Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Anne Marie Morvik — sist endret 2018-11-26T08:32:10+00:00
Noe fengende og hjerteskjærende til jul? Her har du tre anbefalinger.

Et håp ved verdens ende av Sarah Lark

Romanen Et håp ved verdens ende er skrevet av den tyske forfatteren Sarah Lark som er et pseudonym for Christiane Gohl. Boken ble utgitt i 2015 og kom på norsk i 2016 på Bazar forlag. Lark er kjent for trilogien Den lange hvite skyens land, Maorienes sang og Kivien kaller.

Denne boken er en frittstående roman, men vi møter igjen noen av personene fra de andre bøkene. Et håp ved verdens ende kan leses uten å ha lest trilogien, men man får en bedre forståelse av personene og deres handlinger hvis man har lest dem.

Handlingen foregår under annen verdenskrig og handler om Helena Grabowski som opprinnelig er fra Lviv i Polen (i dag i Ukraina). Sammen med familien og tusenvis av andre polakker ble hun tvangsflyttet til Sibir, fordi Polen skulle russifiseres etter at Stalin hadde annektert Øst-Polen. Der måtte de fleste jobbe i arbeidsleirer og tusenvis døde av sult og underernæring. Helena mistet begge foreldrene og sammen med søsteren ble hun sendt til Persia (dagens Iran) til en flyktningleir. Der får de vite at 700 barn skal få komme til New Zealand, men de må være under 18 år. Bare en av søstrene kan få reise. Samtidig er James McKenzie fra New Zealand, i England i flyvåpenet. Helenas og James’ veier krysses.

Boken er fiksjon, men bygger på fakta. Stalin hadde gjort en en avtale med Hitler, der Hitler fikk Vest-Polen og Stalin fikk Øst-Polen. Da Hitler brøt ikke-angrepspakten med Russland i 1941, slo Stalin seg sammen med de allierte som tvang ham til å inngå forhandlinger med den polske eksilregjeringen. Den forlangte umiddelbart frigivelse av de deporterte polske borgerne. Noe som også skjedde. De ble sendt til Persia til flyktningleire. New Zealand sa ja til å ta imot 700 polske foreldreløse barn for at de skulle få et nytt og bedre liv. De skulle bokstavelig talt reise til den andre siden av jorden, ved verdens ende. Barna skulle egentlig sendes tilbake etter krigens slutt, men da Polen havnet under kommunistisk styre fikk de bli. Barna fikk statsborgerskap og de aller fleste av dem slo seg ned på New Zealand og i Australia. De som framdeles hadde noe familie igjen i Polen fikk familiegjenforening med dem.

Boken berører blant annet tema som kjærlighet, tap, savn, utholdenhet, misbruk av de svake i samfunnet og det å mestre sin skjebne. Vi takler mer enn vi tror og vi blir formet av hendelser i livet. Mange vokser på motgang og blir sterkere. Tittelen Et håp ved verdens ende sier at det finnes et lys i enden av tunnelen for de som holder ut. Det gjelder å legge ting bak seg, se framover og begynne på nytt.

Temaene i boken er også meget aktuelle i dag. Det er krig mange steder i verden og det er tusenvis av mennesker som hver dag flykter fra krigens redsler og som migrerer for å få et tryggere og bedre liv. Leseren får også et interessant innblikk i New Zealands historie som maorikulturen, forholdene mellom maoriene og de hvite, arbeidsledighet og alkoholisme og kvinnenes situasjon på New Zealand på 1800-tallet.

Det er en troverdig bok og jeg synes den var fengende, og det at boken bygger på historiske fakta gjorde det enda mer interessant å lese den.

 

Barna fra toget av Christina Baker Kline

Barna fra toget er skrevet av den amerikanske forfatteren Christina Baker Kline. Boken ble utgitt i 2013 og kom på norsk i 2014 på Cappelen Damm forlag. Den handler om Molly Ayer som er 17 år og bor i fosterhjem. Faren er død, moren er alkoholiker og fengselsfugl, og hun er ute av stand til å ta seg av datteren.

Molly ender opp i fosterhjem som 8-åring og hun har i årenes løp bodd i 12 forskjellige hjem. Molly blir dømt til samfunnsstraff for å ha stjålet en bok på biblioteket. Straffen hennes blir å hjelpe 91 år gamle Vivian Daly med å rydde i noen kasser som står på loftet hennes. Kassene inneholder minner fra livet til Vivian på godt og vondt.

Etter hvert som Molly og Vivian går gjennom kassene blir Vivian sin livshistorie rullet opp for oss, og fortellingen veksler mellom Molly sin historie fra nåtiden og Vivian sin fra 1930 tallet og framover. Vivian ble også tidlig foreldreløs og var i ulike fosterhjem før hun ble adoptert av en familie. Historien hennes er spesiell. Hun ble sendt med tog sammen med andre barn fra New York til Midtvesten. Denne boken er fiksjon, men historien bygger på fakta. Togene med barna ble kalt for "The Orphan Trains”.  Det begynte som et sosialt eksperiment i 1854 av kvekerpastoren Charles Loring Brace. Mellom 1854 og 1929 ble mer enn 200 000 forlatte, hjemløse og foreldreløse barn fraktet med tog fra kystbyene i den østlige delen av USA til Midtvesten for å få et nytt liv. Mange av disse barna fikk en helt ny identitet med nytt navn og ny familie. Skjebnen til barna varierte. Noen var heldige og ble adoptert av en familie. Andre ble brukt som gratis arbeidskraft  på gårder og i hus og hjem. Det var lettest å få gitt vekk de minste barna. De største jentene var det minst etterspørsel etter. De som tok barna til seg hadde angrerett på 90 dager.

Det oppstår etterhvert et vennskap mellom 17 årige Molly og 91 årige Vivian, og Molly bestemmer seg for å hjelpe Vivian med å finne svar på noen ubesvarte spørsmål.

Boken berører tema som tap, tilpasning, håp og mot. Både Molly og Vivian har i ung alder opplevd tap av familie, hjem og identitet. De har måttet tilpasse seg stadig nye situasjoner i livene deres som nye hjem og nye skoler. Det krever mot å tilpasse seg slik og godta situasjonen. De har også  begge hatt et håp om å få oppleve trygghet og å bli elsket.

Jeg synes boken var fengslende, sterk og hjerteskjærende. Jeg fikk sympati med begge og jeg ble grepet av Vivian sin historie, og det at boken bygger på historiske fakta gjorde det enda mer interessant å lese den.

 

Helenas hemmelighet av Lucinda Riley

Helenas hemmelighet er skrevet av den irskfødte forfatteren Lucinda Riley. Den ble utgitt på Cappelen Damm forlag i 2016. Riley blir kalt for dronningen av Happy tears-genren, bøker som lokker fram både smil og tårer hos leseren. Riley er godt kjent og meget populær i Norge, og på biblioteket er det ventelister på de nyeste bøkene hennes. De mest kjente romanene hennes er Orkideens hemmelighet, Lavendelhagen og serien om de syv søstre.

Handlingen starter i nåtid og vi blir med på en reise gjennom tid og sted ved hjelp av en dagbok skrevet av Helenas sønn Alex. Store deler av handlingen er lagt til Kypros i løpet av en sommer. Hovedkarakterene er Helena og Alex. Helena, som er en tidligere ballerina, er nå hjemmeværende husmor med mann, tre egne barn og en stedatter. Hun har arvet et hus på Kypros etter gudfaren sin, som kalles for Pandora. Helena har ikke vært der på mange år, siden hun som ung pike tilbragte en sommer der som betydde mye for henne. Denne sommeren reiser Helena sammen med familien sin og noen venner til Pandora. Sønnen Alex ønsker desperat å få vite sannheten om sin biologiske far, men Helena vil beskytte ham og ønsker ikke å fortelle det. På Kypros denne skjebnesvangre sommeren treffer Helena gamlekjæresten, som hun ikke har sett på 24 år. Dette setter i gang en rekke hendelser som gjør at fortidens skygger kommer for dagen og ødelegger idyllen. Livet blir snudd på hodet og Helena står overfor forandringer og utfordringer i livet sitt.

Historien blir rullet opp ved hjelp av en dagbok som Alex skrev for 12 år siden. Handlingen i boken veksler mellom nåtid og fortid. Boken inneholder flere hemmeligheter og også flere kjærlighetshistorier. Hendelsene fra fortiden har konsekvenser for livene til hovedkarakterene i dag. Når alt er kommet for en dag, har hovedpersonene i romanen fått orden på livene sine, de har fått ny innsikt, framtidshåp og også funnet kjærligheten.

Riley sier i et etterord at denne boken er skrevet for 10 år siden og har lagt i en skuff siden. Hun sier også at det er visse likheter i denne romanen med hennes liv på den tiden. Blant annet er Riley en tidligere ballerina akkurat som hovedkarakteren Helena. Riley hadde et hus på Kypros akkurat som Helena, og barna til Riley var på omtrent samme alder som Helena sine da boken ble skrevet.

Jeg har lest alle bøkene som Lucinda Riley har skrevet og alle er ikke like gode. Av bøkene Riley har utgitt i nyere tid, er Helenas hemmelighet en av de bedre. Den inneholder det som Happy tears-genren lover, drama, lidenskap, romantikk, hemmeligheter, oppklaringer og forsoning.  Jeg synes boken var fengende og underholdende, til tider hjerteskjærende og også fin og lettlest.