Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Mari Stokke Bakken — sist endret 2019-05-09T11:58:55+01:00
Utsolgt fra forlaget, fortrengt fra bibliotekets luftige hyller og åpne rom. Men dypt inne i magasinet er det hyllemeter på hyllemeter med klassikere som ikke fortjener å bli glemt.

Plume

Henri Michaux: Plume

(1938, oversatt av Brikt Jensen i 1980)

"I et dumt anfall av uoppmerksomhet gikk Plume med føttene i taket, istedetfor å plante dem i jorden."

En absurd, tragikomisk korttekstsamling om den ulykksalige Plume, som havner i den ene vanskelige situasjonen etter den andre. Bringer assosiasjoner til Charlie Chaplin, eller som Agnes Ravatn hevder: "Det er snakk om Egners 'Den uheldige mannen' utan lykkeleg slutt."

Les mer om boken her.

 

 

 

Öskeny

István Örkény: Familien Tót
(1967, oversatt av Mária Lund i 1978)

En major som er lei av krigen og heller vil vie livet sitt til papirbretting. En familie som er villig til å gjøre alt for å få sønnen sin, som tjenestegjør som fenrik, hjem fra krigen i god behold. Og en postmann som ikke har hjerte til å overlevere et brev med dårlige nyheter. Slikt blir det opptrinn av, av stadig mørkere art. Ungarske István Örkény har skrevet en lang novelle, eller en kort roman, som begynner tragikomisk og ender grotesk. Les mer om boken her.





 

 



 

Kaplan

Leslie Kaplan:  Overskuddet - Fabrikken
(1982, oversatt av Hanne Ørstavik i 1998)

Saklig, presis, usentimental. Men også inderlig, underlig, suggererende. Leslie Kaplan skilder fabrikken gjennom et "man" som observerer. "Fabrikken, man går dit. Alt er der. Man går dit." Henning Bergsvåg sier i et intervju med oversetteren: "For meg ble denne boken en åpenbarelse og den ble veldig viktig i flere litterære miljøer her i Bergen. Den sa for meg: vi er fysiske, vi fins og vi er ufattelig sårbare." 

 






 

 

Stein

Gertrude Stein: Alice B. Toklas selvbiografi

 (1933, oversatt av Kari Risvik i 1977)

Cecilie Løveid sier om Gertrude Stein: "Et forferdelig usympatisk menneske, drittbortskjemt, hovmodig og frekk, men med en eventyrlig biografi og stinn av kapital." Denne såkalte selvbiografien er skrevet av Gertude Stein selv, og handler stort sett om hvor fortreffelig hun er. Samtidig utleverer hun alle sine kunstnervenner på minst flatterende måte, som Picasso, Matisse og Hemingway. Les mer om boken her.

 

 

 

 



 

 

 

 

 

Utvalget er for en stor del basert på egne preferanser, men flere tips er også hentet fra bibliotekets eminente intervju-serie, der vestlandsforfattere snakker om sine litterære favoritter.