Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
av Stein Erik Finne sist endret 2018-09-13T13:43:46+00:00
Alle klassisk-interesserte i Bergen kjenner Stein Erik Finne - han har drevet platesalg og vært en viktig informasjonskilde til de gode innspillingene. At hans musikksmak er mangslungen viser vi i denne lille serien vår, hvor Finne har plukket ut fem favorittinnspillinger innen ulike sjangre. Først ut er topp 5 elektronika fra 70-tallet.

Tangerine Dream1: Tangerine Dream: Encore (1977)

Egentlig umulig å plukke ut ett album av The Dream fra 70-årene som det beste.  Når valget faller på Encore (tatt opp live på USA-turnéen i mars og april ’77) så er det først og fremst fordi denne platen viser de forskjellige sidene ved bandet på en utmerket måte. Her finnes de heftigste sequencer-rytmene noen gang festet til platerillene, noe av det beste Froese har gjort på el. gitar, romantisk/melodiøse partier (bl.a. Monolight theme), og det hele krones med Desert Dream (side 4 på den opprinnelige dobbelt-LPen) – et 17 min. mesterverk der gruppen er på sitt mest introverte og skaper klanger og stemninger av overjordisk skjønnhet. Viktig også historisk siden dette var det siste albumet med den klassiske besetningen Froese/Franke/Baumann. Peter B. forlot TD etter denne turnéen.


Klaus Schulze2: Klaus Schulze: Mirage (1977)

Typisk Schulze i den forstand at albumet består av to ca. 30 minutter lange spor med ren kosmisk magi.  Platen har undertittelen ”Eine elektronische Winterlandschaft” og skaper en helt unik stemning av kulde og fremmedhet.Det perfekte soundtrack til de vintrene vi har hatt her i Norge de siste årene…



Ashra3: Ashra: New Age of Earth (1977)

Soloalbum av gitaristen Manuel Göttsching (tidligere Ash Ra Tempel), og et av de mest vellykkede eksemplene der synther blir mikset med el. gitar. Titlene sier det meste om stemningen musikken skaper: Sunrain, Ocean of Tenderness, Deep Distance og Nightdust.




Kraftwerk4: Kraftwerk: Autobahn (1974)

Etter tre mer eksperimentelle album (utgitt 1971-73), finner Kraftwerk med Autobahn sin ”stil”, som de selv betegnet som robot-pop. Med dette albumet legger de grunnlaget for senere sjangre som synth-pop, hip-hop og techno, og listen over artister som har hentet inspirasjon fra Schneider, Hütter & co. er lang.



Vangelis5: Vangelis: Beauborg (1978)

For de som kun kjenner Vangelis som filmkomponist eller gjennom samarbeidet med Jon Anderson, kan nok denne komme som et lite sjokk. Dette er avansert, eksperimentell elektronisk musikk uten snev av melodi og kunne like godt bli plassert under rubrikken samtidsmusikk.