Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.
av Mari Stokke Bakken — sist endret 2019-05-09T12:55:06+02:00
Utsolgt fra forlaget, borte fra bibliotekets skinnende hyller og luftige rom. Men dypt inne i magasinet er det hyllemeter på hyllemeter med klassikere som ikke fortjener å bli glemt.

Ingeborg Bachmann

Ingeborg Bachmann: Tredve
(1961, oversatt av Gerd Høst og Åse-Marie Nesse i 1980)

Ingeborg Bachmann kombinerer poetisk og intellektuell kraft i disse novellene om å være i sitt tredevte år, om tapt barndom, levd ungdom og en lammelse i møte med fremtidens muligheter, mål og krav. Her er ingen tydelige handlingsforløp, men de menneskeskjebnene som tegnes opp gjør et uutslettelig inntrykk. Ingeborg Bachmann presenterer sannheter ved mennesket du helst ikke vil se.

Her vi står, er verden den verste av alle verdener, og til i dag har ingen forstått den.

 

 

 

 

 

 

 

Arild Nyquist

Arild Nyquist: Dexter og Dodater
(1970)

Du vet aldri helt hva du får med Arild Nyquist, og det gjelder særlig denne tidlige korttekstsamlingen. Dexter & Dodater likner ikke på noe annet du har lest. Poesi og skjødesløshet går side om side, og ofte kan en lure på om det er det ene eller det andre. Men man blir glad og fornøyd av å lese dikter Arild og hans dexter og dodater. Midt i alt flåseriet og spilloppmakeriet, kan det dessuten være du plutselig må tørke en tåre, av ren gammeldags rørelse. 

Det er morgen.
    Jeg går til vinduet, - ser solen.
    Den gamle sol ser ned på meg i rommet.
    God dag, du gamle brennende sol, sier jeg og bukker dypt for den.
    God dag, dikter Arild, sier solen.

 

 

 

 

 

Karin Moe

Karin Moe: Kyka: Kriminell roman for ei stemma og kor/kai / 1984: Niklas Eggers aborterte skrifter
(1984)

Ikke en kriminalroman, men en kriminell roman, om den seks år gamle jenta Kyka som er vitne til et mord. I margen kan vi samtidig lese folkets stemme, sladrekoret fra menneskene på kaien. Her blir barnets og de voksnes språk stilt opp mot hverandre. Om du snur boka andre veien, kan du lese kortprosasamlingen 1984: Niklas Eggers aborterte skrifter, " ... i form av ei mannsstemme som lever taust, blakk og kåt i eit konsum & pornosamfunn, Bygde-Norge anno 1984", som Karin Moe sier selv.

Her kryr det med andre ord av litterære virkemidler, og Karin Moe er en av de som våger mest i norsk litteratur. 

Les mer om Karin Moe, og om diktsamlingen Mordatter, her.

 

 

 

 

 

 

Utvalget er for en stor del basert på egne preferanser, men flere tips er også hentet fra bibliotekets eminente intervju-serie, der vestlands-forfattere snakker om sine litterære favoritter.