet var på hele 2.164.

Høsten 1919 mottok Bergen Off. Bibliotek alle Griegs notemanuskripter, hans egen samling trykte noter med rettelser og dedikasjoner, og hans private boksamling.

Aarsberetningen 1920/21 anfører under avsnittet Musikavdelingen:

"Hele aaret er medgaat til ordningen av Edvard Griegs efterlatte musiksamling. Denne foreligger nu helt ferdig, klassifisert, katalogisert, indbundet og opstillet paa plads i avdelingen. Samlingen omfatter foruten 2820 bind, tildels meget verdifulle noter, ogsaa Griegs manuskript til den berømte kvartet i g-moll, opus 27 og til Den bergtekne, opus 32. En annen sjeldenhet eier den ogsaa i en større skissebok som har tilhørt Richard Nordraak. Den indeholder blant andet utkastet til hans musik til "Ja, vi elsker dette landet".

Fra høsten optages arbeidet med den Harloff'ske samling."

2. februar 1924, på bibliotekets 50-års dag, ble den nye musikkavdelingen åpnet i vestre fløy av hovedbiblioteket, i et vestvendt rom på 55 m2, med egen inngang fra Strømgaten, sitteplass til 20 studerende og noter og bøker nesten til taks i det høyloftete rommet.

Her sto også Griegs notesamling på 2.655 hefter, sirlig registrert, og holdt som en separat samling med utlån/bruk bare til spesielt viktig studieformål.

I årsmeldingen for 1923 - 1924 står det:

"Foruten Griegsamlingen - i alt omfattende 2.655 hefter - er der nu ferdigbehandlet ca. 5.650 hefter (herav er ca. 400 overflyttet fra hovedutlånet). Av de forskjellige grupper (utenfor Griegsamlingen) has nu: Ca. 4.100 hefter solo, 400 4hgd, 380 for fiolin, 400 sang med akkomp., hertil kommer endel kammermusikk.

Av oppslagsverker, musikkhistorier og monografier over enkelte komponister eller diverse emner har avdelingen 450 bind.

Utlånet blev åpnet 2.febr., og innen virkeårets utgang hadde man notert 2.660 utlån."

Biblioteksjef Victor Smith, som overtok etter Arne Kildal i 1922, var selv svært musikkinteressert. I en artikkel i tidsskriftetBok og Bibliotek i 1924 forteller han om den nyåpnede musikkavdeling, prinsippene for ordning og registrering av musikalier m.v. og legger nøkternt til: "Vår musikkavdeling blev åpnet i stillhet, og all unødig omtale i avisene blev undgått. Utlånet har i de 21/2 mndr. avdelingen har virket gjennemsnitlig været 30 -40 hefter daglig, åpningstid alle hverdager fra kl. 41/2 - 71/2 em. Da avdelingen selvsagt kan tåle større belastning skal vi nu begynne en pressepropaganda for større benyttelse, en apell som sikkert vil føre til noget her i den gamle musikkby Bergen."

I 1927 mottok Bergen Off. Bibliotek 28 forseglete pakker med brev fra Nina Grieg. Disse skulle først åpnes, brukes til forskning, etter hennes død. I årsmeldingen fortelles det om dette og det legges til: "En rekke manuskripter og viktige arkiv-saker har vi også mottatt fra andre hold".

Et godt eksempel på slike gaver er det som nevnes i årsmeldingen året etter:

"Hertil kommer en rekke Grieg-brev, skjenket av fru Maia Schjøtt (9 stkr.) og skibsreder Erling Monsen i London (6 stkr.).

Lignende gaver meldes det om i årene fremover, og samlingen vokser stadig.

Rom for en voksende griegsamling

Fremdeles holdt Griegs personlige notesamling til i musikkavdelingen, nå under Clara Lampes kjærlige omsorg. Manuskript- og brevsamlingen, som ble forvaltet av bibliotekledelsen, fikk alt i 1928 sikrere oppbevaringsplass i nybygd hvelv i kjeller, mens de mest verdifulle delene etterhvert ble plassert i bankhvelv. Ingen av stedene bød på ideelle oppbevaringsforhold, skulle det vise seg.

Det skulle enda gå mange år før Griegsamlingen fikk sitt eget studie/visningsrom i hovedbiblioteket. Det skjedde i 1970. Da var også hele samlingen kommet under Musikkavdelingens leder - fra 1959 Karen Falch Johannessen.

Stor oppstandelse og mye avisskriving ble det da man i 1978 oppdaget at sølvkre hadde forsynt seg av papirkantene på noen få noter som lå i bibliotekhvelvet. Dokumentene lot seg heldigvis restaurere - men alarmen hadde gått, og igjen ble gamle forslag og ideer om bedre lokaler for Griegsamlingen og Musikkavdelingen trukket frem, sterkt støttet av musikkinteresserte og pressen, men uten at noen bevilgende myndighet eller mesæner følte seg kallet til å hjelpe. For mange Grieginteresserte i og utenfor Bergen kunne det nok føles som om Bergen kommune tok lite ansvar for forvaltningen av arven etter Grieg.

Men kunne ikke biblioteket selv omprioritere til fordel for Griegsamlingen? Noe kunne selvsagt gjøres uten store ressurser, og ble også gjort, men situasjonen var ganske låst. Biblioteket hadde elendig driftsøkonomi gjennom 70- og 80-årene, kommunesammenslåingen i 1972 hadde gitt en arbeidskrevende tilvekst av mange små "bygdeboksamlinger" som for lengst hadde stagnert, plassproblemene i hovedbiblioteket var påtrengende, samtidig som alle utvidelsesplaner hadde strandet.

Å sikre samlingene var uansett tvingende nødvendig, og det viste seg at det kunne gjøres med enkle midler. Forholdene i bibliotekhvelvet ble utbedret og sikret og det ble deretter et godt oppbevaringssted, vesentlig bedre enn bankhvelvet der verdifulle deler av Griegmaterialet var plassert. I 1979/80 ble derfor alt Griegmateriale derfra flyttet over i bibliotekhvelvet, der det delte plassen med andre brev og manuskripter fra kjente norske kunstnere m.v.

Viktige initiativ

Bibliotekledelsen hadde lenge sett på sine oppgaver i forbindelse med Griegmaterialet som ordning, sikring og forvaltning. Men biblioteksjef Johannes Bygstad så det annerledes. For å komme inn på et mer fremtidsrettet spor, måtte utvikling og tilgjengeliggjøring prioriteres, og det krevde handling og nye allianser. Så, etter å ha bygd ut filialer og fått i gang pionervirksomheten bokbåtdrift, organiserte den tidligere universitetsbibliotekaren et "spleiselag" med bl.a. Det Nyttige Selskab for å komplettere Grieg-materialet. Fra musikantikvar Dan Fog i København ble kjøpt hans svære samling førsteutgaver av Griegs noter, nitid innsamlet fra hele kloden, grundig katalogisert og ordnet.

Med denne nyerhvervede tilveksten ble bibliotekets første store Griegutstillingen vist under Festspillene i 1962. På samme tid fikk biblioteket en betydelig tilvekst til de 470 brevene fra Griegs hånd, idet ca. 150 brev til fabrikkeier Sigurd Hals ble forært Bergen Off. Bibliotek av svigerdatteren Cathrine Hals, i tillegg til at hun ga originalmanuskriptet til "Fola fola Blakken".

Et par år senere nevnte bibliotekets årsmelding at 74 brev fra Grieg til den nederlandske fiolinisten Johannes Wolff er skaffet til Norge av forlagsdirektør Jørgen W. Cappelen.

Et jevnt tilsig av større eller mindre gaver og innkjøp over bibliotekets egne fondsmidler utviklet samlingen ytterligere i årene som fulgte.

Kritisk-vitenskapelig kommentarutgave av griegs samlede verker

Å sette i gang et mer langsiktig og omfattende arbeid med Griegs verker var ønsket av både musikkforskere og andre. Som forvalter av Griegmaterialet var det naturlig for Johannes Bygstad at Bergen Off. Bibliotek opprettet en Griegkomitee med de fremste forskerne som medlemmer. Komiteen ble opprettet i 1962 med formål å forberede utgivelse av en kritisk-vitenskapelig standardutgave av Griegs komposisjoner. Olav Gurvin var formann, og medlemmer ellers var Dag Schjelderup-Ebbe, Nils Grinde, Dan Fog og Johannes Bygstad.

2. februar 1963 søkte komiteen Kirke- og undervisningsdepartementet "om tilskott på kr.20.000 for året 1964 til gjennomgåelse og sikring av Grieg-materialet". I brevet sies det:

"For å verne om Edvard Griegs minne og sikre at hans musikk må bli overlevert til ettertiden i den form han selv gav den, har det i de siste år fra flere hold vært pekt på at en snarest mulig må komme i gang med arbeidet for å få gitt ut en kritisk-vitenskapelig standardutgave av Griegs komposisjoner. I betraktning av at beskyttelsestiden for hans verk snart løper ut, finner en at tiden nu er kommet til å få satt arbeidet i gang."

Nils Grinde hadde sagt seg villig til å utføre tilretteleggings- og sikringsarbeidet, og samtidig opplyser komiteen at de har søkt andre institusjoner om støtte til selve hovedprosjektet.

Departementet ga kr. 2.300, og med denne beskjedne sum kunne arbeidet settes i gang.

Johannes Bygstad døde brått i desember 1963, og med ham forsvant også den gode, personlige forbindelsen mellom Grieg-komiteen og Bergen Off. Biblioteks ledelse.

Men komiteen fortsatte sitt virke etter det mandat som var utformet - og i brev til Kirke- og undervisningsdepartementet 3.april 1967, skriver Olav Gurvin på vegne av komiteen:

"No døydde Bygstad i 1964, men komiteen heldt fram med arbeidet. Bygstad meinte at han skulle få pengar til denne utgjevinga i Bergen og i Amerika, men det viste seg at det gjekk ikkje i alle fall i Bergen av di Grieghallen skulle reisast og både Bergen kommune og bankar i Bergen ville først og fremst stø denne planen.

Komiteen vende seg då til Kyrkje- og undervisningsdepartementet og søkte om stønad til denne utgjevinga, og fekk kr. 15 000 i 1965, og ved Norsk Kulturråd kr. 50 000 i 1966 og for året 1967 er det løyvt kr. 65 000.

Arbeidet i komiteen har gått godt. Vi har fått rom på Universitetsbiblioteket i Oslo, og det er samla inn eit stort Grieg-tilfang av notemanuskript og brev...."

Gurvin sier videre at materialet er mye større enn regnet med, og anslår ferdig verk til ca. 4000 trykksider, delt på 20 bind. Han ser for seg minst ti års arbeid før verket er ferdig.

Komiteen hadde også innledet forhandlinger med Griegs forlegger, C.F.Peters i Frankfurt am Main, som hadde copyright'en til Griegs verk. Dersom det ble skaffet til veie 500 bindende subskribsjoner, ville Peters påta seg utgivelsen av 20-bindsverket. Det forutsatte en rettsgyldig kontrakt med Grieg-komiteen, som da igjen trengte et sterkere formelt grunnlag for sin eksistens. Og brevet avsluttes derfor slik:

"Komiteen søkjer derfor om å verta oppnemnd av Kyrkje- og undervisningsdepartementet".

Departementet var raske i vendingen, og svarer 19. april med et kort oppnevningsbrev. Som nytt medlem kom Hampus Huldt-Nystrøm med, og fra 1969 overtok Dag Schjelderup-Ebbe som formann, og etter ham igjen, Finn Benestad. Det ble utarbeidet statutter, og disse ble godkjent av Kirke- og undervisningsdepartementet 5.oktober 1970. Disse statuttene knyttet komiteen nærmere Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo, noe som hadde sine rent praktiske grunner i og med at forskerne hørte til der, og dessuten var kontakten med Bergen Off. Bibliotek som nevnt blitt atskillig svakere etter biblioteksjef Bygstads tid.

Griegkomiteen tok på seg redaksjonsarbeidet for den kritisk-vitenskapelige utgaven. Komitemedlemmene utarbeidet selv flere av bindene, og knyttet andre Grieg-spesialister til seg for arbeid med enkeltbind.

Bind 1 forelå. 23.november 1977 ;Lyriske stykker, redigert av Dag Schjelderup-Ebbe, ble lansert i Videnskapsakademiet i Oslo. I løpet av 15 år fulgte deretter i alt 19 bind, og i 1995 forelå 20. og siste bind.

Det store arbeidet som med dette ble fullført, er så imponerende, så verdifullt, så nyttig at det påkaller den dypeste takknemlighet overfor dem som drev arbeidet frem - Dag Schjelderup- Ebbe og Finn Benestad i særdeleshet.

Da verket var fullført, fikk Bergen Offentlige Bibliotek æren av å innby til lansering og feiring. Det fant sted 26. mai 1995, i godt samarbeid med Norsk Kulturråd som hele tiden hadde sørget for et finansielt grunnlag for arbeidet.

Dermed var ringen sluttet. Det biblioteksjef Johannes Bygstad i sin tid satte i bevegelse, var fullført.

Underveis var samarbeidet mellom Grieg-komiteen og Griegsamlingen blitt tett og godt, og for Griegsamlingen ga dette samarbeidet stort faglig utbytte, samtidig som arbeidet med 20-bindsverket mer enn noe annet virkeliggjorde Griegs ønske om å gjøre hans materiale tilgjengelig for allmennheten.

"Symfoni-saken" og annen bruk av Griegs notemateriale

Det var ikke bare skadedyr i bibliotekhvelvet som førte til avisoppslag i 70-årene. Interessen for å bruke mer eller mindre ukjent eller ubenyttet musikk økte etter hvert som flere forskere og andre ble kjent med notemateriale, skisser, brev mv.

Uenighet om prinsipper for forvaltning av materialet nådde helt til Stortinget, der stortingsrepresentant Inger Lise Gjørv 12. april 1978 stilte følgende grunngitte spørsmål:

"Styret i Bergen off. bibliotek har med forkvinnens dobbeltstemme vedtatt ikke å frigi manuskriptet til Griegs eneste symfoni.

I fjernsynets Dagsrevy uttalte forkvinnen onsdag 18.januar at dette måtte sees som den endelige avgjørelse i spørsmålet. Begrunnelsen var at manuskriptet er bibliotekets eiendom i henhold til testamentariske bestemmelse. Heller ikke Bergen kommune kan overprøve vedtaket, mente forkvinnen.

Er statsråden enig i forkvinnens vurdering i denne sak, som vel er kulturpolitisk og ikke bibliotekfaglig, eller mener statsråden en slik avgjørelse må tilligge bystyret i siste instans?"

Statsråd Kjølv Egeland svarte med en grundig redegjørelse omkring Griegs symfoni fra 1863-64, som på tittelbladet er påskrevet av ham "Maa aldrig opføres". Han viste til den juridiske vurderingen fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, og sa at det måtte være anledning for Bergen Bystyre til å overprøve bibliotekstyrets vedtak.

Det var Festspillene i Bergen som hadde søkt om å få oppføre symfonien - som en engangsfremføring uten opptak eller radiosending - under åpningen av Festspillene i 1978.

Styret for Bergen Off. Bibliotek hadde avslått søknaden, og tross anmodninger fra bl.a. Griegfondets styre som forvaltet opphavsretten til Griegverkene i følge testamentbestemmelsene, nektet bibliotekstyret å ta saken opp igjen.

Kirke- og undervisningsdepartementet hadde, etter kontakt med Bergen Off. Bibliotek, bedt Lovavdelingen i Justisdepartementet om en uttalelse, og i den konkluderes det med at Bergen bystyre må kunne overprøve bibliotekstyrets avgjørelse. Det pekes også på at eiendomsretten til Griegmaterialet ikke uten videre innbefatter opphavsretten. Gjennom de testamentariske bestemmelsene til fordel for Griegfondet, overførte også Edvard Grieg den opphavsrettslige kompetansen til Griegfondet.

I ettertid kan man lett se at bibliotekstyret her fortolket sine fullmakter mht. Grieg-materialet langt ut over det juridisk korrekte i sin iver etter å forvalte Grieg-materialet i Griegs ånd. Den rammen festspillene ønsket å legge rundt oppførelsen, ville vel heller ikke være kulturpolitisk særlig betenkelig slik vi ser det i dag.

Likevel er det viktig at de ansvarlige for Grieg-materialet bidrar til en kvalitetsmessig utnyttelse som tjener kunstnerens sak, og slik sett har vel "symfoni-saken" ført til en grundig gjennomtenkning av prinsipper for forvaltning.

Hjemkjøpet av Griegs korrespondanse med C.F. Peters musikverlag

I 1984 ble norske myndigheter oppmerksom på at i bevarte deler av musikkforlagets korrespondanse i New York befant seg 375 brev fra Grieg til forlagssjefene Max Abraham og Henri Hinrichsen i tidsrommet 1866 - 1907. I rapporten til Kulturdepartementet etter gjennomgangen av samlingen i desember 1984, skriver Finn Benestad og Dag Schjelderup-Ebbe at notesamlingen er "den mest omfangsrike" holdt opp mot hhv.samlingene hos Peters-forlaget i Leipzig og hos forlaget Wilhelm Hansen, København.

Man hadde antatt at Peters-manuskriptene var gått tapt under 2.verdenskrig, men det viste seg at en av sønnene til Peters-forlegger Henri Hinrichsen hadde fått manuskriptene som del av sin arv, og at disse ble tatt med da han emigrerte til England før krigen. Da han døde uten arvinger gikk materialet over til innehaverne av Peters-forlaget i New York. Det var forleggerens enke som innså hvilken verdi dette materialet hadde for Norge, og deretter tok kontakt.

Kulturdepartementet fremmet sak om samlet hjemkjøp av Peters-materialet (som også inkluderte Sinding-manuskripter), og 17. januar 1986 gjorde Stortinget vedtak om hjemkjøp, og bevilget 4,75 mill.kroner til formålet. Stortinget vedtok også at Griegbrevene og notematerialet skulle innlemmes i Bergen Offentlige Bibliotek.

Under Festspillene i Bergen samme år ble de innkjøpte Griegmanuskripter presentert for allmennheten ved en større utstilling i Grieghallen.

Griegjubileet i 1993

Det lå i kortene at 150-årsjubileet skulle fornye interessen for Edvard Grieg og hans musikk verden over. Bergen Off. Bibliotek rustet seg til innsats, først og fremst ved å omprioritere personalressurser til fordel for Grieg, slik at samlingen fra 1992 kunne få sin egen spesialbibliotekar i hel stilling. Dernest fikk samlingen et presentabelt rom for visning og studier, idet biblioteksjefens kontor og forkontor etter antikvarisk restaurering og standsmessig møblering, ble fraflyttet til fordel for Grieg.

Forut for jubileet var henvendelsene til Griegsamlingen både mange og mangfoldige. Samtidig skulle utstillinger og informasjonsmateriell utarbeides - både for jubileumsorganisasjonen der biblioteket var aktiv medspiller, og i egen regi. Både musikkavdelingen og bibliotekledelsen trådte til med en skikkelig jubileumsdugnad.<

Og så var det Griegfest hele året til ende.

Men da festen var over, var det mange som holdt den ved like i hverdagene som fulgte. Pågangen på Griegsamlingen bar bud om varig, fornyet interesse fra både forskere, medier og musikkinteresserte ellers.

Griegsamlingen og musikkavdelingen i skiftende lokaler

Endelig ble det slutt på plassproblemene for Musikkavdelingen og Griegsamlingen. Ved ombygging av Grieghallen ble det innredet nye lokaler, finansiert av Staten v/ Kulturdepartementet og høytidelig åpnet under Festspillene 1996 av statsråd Åse Kleveland. Dette gav levelige arbeidsforhold i viktige år.

I 2000 stod ny fløy i hovedbibliotekbygningen ferdig, hvor Musikkavdelingen med Griegsamlingen i dag disponerer publikumsvennlige lokaler og gode arbeidsforhold.

"... at de av dette vedligeholdes og gjøres tilgjængelig for bergens almenhed"

Det er mange gode krefter som for lengst har sørget for å gjøre Griegs materiale og skaperverk kjent for all verden, men grundige studier i originalmaterialet måtte man lenge til Bergen for å foreta.

Gjennom årene har det blitt stadig flere forskere og andre, mer allment interesserte som har benyttet Griegsamlingen. Kompetent og stabilt personale er det viktigste for "tilgjengeliggjøring", og derfor burde det ikke bare være en spesialbibliotekar, men også en vitenskapelig stilling knyttet til samlingen.

Det må også gjøres mer enn god ekspedering av forespørsler. Arbeidet for å stimulere interessen for Grieg og hans musikk må ta mange former.

Utstillinger

Bergen Off. Bibliotek har laget flere større Griegutstillinger, flere av dem for å vise større nyervervelser, som samlingene fra Dan Fog (1962) og Peters Verlag (1986).

Den store internasjonale musikkarkiv/bibliotekkongress i Bergen 1976.

Grieghallens åpning i 1978.

Griegjubileet i 1993

100-års minne for Den store Musikfesten i Bergen 1998.

Flere av utstillingene har vandret både i inn- og utland, i Sverige og Danmark og i Storbritannia.

Grieg ut til verden

Griegsamlingen er utviklet videre. Hele materialet er bearbeidet og tilrettelagt gjennom renskrift, kommentering, bibliografisk arbeid, dataregistrering og digitalisering.

I 1988-89 kom forslag om interaktiv video, deretter om et pilotprosjekt for digitalisering av materialet. Bibliotekledelsen så da muligheten for å starte på arbeidet med å overføre materialet til digitale former og slik skåne originalmaterialet samtidig som tilgjengeligheten ble sterkt økt.

Prosjektets første fase ble gjennomført i 1990-93, med støtte fra Norsk Kulturråd. Til dette ble knyttet et NTNF-finansiert pilotprosjekt for skanning og digital lagring, utført av Christian Michelsens Institutt og Vestlandsforskning i fellesskap.

Arbeidet for bred tilgjengelighet har gått langs to linjer som utfyller hverandre: grundige kommentarutgaver av verk, korrespondanse og annet materiale på den ene siden; digitalisering, registrering og utvikling av avanserte gjenfinningssystemer på den andre.

Mye av materialet er tilgjengelig i trykte utgivelser, og er dessuten åpent tilgjengelig via internett.

Griegsamlingens materiale er sentralt for forskning i kunst og kulturliv på Griegs tid. Nye søkemotorer kan gjøre det mulig å koble materiale fra flere sentrale person/kunstnerarkiver og -samlinger opp mot hverandre, og dermed åpne for utnytting i nye sammenhenger.

Prosjekt "Grieg ut til verden" markerer Bergen Off. Biblioteks prinsippielle syn på eierinstitusjoners forpliktelser når det gjelder å dele sine informasjonsressurser med andre - forskere så vel som allmennhet.

Forskerne som gjennom årene har brukt Griegsamlingen og dens tjenester mest, har også bidratt sterkt til å oppfylle Griegs ønske om at samlingen gjøres tilgjengelig for allmennheten. En må her nevnes foran alle andre: Finn Benestad, hvis arbeid både i kvalitet og omfang inngir den største respekt.

Beskyttelsestiden for Griegs verk er for lengst ute, og muligheten for uheldig eller uønsket bruk og utnyttelse er til stede. Men takket være forskeres og utøveres innsats har så mange etter hvert fått både innsikt, kunnskaper og interesse for komponisten og hans musikk. I dette ligger det beste vern.