Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Vinneren av FLYTs skrivekonkurranse for ungdom er ...

Under årets FLYT-festival ble det arrangert en skrivekonkurranse for ungdom mellom 13 - 19 år med temaet "flyt". Vinnerbidraget er nå kåret, og det ble «Han ser verre ut» av Andrea Sol Ahlstrøm.

 Les juryens begrunnelse nederst på siden.

Uten navn-10002.jpgHan ser verre ut

Av Andrea Sol Ahlstrøm

Tauet bandt henne til, men de grønne øynene var kalde som vinterhavet i nord. Reveny hadde ikke giddet å lære navnet til den femte kapteinen som hadde bundet henne fast selv om folk skygget unna når de så det arrete ansiktet, skalv når de så den gylne kroken. Lukten av saltvann hang tungt i luften, sammen med råte fra det dårlig vedlikeholdte skipet.

«Kaptein,» forsøkte den yngre piraten i rommet, «hun forstår ikke hva vi sier. Hun snakker et annet språk og ser ut om en forvirret havhest.» Reveny hadde lurt dem igjen.

«Hmph,» kapteinen dro hånden med fingre over et svart skjegg. «Så du mener vi bare skal la henne gå?» Mannen med de brede skuldrene snudde seg brått. Den yngre piraten sank innover i seg selv og bøyde hodet mot det skitne plankegulvet.

«Nei-» han ristet på hodet, «-kaptein, vi vet at Zillah er i Winslow; send noen av folka våre dit. Denne jenta kan drukne.»

Reveny holdt i tauet for ikke å advare mennene. Kapteinen stod høy og truende foran henne, men kroppen hans var vendt mot den yngre piraten som kuet i skyggen hans. Den siste mannen ville heller ikke avsløres, så han ble i skyggene hvor mennene ikke kunne se ham.

Reveny hadde fått den informasjonen hun trengte. Noe den tredje mannen kunne ikke risikere at hun formidlet den videre.

Mannen i skyggene tråkket feil. Reveny gliste. Kapteinen kastet et blikk på henne og hun dukket; skyggen angrep med flyvende kniver og knyttnever. Den yngre piraten gapte som en fisk på land før blodet rant og hodet trillet. Skyggen falt med et sverd gjennom midjen, og Reveny tok sats fra stolen hun hadde vært bundet til i fire dager. Hun gikk ned på huk og plukket opp den sorte dolken til den yngre piraten. Knærne brant når hun spant rundt og kjørte dolken inn i låret til kapteinen.

«Din lille-» gispet han før knærne hans sa hei til gulvet. Reveny sprintet opp trappene og stupte ut i det herjende grønne havet med dolken mellom tennene og blodsmak i munnen.

Hun vred det røde håret sitt når hun kom inn til kaien. Alicia og Kova ventet på Theon, baren deres hvor stanken kunne svimeslått en stor hest, men drikken var grei. Reveny spyttet saltvann og blod på den grå betongen.

«Endelig!» utbrøt Kova når hun gikk inn i den mørke baren. Han reiste seg, la armene rundt henne, og presset den skjelvende kroppen hennes mot brystet sitt. De gyllenbrune øynene saumfarte henne etter skader, men fant bare kutt og blåmerker, så han presset leppene sine mot hennes. «Takk bølgene du er tilbake.»

«Drikke?» Det var ikke egentlig et spørsmål, Celestia var sytten år og hadde jobbet med profesjonelle mordere i tre år. Hun nikket til Reveny, glad hun var tilbake, og fant frem fire krus med øl. «Kommer Weylyn?»

Kova nikket og de satte seg ned ovenfor Alicia. «Hvem ga deg det blå øyet?» spurte Reveny. Kova flettet sine varme fingre inn i Reveny sine kalde og la en arm over skuldrene hennes. Han presset henne inntil seg, som om han var redd hun skulle dra igjen.

Alicia trakk på sorte skuldre og gliste. «Adrian. Han ser verre ut.»

Celestia satte drikken på bordet og klappet Alicia på ryggen, «Å banke opp sønnen til sjefen er ikke akseptert i mange andre yrker.» Jenta med gylne krøller og myke bevegelser forsvant bak baren. Weylyn braste inn døren med sine kraftige steg og ville øyne. Han satte seg ved siden av Alicia, «Nå?»

«Zillah er i Winslow,» Reveny tok en slurk øl. «Griciva-piratene tok henne. Ingen vet om hun fremdeles er i live, eller hvor mange som vokter henne. De venter på oss.»

«I morgen,» fastslo Alicia, klar til å hente sin forlovede hjem igjen.

Kova klemte hånden til Reveny, «Jeg vet du føler deg skyldig for det som skjedde, men Zillah valgte å ofre seg for at du skulle komme deg unna. Ikke la det bli forgjeves.» 

«Ikke dø!» ropte Celestia fra baren og blunket til Weylyn, som rødmet.

 «Vi er snikmordere,» mumlet Reveny og trakk pusten dypt; Kova luktet som hjemme. «Jeg vil heller dø enn å oppleve det igjen. Livet mitt flyter ikke bedre i stormen enn deres.»

Juryens begrunnelse

I forbindelse med litteraturfestivalen FLYTs skrivekonkurranse, med temaet «flyt», fikk vi inn 25 bidrag. Vinnerens tekst skilte seg ut med sin tydelige sjanger- og språkbevissthet. Forfatteren skriver ungdomsfantasy, en sjanger der spenning og poengterte replikker er viktige elementer. Selv om teksten ser ut til å være del av et større arbeid, og sånn sett ikke er en avsluttet helhet, var juryen samstemte om at det vi fikk lese var overbevisende og fengende, og dessuten imponerende skrevet av en så ung forfatterspire. Utdraget handler om en gjeng snikmordere, og foregår først på et sjørøverskip, deretter på en bar. Det byr på overraskende, egenartete formuleringer, som "hun (...) ser ut som en forvirret havhest" og "knærne brant når hun spant rundt", og dialogen er effektivt og godt turnert. Vi likte også tittelen godt, fordi den viser at skribenten har selvtillit nok til ikke å kalle teksten noe som røper altfor mye, men som likevel tiltrakk oss med en catchy underlighet. Dette er et forfattertalent vi gjerne hører mer fra.

Vinneren av konkurransen er «Han ser verre ut» av Andrea Sol Ahlstrøm. Gratulerer!  

Juryen bestod av Henning H. Bergsvåg, Katrine Heiberg og Ellisiv Solberg.