av admin sist endret 2019-08-08T12:38:18+01:00
Den 9.oktober 2003 sendte biblioteket ut en serie spørsmål til forfattere tilknyttet vestlandet. Spørsmålene er gjengitt i kortform.

Hvordan ser arbeidsdagen din ut?

Tekstforfatter i reklamebransjen 8 - 16, forfatter 20 - midnatt.

Litt om bakgrunnen din?

Kom i kontakt med skrivingen ved tilegnelsen av det latinske alfabetet. Da jeg ikke lenger var analfabet, kunne jeg som leser oppdage litteraturen. Den store skrivegleden ble vakt ved den første skolestilen, men det var først i 15-16-årsalderen jeg begynte å skrive ting på eget initiativ.

Hvilken litterær tradisjon eller familie føler du deg beslektet med?

Føler meg egentlig ikke i slekt med noen litterær tradisjon. Men det finnes forfattere jeg har hatt større glede og utbytte av enn andre, og påvirkningene derfra er antakelig tilstedeværende i det jeg skriver. Det vitner om dumhet eller arroganse å tro man representerer noe helt nytt og unikt. Originalitetsbegrepet er sterkt overdrevet.

Hva driver deg til å skrive?

Skrivingen er både positiv og negativ. Den positive drivkraften er selve skrivegleden. Det negative er følelsen av nødvendighet eller tvang, noe man må gjøre for ikke å hensykne og bli et mutt og forferdelig utilfreds menneske. Dermed gir jo også skrivingen mening. I og for seg et paradoks, ettersom skrivetrangen ofte utspringer av en slags meningsmangel. Men det er et sisyfosarbeid. For min del skiller antakelig ikke tilstanden seg nevneverdig fra alkoholisme. Skrivetvangen er stadig tilbakevendende.

Kan du fortelle om noen store skriveopplevelser?

Jeg har en gang vært så heldig å gjennomleve en såkalt raptus, der seksti, sytti sider bare ramlet ut og falt på plass, praktisk talt uten større rettelser og bearbeidelser i etterkant. Jeg tror det hører med til sjeldenhetene. Vanligvis er det hardt arbeid, som alt ellers.

Hva betyr biografi og minne for deg i bøkene dine?

Biografi er jeg ikke så opptatt av, men jeg benytter meg noen ganger av slike elementer (både egne og andres) i det jeg skriver. Hukommelse derimot, både min egen og den kollektive, regner jeg som grunnleggende for skjønnlitteraturen.