Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.

Brukerveiledning

by Nettredaktør last modified 2016-11-25T10:22:35+00:00
Innføring i bruk av emneord ved katalogisering av musikkdokumenter, trykte og innspilte

Om emneord for musikkdokumenter.

Med musikkdokumenter menes her både noter og innspilt musikk.

Det følgende er en introduksjon til hvordan man tenker seg emneordene brukt.

Indeksering av dokumenter i store musikksamlinger gir høye trefftall ved søk på noen emneord. KLAVER er et eksempel på et slikt emneord. For å kunne sette opp effektive og presise søkeprofiler, kan dokumentene analyseres ut i fra flere innfallsporter.

Dokumentet gis de emneord som er nødvendig for å beskrive de forskjellige aspektene ved dette. Emneordene kan være kontrollerte emneord, som hentes fra listene i denne publikasjonen, eller de kan være frie emneord (tagging).

Her deles opp i seks forskjellige aspekter som kan være aktuelle:
Besetning, Komposisjonstype, Bruksområde/målgruppe, Framstillingsform,
Geografisk sted, Generelt emne
I de færreste tilfeller vil samtlige seks aspekter kunne tas med i betraktningen, men alle musikkdokumenter har ett eller flere av aspektene ved seg.

I tillegg kan vi registrere koder for dokumentets fysiske form (notetrykk, CD, LP, DVD osv) og språk. Man kan også  registrere årstall, eller spenn av årstall for å angi tidsepoke når musikken som dokumentet gjengir er komponert.

Emneord for besetning

Kammermusikk (til og med ni utøvere)
Musikkdokumentene klassifiseres primært etter besetning. Å finne fram til musikkdokumenter for en spesiell besetning er ofte det viktigste for brukeren.
Hvert instrument i en note tilordnes et selvstendig emneord.
En trio for klaver, obo og fagott gis tre ”instrumentemneord”.

Kammermusikk med standard besetning tildeles i tillegg til emneord for hvert enkelt instrument, også et emneord som er navnet på denne spesielle instrumentkombinasjonen f.eks. STRYKEKVARTETT. En strykekvartett har standard instrumentbesetning: to fioliner, bratsj og cello.

Et musikkdokument for to eller flere like instrumenter gis emneord for instrumentet med antallet skrevet som tall i parentes bak ordet; KLARINETT(2)

Et musikktrykk for sang med klaverakkompagnement gis disse emneordene SANG ,
KLAVER

Musikkdokumenter for en spesiell sangstemme indekseres i tillegg med emneord for stemmens betegnelse, f.eks. BASS, SOPRAN. Dette for å kunne finne frem til musikkdokumenter for forskjellige stemmehøyder.

Emneord for besetning over ni utøvere

En besetning som består av mer enn ni utøvere, defineres som et ensemble.
Eksempler på slike ensembler kan være: orkester, strykeorkester, blandet kor osv.

Dokumenter for/med slike besetninger indekseres kun med emneordet for ensembletypen, her skal ikke de enkelte instrumentene nevnes. For eksempel

STRYKEORKESTER

Har et ensemble med seg solister i form av enkeltutøvere eller grupper gis disse egne emneord. En konsert for klarinett og orkester får emneordene:

KLARINETT
ORKESTER
KONSERTER

Ved korsang med akkompagnement tildeles akkompagnementet (ett eller flere) eget/egne emneord:

BLANDET KOR
KLAVER
FLØYTE

Korsang uten akkompagnement tilordnes emneord for ensembletypen og emneordet

A CAPPELLA.

I bibliotek med store kornotesamlinger, er det nødvendig å behandle de ulike kortypene på en spesiell måte. Klassifikasjonssystemet Dewey  gir ikke mulighet for å skille varierende stemmebesetninger i de typer kor som klassifikasjonssystemet har klassenummer for. Et dokument for blandet kor med tre stemmer (SAB= sopran, alt, bass) får samme klassenummer som blandet kor for fire stemmer (SATB=sopran, alt, tenor, bass). Likeledes er det med andre typer kor. Prosjektgruppa foreslår å gjøre det på følgende måte:

Det tas utgangspunkt i en vanlig definisjon av standardbesetning for de kortypene som finnes i klassifikasjonssystemet:

BARNEKOR = 3 stemmer
BLANDET KOR = 4 stemmer
DAMEKOR = 4 stemmer
MANNSKOR = 4 stemmer

Hvis dokumentet som skal indekserer f.eks. er skrevet ut for 4-stemmig blandet kor, får det emneordet BLANDET KOR.

Dersom besetningen er et avvik fra standarden, må dette forklares med et eget emneord, f.eks. TRESTEMT eller FIRSTEMT. Dette kan da kombineres med emenordet for kortypen.


Et musikktrykk for trestemt blandet kor (SAB) uten akkompagnement gis disse ”instrumentemneordene”:

BLANDET KOR
TRESTEMT
A CAPPELLA

Emneord for komposisjonstype

Med komposisjonstype menes en betegnelse på en musikkform eller en musikkgenre (f.eks. konserter, symfonier, filmmusikk). Termvalget er gjort på grunnlag av erfaringer i det daglige arbeidet, eller termene er hentet fra andre (utenlandske) emneordslister fordi det ikke finnes noen norsk tesaurus på fagområdet musikk. Termene settes i ubestemt form flertall. Dette gjelder også indeksering av bøker som handler om de aktuelle musikktypene.

En sonate for trompet og klaver vil få disse emneordene:

TROMPET
KLAVER
SONATER

Hvis man velger å bruke standardtittel i den beskrivende katalogiseringen, vil en del av termene også forekomme der. Men bruk av standardtittel kan ikke erstatte emneord, fordi komposisjonsformer som sonater, konserter, kvartetter o.l. kan ha en pregnant navnetittel som utelukker formbetegnelsen i tittel eller standardtittel, f.eks. Tsjajkovskijs Manfred-symfoni.

Likeledes når vi katalogiserer arrangerte musikkverk. Dersom en av ”trompetsonatene” originalt var komponert for et annet instrument, vil standardtittelen inneholde navnet på det opprinnelige instrumentet. Eksempel:

[Sonater, fiolin, continuo; arr.] Sonate : pour trompette & piano.

Et tittelsøk på “Sonater, trompet, klaver” vil derfor ikke finne alle sonater for trompet og klaver biblioteket har. Derfor tildeles emneord til komposisjonstype (og besetning) uavhengig av standardtittelen for å oppnå et fullstendigere resultat ved søk.

Emneord for bruksområde/målgruppe

Emneord for denne kategorien bidrar til avgrensing av store søk, og de er også tenkt som et nyttig hjelpemiddel i de tilfeller referansespørsmål går direkte på bruksområde for musikken. Slike emneord kan være f.eks. 17 MAI, GRUNNSKOLEN, BRYLLUP, UNGDOM, PENSJONISTER, osv.

Egil Hovlands salme fra Allehelgensmesse for enstemt blandet kor, diskant, og orgel gis emneordene:

ALLEHELGENSDAG
BLANDET KOR
ENSTEMT
DISKANT
ORGEL
SALMER


Det er ofte vanskelig å skille mellom termer som går på bruksområde/målgruppe eller komposisjonstype. Vi har valgt å bruke termer som er blitt vanlige i språket, f.eks. ARBEIDERSANGER, BARNESANGER, FEDRELANDSSANGER, osv. som komposisjonstype, selv om det bryter med konsekvensen i emneordordningen. Prinsipielt skulle vi ha valgt emneordene SANG + JUL, men vi foreslår JULESANGER.

Disse termene er generelle, altså ikke spesifikke for musikkfeltet

Emneord for framstillingsform

Emneord for framstillingsform brukes kun for notemateriale. Emneordet skal uttrykke formen dokumentet ”selv er” og er viktig, spesielt for å begrense store søk. Samme komposisjon kan være framstilt på flere ulike måter, og ofte er framstillingsformen en vesentlig opplysning som forteller om dokumentet er interessant eller ikke.

En opera kan f.eks. opptre i form av studiepartitur, klaverpartitur eller libretto. Er man i utgangspunktet bare interessert i en av disse framstillingsformene, vil emneordet for framstillingsform brukt i søkeprofil straks kunne sortere ut det aktuelle dokumentet.

Et klaverpartitur som inneholder operaen Tryllefløyten av W. A. Mozart gir disse emneordene:

OPERA
KLAVERPARTITUR

Norsk koralbok tildeles disse emneordene:

SANG
ORGEL
SALMER
KORALBØKER
Evt. NORGE

Geografiske emneord

Geografiske emneord kan uttrykke musikkens emne og musikkens opprinnelse. Eksempel på det første kan være bysanger eller bygdesanger, eller en sang til en elv, fjell, dal osv. Sverre Bergh: ”Hamar : vårt hjem og vår by” for sang og klaver gir disse emneordene:

SANG
KLAVER
BYSANGER
HAMAR

I forbindelse med folkemusikk, original og bearbeidet, og nasjonalsanger bruker vi alltid geografiske emneord. En folkevise fra Elverum i arr. for strykeorkester indekseres slik:

STRYKEORKESTER
FOLKEVISER
FOLKEMUSIKK
ELVERUM

Også dokumenter med geografisk begrenset omfang gis geografiske emneord. Svensk koralbok har vi indeksert på følgene måte:

SANG
ORGEL
SALMER
KORALBØKER
SVERIGE

Emneord som uttrykker musikkens tema

Det finnes musikk som er knyttet til et bestemt tema. Dette kan være fastslått gjennom tittel, tekstledsagelse eller tradisjonell bruk.
Eksempler: VÅREN, ÅRSTIDER, FRED osv.

Koder for dokumenttyper

Innen musikk er koding av dokumenttype helt nødvendig for å skille mellom innspilt musikk og trykt musikk. I en musikkavdeling med både LP-plater, kassetter, kompaktplater og musikktrykk er av stor hjelp i emnesøk å begrense mengden av treff ved hjelp av disse kodene. Denne avgrensingen vil naturligvis være til hjelp i alle søkeprofiler.

Koder for språk

Språkavgrensing er relevant i søk etter musikkdokumenter med tekst. Språkkoder kan benyttes i registrering av viser og sanger, kormusikk, opera, kirkemusikk osv. Enkelte ganger er det nettopp språket i musikkdokumentet som er det primære for brukeren, og det er også med på å begrense mengden av treff ved søk.

Det er viktig å skille mellom det eller de språkene en sang forekommer i noten og det eller de språkene som beskriver selve utgavene. Generelt skal man registrere det eller de språk teksten i noten har, dvs teksten som skal synges. For innspillinger registreres det språk det synges på.

Årstall eller spenn av årstall for tidsepoke

Ved tidsangivelse på fonogrammer og musikalier er det tidspunktet for musikkens tilblivelse som er vesentligst. Dokumentets utgivelsesår er mindre interessant, bortsett fra f.eks. visebøker, skolesangbøker, popmusikk, nye utgivelser for kor, plateinnspillingsår osv. På mange trykte musikkdokumenter finnes heller ikke utgivelsesår eller copyright-år.
I følge katalogiseringsreglene AACRII skal man som hovedregel oppgi det årstall som gjelder for den utgaven man har for hånden.. Produksjonsår brukes når utgivelsesår mangler. RDA (Resource description and access) og FRBR (Functional requirements for bibliographic records) kan ha andre regler (?????)