Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.

Øivind V. Larsen anbefaler Frank Zappa

by Øivind V. Larsen — last modified 2017-04-04T12:14:26+00:00
Hulepampen Larsen, eller Pønk, som han populært kalles - fikk tilnavnet da han var DJ i Hulen på 80-tallet; selv har han etter eget sigende alltid vært mer opptatt av jazz enn av pønk, men altså også Zappa!
Frank Zappa

Apostrophe (')

Rykodisc, 1995 (1974), USA

«I dreamed I was an eskimo...» så starter et vanvittig bukkeritt av en suite om blinde eskimoer, langtifra snille pelsjegere, dødelig gul snø, selunger, pannekakefrokost, ikke altfor kyske, fornemme sognefruer, fader Glemsel, kosmisk avfall, troløse guruer og stinkende føtter. «Peekaboo».

Tekstene er absurde med kaotiske innfall av fragmentariske morsomheter på grensen til det barnslige der ordspill og fonetiske ablegøyer bryter kledelig inn. Men dette forringer ikke det faktum at man blir invitert med på et fyrverkeri av en musikalsk opplevelse som i mine ører står seg den dag idag. Dette var faktisk den første Zappa-platen jeg kjøpte!

«Deadly yellow snow». Mange spør seg fortsatt – hvordan fikk han det til? Mange vil fortsatt si at dette er en oppvisning i kreativitet og et oppkomme av snodige og briljante påfunn. «Watch out where the huskies go» Over et relativt komplisert blueskomp drives musikken fram perkussivt og funky, jazzy, og rocka – fra duvende makelig til frenetisk – underveis vrir og vrenger instrumenter og stemmer seg inn og ut av et dynamisk og detaljert lydbilde. «Great googly moogly». Sentralt står selvsagt Zappa – men viktig fra denne perioden – rytmesksjonen, der Ruth Underwoods perkusjon- og zylofon-/marimbabidrag gir Zappas komposisjoner det umiskjennelige varemerket: polyrytmiske driv akkompagnert av gitar, keyboard og blåsere. «Lock around the crock»

Ett spor skal likevel trekkes fram: tittelsporet formidles som en oppvisning i kreativ jamming – ringreven Jack Bruce (bass) svinger de dype toner opp mot gitarvrengte delikatesser – mens Jim Gordon tramper takten. «Apostrophe» har alt et  hifiøre og et musikkhjerte måtte formå - deilig dynamisk lydbilde, masse detaljert krydder fra øverste hylle. Derfor har denne briljante utgivelsen hatt jevnlig rotasjon i snart 35 år. «Aint this boogie a mess»? Zappa har regien og stemmen hele veien, så vi sier ; «This boogie ain't a mess!