Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Janne Strand sist endret 2018-01-08T09:23:56+00:00
Denne litteratursamlingen viser til skjønnlitteratur hvor demens er hovedtema. I tillegg er noen fagbøker omtalt og det finnes lenker til resten av fagbøkene som biblioteket har om emnet.

Demens er tungt å oppleve både for den som blir dement og for venner og pårørende. Den demente får problemer med at livet endrer seg fordi hukommelse og andre evner svikter, mens de pårørende lider under at den de er glad i mister evnen til å kommunisere og leve som før. Samfunnet er blitt mer åpent om demens enn for bare noen få år siden og det gjør livet lettere både for den syke og for de pårørende.

Melvyn Bragg: Grace and Mary

Grace and MaryBli med på en reise tilbake til det landlige Nordvest-England i første halvdel av 1900-tallet, da Grace og Mary var unge; nå får Mary hjelp til å huske tilbake. Boken er på engelsk.

Dette er først og fremst boken om Mary, en kvinne i 90-årene, som er blitt dement og må bo på pleiehjem. Hun bor fortsatt i nord, men besøkes jevnlig av sitt eneste barn, John, 71 år gammel og bosatt i London. Han forsøker på alle måter å vekke morens hukommelse til live. Det er ikke lett, ofte ligger hun og sover når han er der, men våkner opp etter en tid, mer eller mindre villlig til å ha besøk... Les hele omtalen




Samantha Harvey: Ødemark

Samantha Harvey: ØdemarkDette er den mest kompliserte skjønnlitterære boken om demens av dem jeg har lest. Mens den veksler mellom fortid og nåtid, avslører den stadig mer av bakgrunnen til hovedpersonen Jake og familien hans. Jake (Jacob), utdannet arkitekt og i sekstiårene, er rammet av Alzheimer og allerede enkemann, men barndomsvenninnen Eleanor bor sammen med ham og tar seg av ham.

Han vokste opp med faren, moren Saras jødiske tro og familiehistorien hennes som er en viktig del av boken. Andre viktige personer er den avdøde konen Helen, datteren deres og sønnen Henry som ved bokens begynnelse sitter i et fengsel som Jake har tegnet. I tillegg er det stefaren Rook sitt barnebarn Joy, noe yngre enn Jake og som han har holdt kontakten med siden de møttes for første gang. Noen av tilbakeblikkene gir mye innsikt i livet hans, mens andre ganger er de preget av hans tiltagende sykdom og vrangforestillinger som at han bor sammen med sin datter, eller at han møter henne som voksen, selv om hun døde som barn. Boken er lesverdig, men vil nok passe mest for voksne lesere.


Lisa Genova: Alltid Alice

Alltid AliceRomanen lar oss bli kjent med Alice og John Howland, forskerektepar ved et universitet i USA, og familien deres. Men først og fremst handler den om hvordan Alice Howlands liv tok en ny vending, da hun fikk diagnosen tidlig Alzheimer. Det starter med at hun ikke husker hvor hun er, mens hun er ute og jogger i nabolaget. Senere skjer andre små glipp som at et ord blir vekke fra hukommelsen under en forelesning og at hun ikke gjenkjenner folk hun har kjent lenge. Hun klarer ikke å holde forelesninger lenger så hun må si fra seg stillingen. Bortsett fra sykdommen som innsnevrer friheten hennes, har hun nå bare sin opptatte ektemann og voksne barn å leve for. Forfatteren har intervjuet medisinsk personale for å få en troverdig beskrivelse av sykdommens utvikling og det gjør boken spesielt interessant.





DagbokenNicholas Sparks: Dagboken, 1997


Dagboken handler om kjærlighetsforholdet mellom Noah og Allie, som nå bor på hver sitt rom på Creekside pleiehjem i North Carolina. Hun er rammet av Alzheimer og han er heller ikke helt frisk, og de ønsker å bo nær hverandre. De møttes i tenårene, kom fra hverandre, og møtes igjen rett før hun skal gifte seg med en mann fra sin egen samfunnsklasse.

Kjærlighetsforholdet dem imellom er den mest fremtredende delen av boken, men vi får vite at hun utvikler Alzheimer og hvordan det påvirker livet og etter hvert forholdet deres. Han har tatt med dagboksnotater fra samlivet deres og leser dem for henne selv om han vet at hun ikke alltid husker at det er deres liv det handler om. Noen timer er gode, mens andre ganger blir hun skremt av syner som sykdommen påfører henne. På den niogførtiende bryllupsdagen lister han seg over på avdelingen hennes for å sitte hos henne om natten.

Boken viser en sannsynlig utvikling av demens og behandler det troverdig, kan anbefales som en god kjærlighetsroman som berører demenstemaet.

Boken er filmet og finnes på Bergen Off. Bibliotek som DVD, med engelsk tale og valgfri tekst på flere språk: Dagboken, (The Notebook) 2004.

Kirsten Thorup:Ingenmannsland

thorupI denne boken blir vi kjent med Carl Sørensen, fra barndom til alderdom. Det meste av boken fortelles gjennom ham. Nå er han blitt gammel og dement og føler seg umyndiggjort, fordi sønnen har fått ham på pleiehjem. Språket begynner å svikte slik at han ikke klarer å si alt det han tenker på, bare kraft-uttrykkene kommer av seg selv. Carl ønsker å reise for å besøke konens grav, men nektes det, fordi sønnen og sykehjemmets ledelse frykter at det vil bli vanskelig å få ham med tilbake igjen. Siden han ikke får leve fritt, bestemmer han seg for å svinne hen, av egen viljestyrke. Boken er skrevet med innlevelse.




Deborah Raney: I gode og onde dagerRaney, Deborah: I gode og onde dager

Denne boken var lettest å lese, men på tross av den lykkelige slutten, så tar den ikke lettvint på emnet. Den handler om en lærer, Ellen, som bare 46 år gammel begynner å glemme viktige ting. I begynnelsen merker hun selv at noe forsvinner og at handlinger som før var enkle blir vanskelige å få til, men senere blir hun hjelpeløs. Det er mannen som forteller historien, sett i fortid, om livet med konen og om de voksne barna og deres reaksjoner. Det oppstår et sterkt savn i ham etter en annen voksen å dele livet med, når ektefellen ikke lenger kan kommunisere og han må bestemme seg for hvordan han skal hanskes med lengselen.


Snø dempar

Eirik Ingebrigtsen: Snø dempar lyd, tre lukkar inne

Her møter vi en familie som består av tre generasjoner med menn. Vi følger unggutten Sigurd, faren Einar og bestefaren Johan i løpet av kort tid. Det er Johan som begynner å få problemer med å holde orden på tankene. Minnene strømmer på ham, tanken på konen Inger som er død og på sønnen og sønnesønnen. Han har minner fra arbeidslivet som stadig veksler med nåtiden og han klarer ikke lenger å skjelne mellom drøm og virkelighet.




Du tror du vet alt


Marie Peterson: Du tror du vet alt

Dokumentarroman, svensk
Gjennom datteren møter vi moren som har vært bibliotekar, men som nå er rammet av Alzheimer. Hun blir glemsk og får problemer med å forstå og gjøre seg forstått på butikker og andre steder. Mor og datter ser ofte på bilder sammen. Fortiden kommer stadig tilbake, men de ser den ikke likt og samtalene blir vanskelige. Moren blir til slutt lagt inn på sykehjem, hvor vi følger henne til hun dør.




Valdez, Beate Brønner: Ennå er jeg her

Beate Brønner Valdez: Ennå er jeg her

Dette er romanen om Elisabeth som merker at hun begynner å endre seg. Hun oppsøker leger og etter kort tid får hun Alzheimer-diagnosen. Boken handler om hennes tanker rundt det å miste grepet på tilværelsen og forholdet til ektemann og voksne barn. Den handler mye om følelsene som den Alzheimersyke har, om hvordan dagliglivet blir snudd på hodet, når man mister evnen til å skjelne mellom vanlige lyder eller glemmer å betale for varene på butikken.

Klyve, Odveig: Det andre blikket

Odveig Klyve: Det andre blikket

Odveig Klyves bok er en diktsamling som kom i 2006. Den er formet som en lang tekst, hvor bare stor forbokstav viser til at ny setning begynner, for tegnsetting mangler gjennom hele diktet. Den handler om en 85 år gammel kvinne, som er dement og bor på sykehjem. Fortelleren er det voksne barnet hennes, antagelig en datter, og det veksler mellom datterens minner om moren og minner fra morens liv fortalt gjennom datteren.


Pia Tafdrup: Tarkovskijs hestePia Tafdrup: Tarkovskijs heste

Også danske Pia Tafdrup valgte diktformen da hun skrev om demens i Tarkovskijs heste, som kom ut i 2006. Tittelen viser til filmskaperen Andrej Tarkovskij, og filmen ”Den ydterste dom” som forfatteren kommer tilbake til i noen av diktene. Her er det en kjær far som blir dement og vi følger utviklingen av sykdommen , mens det veksler med minner fra fortiden.



Vid din sidaSigmund Løvåsen: Vid din sida

Sigmund Løvåsen har skrevet skuespillet om Johannes og Ingrid. Johannes  første kone Anna, døde ung og etterlot ham som alenefar til den lille datteren, Kristin. Etter en tid gifter han seg med Ingrid som blir stemor, men ikke får egne barn sammen med ham. Nå er Johannes blitt dement og glemmer tidvis deler av livet sitt.

Dagene går med til å vandre hvileløst omkring, når han ikke er ute i hagen og mater fuglene.

Av og til  spør han etter døde slektninger og den avdøde konen er særlig levende i tankene hans, mens Ingrid som har levd sammen med ham det meste av livet stadig oftere faller ut av minnet  hans. Glemselen gjør ham tidvis sint. Hun blir  fortvilet, for følelsen av å aldri ha blitt den første hos ham, sliter på henne som har gitt hele sitt voksne liv til ham og blitt hos ham i sykdommen. Av og til bebreider hun ham for å ikke se henne, men det forstår han ikke lenger. Ingrid innser at mannen snart  må bo på hjem og vil ordne et korttidsopphold for ham. Datteren Kristin kommer på besøk og forstår at faren en dag må bo på sykehjem, men hun ser ham ikke hver dag og de gode stundene kan få ham til å virke for frisk. Gradvis støtter hun stemoren i bestemmelsen. Kristin har pyntet seg i morens gamle sommerkjole og faren tror det er Anna som er kommet til ham og omfavner henne heftig. Kristin blir ute av seg og strever med å huske at hennes gode, trygge far er blitt syk. Stykket veksler stadig mellom før og nå, med bibelske tekster og sceneanvisninger innimellom, men kan leses som en lang novelle.

Tangles
Sarah Leavitt: Tangles : a story about Alzheimer's, my mother, and me

Dette er en tegneserie om virkelige personer, Midge Leavitt, hennes mann Robert og deres to voksne døtre som alle bor i Canada. Hannah, den yngste har flyttet tilbake til hjembyen, mens eldste datter Sarah har flyttet langt vekk. Det er hun som er beretteren. Midge og Robert kommer begge fra jødiske familier, men lever ikke ortodoks. Midge kommer fra en familie hvor alle er omtenksomme og snille med hverandre og forholdet til søstrene er fortsatt nært. Døtrene hennes har derimot kranglet mye, men nå må de begynne å samarbeide for det året moren fyller 53 år inntrer små endringer. Hun som var den dyktige førskolelæreren klarer ikke å styre elevene lenger, så hun sier opp. Hun begynner å glemme at strykejernet står på og hvordan man åpner dørene hjemme, - og smakssansen avtar. Litt etter litt endrer søvnbehovet seg og mannen får søvnproblemer av å holde tritt med henne.  Forfatteren beretter på en fin måte om familielivet og om arbeidet med å legge til rette hverdagen for moren. Hun gir også plass til den  store savnet av moren som var den som ordnet opp, mens hun nå trenger hjelp hele tiden. Boken forteller om sinne og glede og om veien videre.Tegneserieformatet er lett å lese, bildene forklarer mye så den kan anbefales til alle fra tenårene og oppover. Unge pårørende kan finne denne mer interessant enn de andre bøkene om demens.

Dean, Debra: Madonnaene i Leningrad

Madonnaene i LeningradI denne boken møter vi den unge russiske kvinnen Marina. Barndom og ungdomstid tilbringes i Leningrad, hvor hun er omviser på museet Eremitasjen. Her opplevde hun krigen og beleiringen av Leningrad i 1941. Etter krigen bosatte Marina og mannen seg i USA, hvor barn og barnebarn vokste opp.
Romanen veksler mellom fortid og nåtid, Leningrad og USA. Nå står barnebarnets bryllup for døren, og Marina og mannen skal kjøre til bryllupsfesten sammen med datteren. Etter vielsen forsvinner Marina fra hotellet de bor på og etter at familien forgjeves har lett etter henne, blir hun etterlyst. Neste dag blir hun funnet et stykke unna.

Det er interessant å lese om Eremitasjens arbeid for å sikre kunsten før den tyske invasjonen og om det daglige slitet under invasjonen som fulgte, men jeg har valgt ut boken pga demenstemaet. Det er troverdig behandlet og gjør boken mest aktuell for voksne, men den kan likevel leses av elever på videregående skole også, for Marinas liv i Sovjetunionen er spennende lesning.

Gi en liten lyd, novelle i Mattsson, Annette: Holde fast

Holde fastMarie er en eldre kvinne som bor på sykehjem. Familiens ansikter og navn er begynt å forsvinne fra hukommelsen hennes. Stella, den eldste datteren, besøker moren og prøver å få henne til å huske mer. Hun klarer ikke helt å innse at det er svært lite igjen av morens hukommelse og evne til å bidra til samværet.  Stella og moren går ut for å nyte finværet. I en skog like ved leker de gjemsel som i gamle dager. Når det er Stellas tur til å lete, kan hun ikke finne moren enda hun roper det hun kan og bruker uttrykket de brukte i barndommens gjemsel: Gi en liten lyd.

Forfatteren behandler demenstemaet på en svært troverdig måte og novellen er vel verdt å lese.





Bjørnen gikk over fjellet en novelle i Alice Munroe: Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap

Alice Munroe
Novellen ”Bjørnen gikk over fjellet” av Alice Munro står på side 273-320 i novellesamlingen Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap fra 2001. Den handler om Grant og Fiona som har vært gift i over 50 år. Nå har hun begynt å glemme og ikke finne ut av hvor hun er. Til slutt blir hun lagt inn på sykehjem, hvor hun blir kjent med en mann som er på korttidsopphold der.

Novellens engelske tittel er ”The Bear Came over the Mountain”, og står i Hateship, Friendship, Courtship, Loveship, Marriage.





Andre titler om demens

Søker du en krimbok hvor den mistenkte er dement? Da er kanskje Den jeg en gang var av Alice LaPlante noe for deg. En kvinne er funnet drept i sitt eget hjem, med fire fingre i manko. Beste venninne og nabo,Jennifer, er pensjonert kirurg. Dermed blir Jennifer hovedmistenkt. Skjuler hun noe eller husker hun det ikke? Boken viser til at Jennifer er dement og ikke får arbeide lenger pga sviktende evner. 

På grunn av vinklingen, som mangler realisme om hvordan det er å leve med Alzheimer, kan Martin Suters bok Small World fra 2008 nevnes. Her utvikler en av hovedpersonene Alzheimer, men forfatteren finner opp en ukjent medisin som gir personen hukommelsen tilbake, for å få driv i handlingen.

Hvis du ønsker å vite mer om demens, har biblioteket sakprosa og skjønnlitteratur som vil gi deg mer innsikt.

Filmer om demens

  • Away from Her  (2007).
    Basert på nobelprisvinner Alice Munros novelle “The Bear Came Over the Mountain”.
  • Iris (2001).
    Den handler om deler av livet til den engelske forfatteren Iris Murdoch og er basert på John Bayleys bøker ”Elegy for Iris” og ”Iris and Her Friends”. 
To mennesker møtes, blir forelsket og forlater ektefellen for å skape en fremtid sammen. Barbara og Martin er begge musikere, han komponist og dirigent, men en dag, midt i en konsert, kommer han ut av det.

Første del av filmen viser samlivet etter skilsmisse og nytt ekteskap, med barn og barnebarn. De arbeider sammen om hans komposisjoner. Etter den første hendelsen på konserten, gjennomgår han en legesjekk og får vite at alt er normalt med hjerte og blod. Likevel kommer nye hendelser til, en gang mistenker han selv hjerneblødning, men får vite at han er tydelig rammet av Alzheimer. Deretter blir det stadig vanskeligere, med situasjoner som han misforstår, hans sinne og hennes sårede følelser når han glir fra henne. Filmen bygger på Ulla Isakssons Boken om E.

Det er en fin film som viser en realistisk utvikling av sykdommen. Aldersgrensen er 11 år, men mest interessant for voksne, selv om enkelte scener som viser familielivet med en dement far og bestefar, kan egne seg for unge tenåringer også.

  • The Savages (2007).
    Jon og Wendy Savage er søsken bosatt på østkysten av USA. De har lagt familien langt bak seg. En dag får Wendy telefon om at faren deres er blitt hjelpe-trengende og at de må ordne opp for ham. De tar fly vestover til solrike Arizona hvor faren bodde i kjærestens leilighet. Hun er død og faren må flytte ut. Dessuten er han lagt inn på sykehus, sterkt hjelpetrengende og legen antyder demens.

    Jon og Wendy må finne et nytt sted som er villig til å ta imot deres gamle far for en overkommelig pris og det blir lettest for dem å være samlet østpå. Den tilbudte plassen er på et tosengsrom. Selv om Wendy føler for en omsorgsbolig, må hun godta brorens valg, for faren består ikke kravene til en slik bolig. Faren, som er blitt fysisk redusert, slår seg dessuten til ro med det nye livet sitt som byr på hyggelige ansatte og god pleie. Jon og Wendy setter sine egne liv på vent for å hjelpe ham til rette og være hos ham. Wendy som bor i en annen by, er frilans, så hun flytter inn på sofaen hos broren. Hjemme har hun et forhold til en gift nabo, mens Jon har en polsk venninne som må reise hjem fordi hun ikke får jobb og han ikke er klar for ekteskap. Filmen har 11 års grense, men er mest interessant for voksne. Absolutt severdig, selv om den ikke går særlig dypt inn i demenstemaet.

  • Sansehager for personer med demens (2008).
    Denne filmen er beregnet på fagfolk som arbeider med demente pasienter, men den er kort og grei og alle som ønsker å vite hva en sansehage er, kan ha glede av den. Den er delt opp i to deler, en som tar for seg utformingen og gir råd om hvem som bør ha ansvaret for planlegging/utføring og vedlikehold. I bruksdelen er det gode tips til hva som bør finnes i hagen, så som sitteplasser for hvile og samling, bredden på gangveier og om hvordan hagen kan brukes til opptrening etter skader og vedlikehold av ferdigheter. Filmen bygger på en bok fra 2007.

Biografier og faglitteratur

Steen Steensen: Beboerne : en dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjemSteen Steensen: Beboerne : en dokumentar om livet på Lille Tøyen sykehjem. Den kom ut i 2006.
En journalist får avtale med ansatte og beboere på et sykehjem til å gå inn i sykehjemmets dagligliv og forteller om noen av beboerne. Vi møter forskjellige typer demens og det er en spennende bok, om hvordan helsetjenesten vurderer dementes behov for innleggelse og om de dementes liv før sykdommen tok fra dem styringen. Ved lesingen av de ansattes vurderinger, kan man få tips til bedre kommunikasjon med demente.



Birgitta Andersson: Så lenge jeg kan vil jeg fortelleBirgitta Andersson har skrevet boken: Så lenge jeg kan vil jeg fortelle; Agneta Ingberg om sitt liv med Alzheimers sykdom, 2008.
Den forteller om livet til en kvinne som er ansatt i kirken og har hatt en revmatisk lidelse i flere år. Plutselig kommer det til andre problemer som viser seg å være Alzheimer. Tanker om hvordan det føltes å få diagnosen og ikke minst fortelle om den til venner og bekjente, om å endre personlighet og miste gamle interesser og evner formidles gjennom venninnen B. Andersson. Bak i boken står en god innføring i demens for ufaglærte/legfolk.




Degnæs, Berit: Året med tusen dager
Berit Degnæs: Året med tusen dager.
En beretning fra forfatterens liv, om å finne en kjæreste i voksen alder og noen år senere miste ham til demens-sykdommen Alzheimer. Små episoder fra dagliglivet som nok mange kan kjenne seg igjen i. Underbemanning på sykehjemmet medfører at pasientene må sitte og vente på hjelp til å ta en middagshvil og få dekket andre fysiske behov. Ektefellen til en annen pasient sier at ”han mister sin ektefelle litt hver dag”.



For videre lesning:

Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har et bibliotek med
litteratur som egner seg godt for studenter og pårørende.


For barn

Nettsider

Først publisert: 22.05.2009