Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
av annest — sist endret 2017-02-13T18:01:54+00:00
Visste du at Zinken Hopp egentlig het Signe Marie Brochmann, og så Hopp etter at hun giftet seg med radiomannen Einer Hopp? Og at hun bodde mesteparten av livet sitt her, i Bergen?

Det var mens familien Brochmann bodde i Bergen og barna lekte i gaten på Nordnes at Zinken fikk navnet sitt. I leken, inspirert av tradisjonen om å lage kallenavn på hverandre, ble Signe til Sinken, og Signe (Marie) likte kallenavnet sitt så godt at hun beholdt det livet ut, bare med Z i stedet for S. Navnet, og ikke minst det at hun fikk det i lek, passer godt til damen som ofte blir framholdt som nonsensdronningen i norsk barneboktradisjon. Ikke bare har hun bidratt med en særdeles leken oversettelse av Lewis Carolls berømte Alice i Eventyrland, hun har også skrevet sitt eget originale nonsensverk; Trollkrittet (1948), som er oversatt til flere språk og som stadig kommer i nye opplag her hjemme.

Zinken Hopp var en allsidig og kunnskapsrik dame. Hun var en begavet ordkunstner og utmerket seg ikke bare som barnebokforfatter og oversetter av kjente verk som – foruten Alice i EventyrlandPeter Pan (James Matthew Barrie) og Milly-Molly-Mandy (Joyce Lancester Brisley), hun skrev også dikt, biografier (av blant andre Hanna Winsnes og Ole Bull), noveller, hørespill, artikler, teateranmeldelser (i Aftenposten), essays og kåserier, og hun var kjent som en populær foreleser.

Zinken HoppFlere emner opptok henne spesielt. I 1961 vant hun NRKs spørrekonkurranse ”Kvitt eller dobbelt” med emnet ”Klesdrakter gjennom tidene”. Hun var også opptatt av historie og av å reise. Og så var hun en ivrig samler; mynter, nøkler, knapper med mer. Men hun samlet ikke for å samle, hun samlet for å lære. I boka Zinken. En bok om Zinken Hopp (2005) siterer høgskolelektor Carl Lauritz Lund-Iversen fra et reisebrev Zinken Hopp skrev for Bergens Tidende i 1963: ”Verdien ved en ting er jo ikke å ha den, men å forstå den”.

Å lese om Zinken Hopp er å lese om et lekent og vitebegjærlig menneske. Beskjeden, ja vel, men også klok, morsom og annerledes. Det ene følger som regel det andre, og flere av interessene hennes resulterte i bøker. I 1947 kom hun ut med en reiseguide for Bergen: Bergen i et nøtteskall: karter - gatefortegnelser - adresser og severdigheter. Interessen for drakter og kunnskapen om dem ble til Fra oldemor til tenåring. Av draktens historie (1963).  Og en reise til Jerusalem resulterte i ungdomsromanen Arven fra Adamson (1969) – en bok som vant Aschehougs konkurranse om beste bok for barn mellom 9 og 15 år og Kirke- og kulturdepartemetets førstepris. Zinken Hopp mottok også priser og utmerkelser for sitt arbeid som oversetter, og for Sagaen om Gunnar Njål (1983) fikk hun Skolebibliotekarforeningens litteraturpris.

Alle utmerkelser til tross, er det Trollkrittet som står igjen som fyrtårnet i Zinken Hopps forfatterskap. Under Barnas festspill i år vil flere skolebarn få muligheten til å møte historieforteller Adele Lærum Duus og illustratør Gunvor Rasmussen når de sammen skal skape et nytt univers rundt Zinken Hopps barnebokklassiker.

For de som vil vite mer: I 2005 kom Carl Lauritz Lund-Iversen (red) ut med boka Zinken. En bok om Zinken Hopp. Du finner både den, Trollkrittet og andre bøker av Zinken Hopp her i biblioteket.

Les et intervju med Zinken Hopp fra Bergens Tidende, 1955.