Logg inn





Glemt passord/pinkode?   Registrer deg her.
by Lasse Jørgensen last modified 2018-01-03T09:58:05+00:00
Contributors: janettek, Helene, per, Grimmalkin
#FakeNews-bølgen skyller over land og strand. Heldigvis står spillgruppen støtt som en klippe i feilinformasjonens malstrøm.

Vi lever i den post-faktuelle virkelighet. Sannferdigheten i et utsagn eller oppriktigheten til en taler er ikke lenger viktig. Det eneste som gjelder, er at det føles rett for den som mottar budskapet.

Til stor glede for clickbait-sider og politikere. Innholdets autentisitet er ikke lengre viktig, så lenge folk trykker og deler. “Hva er det jeg leser?! Er kongen landsviker? Og alle innvandrere er terrorister?! Herregud, dette må ALLE få vite!

Heldigvis har du oss. Spillgruppen. Alles beste venner. Gjennom oss får du den objektive sannheten, helt uten forsøk på manipulasjon. Slå av all kritisk sans og stol blindt på oss når vi forteller deg hva som er

Årets beste spill.


GRIMMALKINs grumsete googlesøkmanipulasjon

GRIM: Liker best konkurransespill med gode venner. "Vi leker ikke spill."

5. Tekken 7 - (Arcade, Windows, PS4, Xbone)
Om det er noe man kunne se det ut fra fjorårets best of-liste, er det at jeg har en ting for slåssespill. Tekken er mitt desidert mest spilte spill opp gjennom tidene, og kanskje det i livet jeg har et størst elsk/hat-forhold til - men for å gå videre inn på det, trenger jeg nok mer spalteplass. Nok om det for nå.

T7 har det samme gamle systemet og samme store utvalget av karakterer, men med ny grafikk og mer detaljer. Online-funksjonaliteten er særdeles god - så lenge man spiller med kablet Internett. For første gang er det nå også mulig å spille på PC, dog uten kryssplatform-spilling. Akuma fra Street Fighter-serien gjester Tekken, og i slutten av året eller begynnelsen av neste får vi besøk av Geese fra Fatal Fury. Greit med nye saker for oss gamle travere også.

4. Fantasy Strike - (Windows)
Der Tekken kan beskrives gjennom sin kompleksitet, så gjør Fantasy Strike det motsatte. Det er et slåssespill som tar 15 minutt å lære. Istedenfor at hver karakter har en endeløs liste av angrep som krever behendigheten til en katt og hukommelsen til en elefant, så har Fantasy Strike bare 5 knapper som ikke krever noen form for spesiell input. Man bare trykker på knappen, så gjør karakteren det. It’s that easy!

Men hvor er “skillen”, hører jeg deg si? Hvordan kan jeg utøve min dominans mot underlegne motstandere om jeg ikke er flinkere å trykke inn knapper på kontrollen? Da må du bare spille smartere, da vel.

Fantasy Strike forsøker å jevne ut forskjellen mellom dem med massevis av erfaring og dem som er mer ny i gamet. Fokuset er på strategisk tenkning og å gjøre de riktige valgene, uten å bli forhindret av vanskelig utførelse av disse valgene. Bland inn en søt tegneseriestil og den beste online-opplevelsen jeg har opplevd i slåssespill, så trenger ikke jeg mer.

3. Sheriff of Nottingham - (Brettspill)
I Sheriff of Nottingham er man kjøpmann på vei til markedet med diverse salgsvarer. På veien står sheriffen, og nåde deg om han tar deg med kontraband i sekken! Men å anklage ærlige forretningsmenn for smugling kan bli en dyr affære for sheriffen - hvem skal man beskylde?

Man skifter på å være sheriff, og ved å bruke kunnskapen fra forrige runde om hvem som løy og hvem som snakket sant, dømmer man snart troverdigheten til sine medspillere: “Du ser jo at hun har allerede lurt den forrige sheriffen, og nå har hun masse kontraband i butikken sin allerede! En gang løgner, alltid løgner!” sier den ene, “Jeg løy kanskje forrige runde, men jeg ville jo aldri gjort det to ganger på rad! Det er alt for risikabelt!”.

Så, hvilke av dine årvåkne venner ville du klart å snike kontraband forbi?

2. Awesomenauts - (Linux, MacOS, Windows, PS3, PS4, Xbox360, Xbone)
Jeg har nå bikket over 500 timer i Awesomenauts, så da er det vel på tide å gi spillet den hyllest det fortjener. Awesomenauts er et MOBA som spilles som en 2D platformer. Man har, som alle andre MOBAer, en base du må forsvare med hjelp av turrets og minions, og et stort galleri av karakterer man kan velge mellom, inndelt i de vanlige MOBA-kategoriene assassin, support og tank (eller carry, ganker, init, support og pusher for oss viderekomne -Red.), samt et lite utvalg av baner man tilfeldigvis ender opp på, som med sine unike fordeler og ulemper endrer måten man spiller spillet på.

Awesomenauts’ store forskjell fra andre MOBAer er at man kun trenger 3 spillere på hvert lag, så det er lettere å få med noen venner fremfor å rekruttere hele vennegjengen. Kampene er også relativt hurtig å gjennomføre, og tar vanligvis ikke stort mer enn 20-25 minutter.

1. The Long Dark - (Linux, OS X, Windows, PS4, Xbone)
Jeg har vel egentlig sagt det jeg har å si om The Long Dark her, men nå er historiemodusen endelig kommet. Dessverre er denne modusen egentlig litt skuffende, med masse fetch quests blandet med en del cringy moments. Jeg forstår ikke hvordan spill kan gi deg et klart mål, i dette tilfellet å finn ut om din venninne / ex-kone er i live etter flyet deres styrtet, men så gir det første mennesket man snakker deg frasen: “Hent 40kg ved, så kanskje jeg forteller deg noe!”. Fra historien sin side burde man jo få følelsen av at “dette haster”, men det funker dårlig når spillet sier til deg “gjør denne meningsløse oppgaven mange ganger”. Hadde man endt opp i en situasjon der de man hjelper er i en akutt situasjon, også velger man å hjelpe dem for deres situasjon er mer prekær, så hadde det i det minste gitt deg noen form for følelse at det man gjorde var viktig - og ikke bare arbitrært.

Heldigvis er ikke historiemodusen det viktigste, og alt annet jeg skrev om spillet er fremdeles sant. Overlevelsesmodusene er fremdeles både vakre og gøye.

ÆRBØDIGE BENEVNELSER:
Marvel vs Capcom: Infinite - God online, godt gameplay, mangelfullt utvalg av karakterer. Kanskje neste år.
Slice, Dice and Rice - Fantastisk grafikkstil, trenger online funksjonalitet.
Tooth & Tail - Lett tilgjengelig RTS med søte, væpnede gnagere? Ja takk!


HELENEs helfabrikerte hundefløyteutsagn

HELENE: Lever for rollespill og åpne verdner. "Er der magi? Jeg liker magi."

4. The Legend of Zelda: Breath of the Wild - (Switch, Wii U)
Link er tilbake, uten minner, uten sverd og nesten uten klær. I hvert fall er dette hvordan vi møter ham i oppstarten av Breath of the Wild. Link må denne gangen bruke pinner, blader og sine fienders våpen for å kjempe seg igjennom en “open-world” Hyrule. Når jeg sier at det er “open-world”, mener jeg virkelig “open-world” - når jeg spiller, tenker jeg ofte på hvor stort Skyrim er, og Breath of the Wild kan virkelig sammenlignes. Jeg har spilt det siden mars, og er fortsatt ikke ferdig. Stappfullt med sideoppdrag, utforskning og matlaging - såpass mye ekstra greier at Calamity Ganon forsvinner litt i glemmeboken.

3. Fire Emblem: Warriors - (New Nintendo 3DS, Switch)
Når en serie av taktiske rollespill skal komme ut med “hack and slash”-spill som neste i serien, blir jeg alltid litt bekymret. Fire Emblem: Warriors kan sammenlignes med Hyrule Warriors, som ikke er så rart da det er samme utviklere bak disse to spillene. Der jeg følte Hyrule Warriors manglet i historie, har de heldigvis fått til noe bedre med Fire Emblem.

Fortellingen er litt forvirrende, men ville det vært et Fire Emblem-spill uten forvirring? Svaret er nei. Var spillet verdt å spille? Svaret er ja.

2. Spyfall - (Kortspill)
Hvem er spionen? Hvor er vi? Det er egentlig de to viktigste spørsmålene når en skal spille Spyfall. Alle spillerne får et kort hver som gir deg rolle/yrke og sted, med mindre du er spionen. Mens spionen skal prøve å finne ut hvor vi er, må alle andre prøve å finne spionen ved å stille spørsmål. Jobber du her? Fint vær? Er det bøker der? … liker du å spionere?

Et spill om å peke finger på hverandre å rope “SPION” og å synge Adele sin sang feil. “Hva mener du med at det er Skyfall og ikke Spyfall hun synger?

1. Assassin’s Creed: Origins - (Windows, PS4, Xbone)
Om det var noe jeg følte jeg savnet på listen min i fjor, så var det Assassin’s Creed. Men høsten 2017 var de tilbake med neste spill i serien, og skal si de er tilbake i storform! Verken Unity eller Syndicate var en erdige oppfølgere til Black Flag syns mange, så et års pause var vel kanskje på sin plass. Om en skal bedømme det ut i fra Origins, var pausen sårt trengt.

Bli med til opprettelsen av the Assassin’s brotherhood, og deres første snikmordere i oldtidens Egypt. Politiske intriger, historiske hendelser og forræderi på høyt nivå. Assassin’s Creed er tilbake, og er definitivt årets beste for meg.


JANETTEs juksejournalistikk

JANETTE: Foretrekker en god historie og en dolk i hver hånd.

4. What Remains of Edith Finch - (Windows, PS4, Xbone)
Siden Odin Finch ankom Washington state fra Norge i 1937, har familien gang på gang blitt rammet av bemerkelsesverdige dødsfall. Nå, i 2016, er Edith (17) eneste gjenlevende i Finch-slekten, og drar tilbake til det gamle familiehuset for å finne svar. Hviler det en forbannelse over huset? Eller er det familien selv som er hjemsøkt av ulykker og tragedier?

Dette spillet slo meg med et knyttneveslag midt i følelsene. Å gjenoppleve mennesker siste tid før det uunngåelig ender i tragedie og død, var ekstremt emosjonelt. For det er det man gjør i dette spillet. Som Edith går man rundt i det gamle Finch huset og spiller gjennom disse ulykkene og tragediene som har rammet familien. Til tross for kort gjennomspillingstid (cirka 2,5 timer), har What Remains of Edith Finch gitt meg en av de vakreste og vondeste spillopplevelsene jeg noen gang har erfart.

3. Divinity: Original Sin II - (Windows)
Divinity: Original Sin II er et turbasert rpg, der tematikken er den klassiske ‘magi er farlig og må for enhver pris kontrolleres’. Historien finner sted i Rivellon og karakteren man spiller er en av de som har blitt arrestert for bruk av magi og forvist til en øy. Å forbli på øyen under det strenge regimet er den sikre død, så oppgaven blir da å finne en måte å bekjempe undertrykkerne og kanskje endre holdningene blant overmakten. På øyen treffer man andre medfanger og noen av disse kan man overtale til å være med på dette tilsynelatende umulige oppdraget.

Om jeg skal beskrive Divinity: Original Sin II med ett ord, må det være besettende. Jeg snakker om det med folk som ikke aner hva jeg snakker om. Jeg tenker på det på bussturen hjem fra jobb. Jeg drømmer om det om natten! Historien er ganske bra og gjennomført, og karakterene har en interessant og engasjerende bakgrunn. Men det er de små tingene som gjør dette spillet så bra. Dialogene er en av disse tingene. De er utrolig godt skrevet og strekker seg fra å være hysterisk morsomme til dypt rørende. En annen ting er musikken. Den er så vakker at jeg av og til tar meg i å bare stoppe å spille og bare sitte og lytte.

Anbefales på det varmeste!

2. Horizon: Zero Dawn - (PS4)
I en postapokalyptisk verden der mekaniske dinosaurlignende vesener regjerer, har foreldreløse Aloy vokst opp sammen med fosterfaren Rost. Både Aloy og Rost er av ukjente årsaker utstøtt fra Nora-stammen, som antagelig holder til et sted i dagens Rocky Mountain region. Etter å ha gått i lære hos Rost i flere år, har Aloy blitt en ganske kapabel jeger. Nå som hun er 18 år, kan hun endelig prøve å vinne tilbake plassen sin i stammen i den tradisjonell styrkeprøve, The Proving. Kanskje vil hun da også få svar på hvorfor hun ble utstøtt som spedbarn og hva som skjedde med foreldrene...

Horizon: Zero Dawn er et tredjeperson action rollespill i en åpen verden. Det er tydelig at Guerrilla Games har hatt mye fokus på grafikken, for den er aldeles slående. Det er så mange storslåtte landskaper og så mye vakker natur, og robotdinosaurene ser uhyggelig realistiske ut. Sammen med et ganske så bra lyddesign blir det rett og slett litt magisk. Selv er jeg veldig fornøyd med endelig å ha funnet et snikespill jeg mestrer! For det er å snike rundt med pil og bue som ofte er det mest lønnsomme. Noen av robotmonstrene er ganske nådeløse og det å sette opp feller og gjøre mye snik-skade kan være avgjørende. Jeg koste meg bra mye med dette spillet i årets første halvdel, både historien og gameplayet slo an ^^

1. Dungeons & Dragons - (Bordspill m. digitale adapsjoner)
Jeg vet, jeg vet, dette var jo på listen min i fjor. Da skrev jeg om Dungeons & Dragons som spiller. I år er det derimot som dungeon master det havner på listen.

Jeg er så heldig å ha fire gode venner å spille D&D med, og attpåtil har de gitt meg tillit som dungeon master. Å være den som styrer eventyret krever mye tid. Heldigvis kan man gjøre det enklere for seg selv ved å kjøpe ferdiglagde eventyr og verdener, enten i bokform eller på nettet. Om man derimot skal ha en lengre kampanje, er det nok litt lettere å ha styring på alt om man lager det meste selv. For her skal man ha oversikt over en hel verden, inkludert rare dyr, magiske effekter og ikke minst X antall navn. Personlig har jeg gjort en kombinasjon, egenprodusert ispedd litt ferdiglaget. I tillegg bør man ha stålkontroll over reglene, uansett om man bare holder seg etter boken eller om man bruker husregler. Spillerne kommer garantert til å huske hva de fikk lov til eller ikke fikk lov til i forrige session! Men hvert minutt av hodebry og forberedelser er verdt det når man samles rundt spillebordet og eventyret er i gang. Det gir så mye å se spillerne bryne seg på mysterier, svette over nådeløse motstandere og til slutt juble over seier (eller gråte over TPK *mohahahaaa*). D&D FTW!


LASSEs lugubre løgnaktigheter

LASSE: Alltid på utkikk etter den dyptgående og altoppslukende spillopplevelsen.

5. Middle-earth: Shadow of War - (Windows, PS4, Xbone)
Tolkiens Midgard er et fiksjonsunivers med formidabel dybde, men SOW tvinger lite av dette på deg. Heldigvis. Istedenfor å måtte overleve time opp og time ned med platte forsøk på etteraping av LOTR-filmene, kan man heller kose seg med hemningsløs orkejakt. Joda, Sauron er en kjip jævel, den frie verden er under angrep, og det er skjebner og land og historie og gud vet hva annet som trues med utslettelse, men alt dette er et relativt ubetydelig bakteppe.

Spillets egentlige fokus er fri utfoldelse i dets åpne verden. Dine elskverdige motstandere (og senere allierte) er spillets kjøtt, og underholder med et variert spekter av personligheter og egenskaper. Ingen av sjefsorkene er lik, og da noen har en fæl tendens til å være litt for sterk for stakkars Faramir_klon03 (eller nekte å forbli død, selv etter femten piler i skolten), får man etterhvert et personlig fiendeskap til et par av dem når man møter dem igjen (og igjen (og igjen)).

Vel verd noen timer hjerneløs sofakos.

4. >Observer_ - (Linux, MacOS, Windows, PS4, Xbone)
Nasjonalstatene har gått til grunne, gigantbedrifter styrer verden, og mennesker er inndelt i borgerkategori basert på nytteverdi. Ta plass i støvlene til bedriftsansatt spesialetterforsker Daniel Lazarski og forsøk å nøste opp i en drapsgåte i en luguber bygård i Kraków. Svarene du trenger finnes både i den fysiske verden og i den hackede underbevisstheten til levende (og mindre levende) vitner.

Men i en verden hvor omgivelsene pyntes med hologrammer, hvor mye kan du stole på hva du ser? Og hvis du kan hacke andres hjerner - hva hindrer andre i å gjøre det samme med deg?

Fengende horror noir i det som så langt er den best visuelt skildrede presentasjonen av klassisk cyberpunk.

3. RimWorld - (Linux, Mac OS X, Windows)
I dagens geopolitiske klima er det av og til sterkt fristende å flytte til en annen planet. Dessverre har teknologien ikke kommet så lang enda, men i mellomtiden kan vi drømme oss vekk med RimWorld.

En liten gjeng romfarere er skipbrudne på en fremmed planet. Gi dem mat i magen og tak over hodet, og kanskje overlever de lenge nok til å komme seg av planeten igjen. Hvis de ikke sulter i hjel først, da. Eller fryser til døde. Eller får rom-pest. Eller blir spist av sinna villdyr. Eller slemme banditter. Eller drapsroboter. Eller sine egne medkolonister.

Utfordrende city builder sim som på mange måter spilles som et forenklet 2-dimensjonal versjon av Dwarf Fortress, men med nok av egne pekuliariteter til å skille seg fra andre sjangerkloner.

2. Battle Brothers - (Windows)
Sjefen for frimannskompaniet har blitt ufrivillig førtidspensjonert, og du sitter nå igjen med alt ansvaret. Budsjettet er stramt, men med hardt arbeid, god forretningssans - og litt flaks - skal du nok klare å forme disse håpløse bondetampene til hardbarka krigere. Bare ikke bli for nært knyttet til dem. Livet som leiesvenn er kort og hardt, og svinn må forventes.

Men husk - du betales for blodig arbeid, ikke heltemot! Hvis oppdraget koster mer enn det smaker, må en fornuftig forretningsmann kjenne sin besøkstid. Å plyndre noen usle bønder for en grisk greve kan saktens gå greit, men når baronens livgarde kommer springende, kan det være lurt å ta på seg sjumilsstøvlene og finne midlertidig ansettelse et annet sted.

Turbasert strategi satt i en nådeløs lavfantasi-verden, med et spillsystem som minner om en sammensmelting av Darkest Dungeon og den klassiske Heroes of Might and Magic-serien. Frustrerende til tusen, men samtidig veldig fengende for oss som liker sosialrealistisk middelalder med utfordrende gameplay.

1. Total War: WARHAMMER 2 - (Windows)
En to-halet komet har blitt sett på himmelhvelvingen. Spåkoner og vismenn er enige - verdens undergang er her! Men hvilken av profetiene vil gå i oppfyllelse? Kun kontroll over Caledor Dragontamer’s magiske skypumpe i høyalvriket Ulthuan vil kunne fremtvinge svaret man ønsker.

Med det er scenen satt for Total War: WARHAMMER 2. Styr en av den Nye Verdens mektige imperier - de stolte High Elves, deres sadistiske speilbilde Dark Elves, de eldgamle verdensvokterne Lizardmen, eller de utspekulerte rottemonstrene Skaven - og send dine armeer på jakt etter magiske gjenstander som kan gi makt over the Vortex.

Karosseriet til TWWH2 ligner fjorårets modell, men under topplokket har det vært mye fikling med motoren. Mange elementer har blitt optimalisert, og store kamper med hundrevis på skjermen kjører betydelig mer flytende enn tidligere. Det nye innholdet har også fått en ekstra runde poleringsvoks - stormaktene er sterkt varierte og fylt med håndteringsmessige særpreg, og hver av dem oppfordrer til nytenking og bruk av nye strategier heller enn resirkulering av trøtte, gamle dogmer.

I disse triste dager da Games Workshop så brutalt har avlivet sitt eget hjertebarn - først med lanseringen av Fantasy Battles-bastarden ‘Age of Sigmar’, så ved å avslutte støtte til det klassiske Fantasy Battles-universet totalt - er det godt at Creative Assembly forvalter arven på en verdig måte.

PÅ VENTELISTEN (også kjent som “jeg har ikke nok fritid, hjeeeelp!”):
Cook, serve, delicious! 2!! - Darkest Dungeon: Crimson Court - Dark Souls 3 - Dishonored 2 - Divinity: Original Sin 2 - Final Fantasy XII: The Zodiac Age - Horizon: Zero Dawn - The Legend of Zelda: Breath of the Wild - Planescape: Torment: Enhanced Edition - Watch_dogs 2 - X-COM2: War of the Chosen


PERs populistiske propaganda

PER: Entusiastisk indie-gamer, og tror at gode spill kan forandre verden.

5. Poio - (mobil, iPhone og Android)
Som far til én 6- og én 7-åring er barns spillhverdag for meg blitt langt viktigere enn min egen. Og jeg jakter utrettelig på gode spill til denne målgruppen. Men et godt spill er jo så mye. Et godt spill kan være en god historie, et godt spill kan være måter å tilegne seg en ny ferdighet på, et godt spill kan være en estetisk opplevelse og et godt spill kan være en felles opplevelse som knytter sterkere bånd mellom deg og de du spiller med. Tenk å finnet et sånt spill. Men joda, app-spillet Poio byr på så og si alt dette! Og gleden av å finne et såpass godt spill til sine barn, er alltid gledelig!

Poio er et troll og han har stjelt boken til leslingene Otto, Iris, Anna. Problemet er at Poio ikke kan lese, og det er så klart frustrerende, selv for et troll. Men han har en løsning på problemet, og det er å fange leslingene. Som spiller tar du kontroll over de forskjellige leslingene, og med dem skal du fange bokstaver for å overleve. Med Otto skal du fange O, med Anna A og så videre. Etterhvert som leslingene har fanget bokstaver åpenbarer historien i boken seg for Poio (og deg). Etter hvert får vi vite mer og mer om Poio og historien en spiller. Og når alle ordene i boken er fylt ut, er spillet ferdig. Da kan barnet enten lese boken selv, få historiefortelleren til å lese for deg, eller du som voksen kan lese denne digitale historien med dem.

Om du registerer epost-adr. din kan du følge med på barnas progresjon i spillet.

Poio skiller seg på mange måter fra andre spill i den litt sett ned på spillsjangeren “læingspill”. Selv om det er i stor grad fokus på lesing i dette spillet, oppleves ikke spillet som kleint pedagogisk, men tvert imot som et svært underholdene og pent spill, som også lærer barnet både staving og lydering. Og målet med spillet? Jo, å få barn til å knekke lesekoden i løpet av 30 dager. Klarer det det? Ja, det vil jeg påstå.

4. What Remains of Edith Finch - (Windows, PS4, Xbone)
For fem år siden kom Giant Sparrow med The Unfinished Swan. En klassisk eventyrfortelling der verdenen blir til ved at protagonisten fargelegger. Totalt orginalt! Og selv ble jeg bergtatt av dette spillet. I år, altså fem år senere, kom Giant Sparrow med sitt andre spill. Nemlig det svært så kritikerroste og trolig årets store indie-suksess What Remains of Edith Finch. Spillet i seg selv er ikke umiddelbart like orginalt som The Unfinished Swan, men etterhvert som spillet strider frem er det nok av orginaliteter som det er å reise seg fra soafen og klappe for!

Edith Finch jr. er den eneste gjenlevende av Finch-familien, og det er gjennom henne historien om sine avdøde slektninger blotter seg for oss. Edith oppsøker det gamle familiehjemmet, som hun forlot for seks år siden. Det er et falleferdig hus, og en kjenner uro når Edith prøver å nøste opp hennes historier. Gjennom svært så delikate spillmekaniske og historiefortellingsgrep blir vi kjent med stamtavlen til Edith. Hvem var de? Og hvorfor er Edith jr. den eneste gjenlevende av slekten? Om du vil ha estetikk, om du vil ha orginalitet, gode historier eller bare et skikkelig, skikkelig godt spill, er What Remains of Edith Finch spillet fra i år du bør spille!

3. World to the West - (Windows, PS4, Xbone, Wii U, Switch)
Det bergensbaserte spillutviklerselskapet Rain Games hadde mye å leve opp til etter sitt svært så kritikerroset (og dialogfrie) plattformspillet Teslagrad. Men jaggu klarte de å levere med “den vanskelige andreutgivelsen” World To The West!

World To The West er plassert i samme univers som Teslagrad. Vi blir kjent med noen flere karakterer, og istedenfor et klassisk plattformspill inntar vi et fugleperspektiv. Pusleoppgavene er der fortsatt, men takk og pris ikke like vanskelig som i Teslagrad.

Vi møter Knaus, Lord Clonington, Lumina og Miss Teri. På tur og orden skal du ta føringene over disse sjarmerende karakterene, som alle har sine egne mål og eventyrer å oppleve, men som er avhengig av hverandre for å komme seg forbi farer som truer på veien. Det er noe friskt over World to the West som gjør at jeg faller for spillet. Ja, det er et klassisk pusle-eventyr-spill, og joda, spillet er ubenektelig inspirert av gamle, gode spill som f.eks. Zelda. Men likevel. Disse karakterene er ikke helter, de er har sin egen kake å bake. Dette, kombinert med at estetikken og sjarmen med tydelig utspring fra europeisk tegneserietradisjon, kan en ikke annet enn å plassere World to the West godt innafor årets fem-på-topp. Det er altså like trivelig i World to the West som det er i en klassisk fransk-belgisk tegneserie. World to the West er uten tvil årets mest kosteligste spill!

2. Tak - (Brettspill)
"Tak is the best sort of game: simple in its rules, complex in its strategy. Bredon beat me handily in all five games we played, but I am proud to say that he never beat me the same way twice."

Sitatet er hentet fra boken The Wise Man’s Fear av Patrick Rothfuss, og spillet Tak er faktisk det samme spillet som omtales her. Forfatteren har sammen med en spillutvikler virkeliggjort spillet for oss, og det er jeg svært takknemlig for! Tak er et klassisk strategispill, som sjakk og Go. To spillere. To farger. Svart/hvitt. Enkel historie. Enkelt mål, men altså uendelig mange måter å tape på. For å vinne må du bygge en komplett vei på tvers eller på langs av brettet. Men det spesielle med dette spillet, er altså at du kan spille det på forskjellige måter. Vanskelighetsgraden kan økes i takt med hvor mange brikker du ønsker å spill med, og spillbrikkene har forskjellige funksjoner. Selv er jeg akkurat i gang med spillet, men likevel svært begeistret! Jeg vet hva jeg skal bruke romjulen på.

1. Fugl - (Windows, MacOS, mobil til iPhone og Android)
Okei, dette er kanskje ikke tidenes spillopplevelse. Verken spillmekanisk eller estetisk, men om dagene er stressende og du trenger en opplevelse av totalt avkobling, da kan Fugl, om ikke annet, være tidenes løsning. Fugl har ingen historie, den kan du skape selv ved å fly hvor du vil, hvor lenge du vil i en fargerik voxel-verden. Du møter all slags hyggelig skapninger, og etterhvert som du møter nye skapninger forvandles du til dem. Dette kan minne om ThatIndieGameCompany sine tidlige utgivelser, og føyer seg inn i rekken av meditative spill. Fugl er laget av det norsk-tilknyttede spillselskapet Team Fugl, og er definitivt verdt en runde en stressende dag!


BEST OF: eldre

Best of 16: Med lysets hastighet

Best of 15: Velsmakende vemmelig

Best of 14: Revenge of the oppsummering

Best of 13: Spillåret oppsummert