Øyvind Rimbereid: Solaris korrigert (Gyldendal 2004). I dette framtidsdiktet skriver Rimbereid et siddisengelsk fra Nordsjøens dyp og overflate, et språk som synes kryptisk inntil det uttales, dets kodenøkkel er den menneskelige stemmen. Diktets tema er evig: Hva er verden, hva er mennesket, hva er tanken, hva er følelsene, og det tilsynelatende vanskelige språket fører oss helt inn i den tenkende personens indre, til leseren blir ett med tankens og sansenes stille melodi.
Jan Roar Leikvoll: Fiolinane (Samlaget 2010). Leikvoll dikter opp et landskap etter og utenfor sivilisasjonen. I hans verden er de sosiale strukturene så godt som avviklet, gjenstandene er få og språket enkelt. Dermed gjenstår bare de essensielle betingelsene, som er tidløse. Fordi forfatteren ikke kler personene ut med teknologi, men stripper dem, til bare Mennesket står tilbake, er teksten evig aktuell.
Dag Solstad: 16.07.41 (Oktober 2002). Solstad poengterer forfatterens privilegium som den som definerer tekstens sjangertilhørighet, dette er derfor en roman, selv om hovedpersonen heter Dag Solstad og opplever slikt forfatteren har opplevd. Forfatteren beskriver sin alternative, litterære identitet i en roman som hva ytre betingelser angår er knyttet til sin egen tid, men som i sitt indre uttrykker livserfaringens irrelevans når individet konfronteres med de store spørsmål i tilværelsen. Slik beskriver han trolig også mennesket anno 2110.
Om Odd W. Surén
Odd W. Surén er forfatter og fast bokanmelder i Dag og tid. Han har skrevet både romaner, noveller og essays. Les gjerne den fantastiske trilogien om Tommy Kristoffersen, som består av Dråper i havet (1998), Kometenes øyeblikk (2001), og Knuseverk (2003). I fjor kom romanen For hva det er verdt (2010).