Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.

Knut Skodvin anbefaler Philip Glass

by Knut Skodvin — last modified 2016-11-25T10:30:55+00:00
Knut Skodvin: beagle-elskende kontrabassist, eks-musikalsk leder ved DNS, elektronikaartist, komponist og produsent for alt fra teater og bergensrevyer til Thomas Giertsen og Anne-Kat. Daglig å treffe i Klubb Kosmo på Vetrlidsalmenningen.
Philip Glass

Einstein on the Beach

Tomato, 1979, USA

Knut Skodvin_21,2,3,4  -   Slik starter det første såkalte Knee Play i operaen Einstein on the Beach med musikk av Philip Glass – den amerikanske minimalistkomponisten.  Han  kjørte drosje og laget musikk.  Holdt på med sitt, men med sterk kontakt med kunst- og popscenen. 

Selv jobbet jeg på den tiden i Musikselskabet Harmoniens Orkester (seinere omdøpt til Bergen Filharmoniske Orkester  – av disse historieløse kjedelige med ”internasjonale ambisjoner”). Spilte kontrabass – hadde oppnådd mitt mål om en fast jobb i et velrenommert orkester etter år med utdannelse, vikariater og ekstrajobber i symfoniorkestrene i Stavanger, Oslo og Trondheim.

Men så var det dette repertoaret da. Flott musikk, men nødvendigvis blir det til at du holder på med de samme ”låtene” hele tiden – der som overalt ellers sier de som bestemmer: ”Det er det folk vil ha”. Det  du konsentrerer deg om er å jobbe med teknikken – bli en bedre håndverker rett og slett, mens samtalen mellom kollegene stort sett dreier seg om dirigenten. 

Jeg har alltid hatt en brei musikksmak – elsket gode poplåter og gode musikere fra mange genre. Likt teatermusikk (aldri klart å svelge opera) – og så kommer denne boksen med plater fra USA med repetisjoner, orgel, skalaer, rytmeskift, fele. Definitivt innenfor kunstmusikkens grenser og uttrykk – men med elementer fra mange genre, enkelt og virkningsfullt, helt nytt og eldgammelt på samme tid. Roots. Rett og slett befriende. 

Operaen hadde premiere sommeren 1976 – og er et samarbeid mellom Robert Wilson (som har satt opp Peer Gynt på DNS) og Glass. Startet på teaterfestivalen i Avignon, men med turne til mange europeiske storbyer, samt The Met i NY. En full oppsetning varer i nesten 5 timer – det går og går uten pause. Publikum kan komme og gå etter ønske.

Platen kom i 1979,  jeg vet ikke om den er utgitt på CD, har boksen med vinyl stående i hylla hjemme. Du finner også utdrag på Spotify.

 

 

(Det finnes to innspillinger av operaen, den første innspilt i 1978, utgitt året etter, en annen innspilt og utgitt i 1993. Begge ble innspilt under ledelse av Michael Riesman, og deler av ensemblet var det samme på begge innspillingene, men - den første varer i 160 minutter, den andre i 190. Skodvin anbefaler den første, biblioteket har begge. Red. komm.)