Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.

Svenn Sivertssen anbefaler Robert Wyatt

by Svenn Sivertssen — last modified 2016-11-25T10:30:54+00:00
Svenn Sivertssen, eller Svennevenn som han, via bloggen Wyatting, er kjent som, er invitert til å dele sin favoritt med oss nettopp i kraft av å være en entusiastisk blogger og kulturformidler. Han er dessuten universitetsbibliotekar ved UiB.
Robert Wyatt

Rock bottom

Virgin, 1974, England
Svennevenn

Robert Wyatts ”Rock Bottom” er et album etter min smak! En dag høres det ut som verdens åttende vidunder,  dagen etter kan det være litt irriterende (særlig om noen prater i bakgrunnen) og i morgen kan det hende du bare slår av, og  heller setter på noe rock and roll . ”Rock Bottom” er en plate du aldri rekker å bli lei av.

Den ble produsert av Nick Mason, og utgitt på Virgin 26. juli 1974. Selv fikk jeg vel tak i den året etter, og den har vært med meg fra den tid.

Robert Wyatt knyttes gjerne til Canterbury-scenen innen engelsk rock (selv om han ikke anerkjenner denne betegnelsen selv), og var sentral trommis og vokalist i bandene Soft Machine (sparket ut i 1971) og det kortlivete Matching Mole (1972!).

Det hevdes ofte at musikken på ”Rock Bottom” ble skrevet i etterkant av at Robert Wyatt (under en fest i 1973) falt ut av et vindu i 3. etg, og ble rullestolkjører.  Musikken ble imidlertid påbegynt allerede i 1972. Robert Wyatt hadde fulgt sin kjære Alfie (Alfreda Benge) til Venezia, hvor hun jobbet på settet under innspillingen av Nicholas Roegs film ”Dont look now”. Der kjeda han seg så fælt at han fikk et enkelt keyboard i gave, og om jeg ikke helt greier å beskrive musikken (rock, prog, psychedelia og jazz, rørt sammen i en gryte og kokt akkurat lenge nok) så kan du merke deg at Wyatt selv sier at strukturen ble lagt i Venezia, når han ikke kikket på firfislene på veggen, eller befant seg på den lokale baren for å høre arbeidsløse gondolpadlere øve på ”O Sole Mio”.

Sånt blir det kunst av!

Når Alfreda Benge allerede er nevnt (og Robert Wyatt selv nevner henne fortsatt ved første og beste anledning), så er nok hun inspirasjonskilden til mye av musikken her. Hun har selv vokal på ”Alife”, som etterfølger ”Alifib” (”I´m not your larder. I´m Alife your guarder”). Alfie laget det duse omslaget på originalutgivelsen, det fargerike omslaget på senere utgivelser av albumet, og hun har illustrert så å si alt Robert Wyatt senere har gitt ut.

Den mest kjente sangen på ”Rock Bottom” er nok den fenomenale åpningssangen ”Sea Song” (som folkbandet The Unthanks har gjort en fin coverversjon av), men dette er et Album med stor A (kanskje til og med bare med store bokstaver!). Du spiller hele platen, og lar den skylle over deg, fra ”Sea Song” og helt til Glasgows store poet Ivor Cutler, bryter all kommunikasjon i avslutningen av ”Little Red Robin Hood  hit The Road” med  ”Now I smash up the telly and what´s left of the broken phone”, og et lett sarkastisk HAH!

Robert, Alfie  og Ivor er nevnt, men sjekk denne listen over andre musikere på ”Rock Bottom”: Richard Sinclair, Hugh Hopper, Laurie Allan, Mongezi Feza, Gary Windo, Mike Oldfield og Fred Frith! Start googlingen nå, om du ikke kjenner disse folkene!

”Rock Bottom” er albumet du bare må ha i platesamlingen din, eller i mp3-biblioteket ditt, men sjekk nå ut andre utgivelser med Robert Wyatt også.  Begynn gjerne med den nyeste ”For the Ghosts Within” (2010), og jobb deg bakover i tid med ”Comicopera” (2007),  ”Cuckooland” (2003), ”Dondestan Revisited” (1998, originalen 1991), ”Shleep” (1997), ”Old Rottenhat” (1985), samlingen av singelutgivelser ”Nothing Can Stop Us” (1982) og ”Ruth Is Stranger Than Richard” (1975).

 

Bloggen Wyatting:

http://svennevenn.blogspot.com/