Logg inn





Glemt passord?   Registrer deg her.

Adèle X 3

Adèle Haenel er en av verdens hotteste skuespillere akkurat nå.

©Matias Indjic/UniFrance

Av Vibeke Garrod. Publisert: 26.05-20

Har du hørt om kvinnen som reiste seg opp under årets César-utdeling (Frankrikes svar på Oscar) og forlot salen i protest?

Hun ropte ut mot at Roman Polanski ble tildelt César for beste regissør. Han har den siste tiden fått en rekke voldtektsanklager mot seg i kjølvannet av #MeToo, samtidig som han aldri kan flykte fra saken fra 1978 der han innrømmet voldtekt av en 13 år gammel jente i USA. I Frankrike er Adèle Haenel et viktig navn for fenomenet #MeToo, i 2019 stod hun frem og fortalte om overgrep hun ble utsatt for som ung skuespiller av regissøren Christophe Ruggia. Det krever mot og styrke å stå opp mot det etablerte, rettssystemet, og et mannsdominert filmmiljø, men Haenel viser oss veien. 

La oss se litt på tre filmer vi har med henne her i samlingen vår.

Les Combattants

Debutfilm fra Thomas Cailley, en fransk regissør og manusforfatter. Filmen vant en rekke priser, blant annet César for beste debutfilm i 2015, og Haenel vant prisen for beste skuespiller på tre ulike filmfestivaler. Den norske tittelen på filmen er De kjempende, og det er en kamp for overlevelse det er snakk om, når apokalypsen setter inn. Den unge jenta Madeleine trener hardt for å bli med på en sommercamp i forsvaret. Svømming med ryggsekk full av murstein og drikking av rå fisk som er knust i blenderen på kjøkkenet er små grep Madeleine gjør for å forberede seg på å møte verdens undergang. Hun blir kjent med den unge snekkeren Arnaud, som blir forelsket i Madeleine og dermed dukker opp på samme sommercamp. Det blir ikke helt som de to forventet i forsvaret, og snart dropper Madeleine og Arnaud ut og finner sine egne metoder for sitt overlevelsesprosjekt.

Filmen er vakkert fotografert, og det er nydelige franske landskap vi ser. Jeg fikk også mer og mer sansen for fransk språk da jeg så filmen, og kjente hvor trøtt og lei jeg egentlig er av det sedvanlige amerikanske og engelske idiom. Musikken som brukes i filmen er forfriskende og tilfører en kraftfull stemning.

Dette er en feelgood-film som det ikke går tretten av på dusinet.

 

Portrett av en kvinne i flammer

Umulig kjærlighet; i den finnes både sterk lidenskap og voldsom smerte. Rasjonalitet kan sjelden temme følelser, noe vi ser i denne vakre filmen. Det er et storslagent kammerspill vi blir vitne til, hensatt til en forblåst øy utenfor Bretagne på 1700-tallet. Den unge adelskvinnen Hèloïse skal giftes bort til en Milaneser, en mann hun aldri har truffet. Det skal males et portrett av henne, slik at han kan se henne før de gifter seg. Men Hèloïse motsetter seg dette, slik hun også motsetter seg ekteskapet. Hennes søster kastet seg utfor en klippe for å unngå samme skjebne. Til øya kommer malerinnen Marianne, som skal gi seg ut for å være selskapsdame, mens hun i skjul skal få laget det viktige portrettet. Marianne og Hèloïse utvikler et vennskap, og etter hvert finner de utløp for sin trang til frihet og autentisk kjærlighet hos hverandre. 

Regissøren Celine Sciamma har laget en emosjonelt rørende film, som bruker mange flotte virkemidler for å gripe oss. Scenografien er enkel, men allikevel overveldende. Fraværet av pompøs musikk som skal styre oss i en emosjonell retning, er befriende. Her er kun noen enkle toner, men som allikevel har stor betydning for fortellingen. Filmen er utrolig estetisk, for eksempel bruken av ulike lyder; kullstift som skraper mot papiret når Marianne tegner, hæler som klaprer mot det harde steingulvet, bølgene som dundrer mot klippene i det blendende landskapet. 

Filmen setter seg fast sjelen, og jeg har allerede bestemt meg for å se den på nytt i en ikke altfor fjern fremtid.

 

Kvinne. Ukjent

Her er en film laget av de belgiske brødrene Jean-Pierre og Luc Dardenne fra 2016. Filmen handler om den unge ambisiøse legen Jenny Davin, som jobber på en liten offentlig klinikk i Liège. Hun er på vei til å klatre på rangstigen med en ny jobb i sikte på en større privatklinikk. Det er en av de siste kveldene på jobb, og alt kjører og går som det pleier. Men så ringer det på døra på klinikken, og plutselig tar livet en ny vending. 

Denne filmen likte jeg godt. Den har en rolig og litt kjølig atmosfære, hvor legens kontrollerte følelser settes i kontrast til det moralske dilemmaet som oppstår. Haenel fanger godt denne ambivalensen mellom å være rasjonell og holde hodet kaldt, samtidig som følelsene og sympatien bryter gjennom det stoiske ytre. En engasjerende film som gir meg lyst til å sjekke ut flere Dardenne-filmer.