Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Grimmalkin Hiestand sist endret 2017-10-19T09:51:17+00:00
Bidragsytere: lassej, janettek
Spillteamet var i et rømmerom, og det var 100% moro.

I anledning bibliotekets 100års-jubileum arrangerer vi vårt eget Escape Room fra 2. til 4. november! Se festivalprogrammet for mer informasjon, og vis interesse på facebook!

Hva er et rømmerom (eller “Escape Room”, som det heter på fint engelsk)? Kort forklart låses man inne i et rom, og har så en time på å samle ledetråder og løse mysterier til man finner nøkkelen til utgangsdøren. Oppgaven er stor, så ta gjerne med en venn eller tre. La meg gi deg en liten smakebit på vår opplevelse fra rømmerommet, helt uten spoilers, i tilfelle du får lyst til å utsette deg selv og noen venner for opplevelsen.

Det er flere rømmerom å velge mellom i Bergen. Fryktløse som vi er, valgte vi det som var billigst nærmest enklest så mest skummelt ut. En av våre mer engstelige teammedlemmer poengterte at det var store sjanser for at vi aldri kom til å slippe ut igjen. Vi betrygget henne med at å bli innelåst i et ukjent rom av fremmede, uten tilgang til egen mobil, aldri har ført med seg noe negativt.

Hun var ikke overbevist.

Vel innelåst og avvæpnet for nesten alt av hjelpemidler ble jeg grepet av samme, klaustrofobiske panikk min kollega hadde uttrykt. Svetten piplet. Jeg var på dypt vann. Kom jeg noen gang til å slippe ut? Var Escape Rooms bare et lite steg fra å være en oppgave fra Jigsaw? Og hvor godt kjente jeg egentlig mine kolleger?

Det var for sent å angre. Jeg pakket frykten ned i en liten eske og plasserte den helt bakerst i tankene. Jeg måtte ha all fokus på oppgaven foran meg.

I rommet ble vi møtt av en okkult visjon: et pentagram på gulvet malt i blod, en dekorert offerkniv på et alter, et oppnedkors malt på speil, og støvete krukker fylt med ubeskrivelig innhold på alt av hyller, bord og stativer. På veggen, kanskje for å understreke vår begrensede tid i denne verdenen, hang en klokke som tikket ubønnhørlig mot sluttens time.

Å løse quiz-oppgaver hører ikke til mine styrker. Rømmerom, heldigvis, krever lite leksikon-pugging. Du vet ikke hva som er på baksiden av døren, og det er lite man kan gjøre som vil forberede deg på utfordringene som gjemmer seg der. Alle små mysterier er hundre prosent avhengig av din kapasitet som problemløser.

Vårt kollektive konkurranseinstinkt kicket inn, og vi begynte å løfte og snu på alt som kunne løftes og snues. Vi fant tallkombinasjoner, låser med kodelåser og låste kister og skuffer. Passet denne nøkkelen her? Eller kanskje der borte? Vi var fortryllet av mysteriet som utfoldet seg foran oss alle.

Etterhvert begynte oppgavene å spisse seg til, til det til slutt kun var en lås igjen. Vi manglet koden, men vi hadde jo lett over alt? Hvor kunne løsningen være? En siste kollektiv gjennomgang av mysteriet ga oss løsningen - men i øyeblikket vi fant den, traff klokken tolv. Vår tid var omme. Vi hadde ikke klart å komme oss ut i tide.

Vår første opplevelse med rømmerommet endte kanskje ikke med seier, men det var heller ikke mulig å føle på noen form for fiasko eller tap. Vi hadde jobbet sammen, løst gåter, og tevlet med dødsfrykt. Vi hadde fungert som et lag, hjulpet hverandre finne våre sterke sider for å overkomme problemer. Teambuilding har aldri føltes mindre som en gimmick.

Bor man i Bergen så er man vant med at gullet ikke alltid kommer hém, men det stopper en ikke i å jobbe for å få det til!