Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
by Ørjan Persen last modified 2016-12-22T12:12:23+00:00
Contributors: Siren Steen
"Til ungdommen" er i dag Nordahl Griegs mest kjente dikt. Det ble publisert første gang i 1936 med sju vers og ikke fjorten slik vi kjenner diktet i dag.

Nordahl Grieg skrev diktet i 1936 til en fest for ferske studenter ved universitetet i Oslo. Han skrev diktet på oppfordring fra formannen i Studentersamfundet som var bekymret for den økte oppslutningen til Nasjonal samling på gymnas og universitet i Norge.

Diktet ble først publisert i det antifascistiske tidsskriftet Veien frem som Nordahl Grieg selv gav ut. Diktet var opprinnelig delt i sju vers, og tittelen hadde utropstegn. Her er diktet i slik det ble publisert første gang.


TIL UNGDOMMEN!

Kringsatt av fiender, gå
inn i din tid!
Under en blodig storm –
vi dig til strid!
Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hvad skal jeg kjempe med,
hvad er mitt våpen?


Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.
For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må – men:
øk det og styrk det!


Stilt går granatenes
glidende bånd.
Stans deres drift mot død,
stans dem med ånd!
Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!


Elsk – og berik med drøm –
alt stort som var!
Gå mot det ukjente,
fravrist det svar .
Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner –
skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!


Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult,
skyldes det svik.
Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.


Da synker våpnene
maktesløs ned!
Skaper vi meneskeverd,
skaper vi fred.
Den som med høire arm
bærer en byrde,
dyr og umistelig,
kan ikke myrde.


Dette er løftet vårt
fra bror til bror:
vi vil bli gode mot
menskenes jord.
Vi vil ta vare på
skjønnheten, varmen –
som om vi bar et barn
varsomt på armen!

Utgaven som brukes i dag ble utgitt i samlingen Håbet.

Til ungdommen -musikken

Den danske komponist, pianist og musikkforsker  Otto Jacob Hübert Mortensen (1907-1986) tonesatte diktet i 1952. Otto Mortensen var opptatt av en av tidens ideer, å bre musikalske ferdigheter til så store deler av folket som mulig, etter en folkebevegelse fra Tyskland på 1920-tallet. I Danmark ble det opprettet folkehøyskoler og komponistene skrev bruksmusikk: til teater, gymnastikk, fotballkamper, kabareter. I tillegg ble det gitt ut bøker om å lære å spille forskjellige instrumenter. Mortensen ga ut klaverskoler og en lærebok i blokkfløytespill som innledet en ny ære for blokkfløyten i Danmark.

Otto Mortensens skrev ikke mange opus, men som komponist var han en av de siste som komponerte sanger som gikk under betegnelsen ”den danske sang”. Den danske sang er et begrep som oppsto rundt folkehøyskolene i andre halvdel av 1800-tallet. Mortensens sanger synges ennå, og han fikk oppleve at den store folkekjære artisten Kim Larsen tok nettopp Til ungdommen med seg, i en heseblesende versjon, på platen 231045-0637 som kom i 1979. Tittelen er Kringsatt av fiender, som Til ungdommen ofte kalles, tatt fra første linjen i diktet.
Til ungdommen i Mortensens toneprakt er siden blitt en gjenganger i mange ulike miljøer. Den er en brukt av veldig mange organisasjoner, av og til omtalt som AUFs nasjonalsang. Sangen er fast innslag i seremoniene Humanetisk forbund holder ved borgerlig konfirmasjon og den synges mange steder på 17. mai.

Nordahl Griegs minne ble hedret i Berlin 23. november 2003, da det ble avduket en minnestein for å hedre Grieg og resten av mannskapet på bombeflyet som ble skutt ned i 1943. Minnesteinen står i skogen ved Potsdam i Berlin der man regner med flyet styrtet. Torhils Onstad sang Til ungdommen under denne minnestunden.

Sangen ble for alvor folkeeie etter terroren på Utøya og i Rådhuskvartalet i Oslo 22. juli 2011. I de påfølgende dagene ble dette en trøstende og samlende sang for et lamslått folk. En instrumentalversjon av sangen ble framført under minnekonserten for terroren av Kringkastingsorkesteret.



Et utvalg av sangen er med som nr. 761 i Salmeboken for Den katolske kirke, og den ble også med i utkast til ny salmebok for den norske kirke, i 2008. Sangen ble likevel ikke tatt med i den endelige versjonen av salmeboken som kom i 2013. Man hevdet at sangen ikke tilfredsstilte kravene til ”teologisk dimensjon”. Diskusjonen gikk høyt, men sangen er ikke med.

Det finnes en rekke innspillinger av sangen, her er nevnt noen norske:
Grex Vocalis: Frihetens faner på ny, KKV, 1988
Bjarne Brønbo: Salmer på ville veier, KKV, 2002
Den røde gitar : arbeidersanger i ny drakt, Grappa, 2005
Last spring: Bugge & Henning (Bugge Wesseltoft og Henning Kraggerud, Actm 2012
Herborg Kråkevik: Kråkeviks songbok, Universal, 2000
Miljø for livet, Grappa, 1996
Frodige fragmenter: Hum-koret, Benoni, 1996
Birgitte Grimstad: Ord over grind, Triola, 1994